Den 30. mai kom Samfunnsbedriftene og forhandlingssammenslutningene til enighet i oppgjøret for Energiavtale I og Energiavtale II. Da dette var et mellomoppgjør, ble det kun forhandlet om lønn.

- Resultatet for dette oppgjøret følger frontfaget, og er dermed på linje med sammenlignbare tariffområder, sier Barbro Noss. 

Det gis et generelt tillegg på kr. 27. 000,- med virkning fra 1. juli 2023.

Minstelønnssatsene økes tilsvarende, med virkning fra 1. juli 2023.  

Overordnet vakttillegg økes fra minimum kr. 480,- pr. vaktdøgn til minimum kr. 500,-.

Underordnet vakttillegg økes fra minimum kr. 290,- pr. vaktdøgn til minimum kr. 310,-.

For de ansatte som er på Energiavtale II, skjer forhandlingene lokalt. Les mer om resultatet i faktaboksen. 

- Vi mener dette resultatet bidrar til at energibedriftene kan ha en bærekraftig lønnsutvikling. Det har vært konstruktive forhandlinger i et godt forhandlingsklima.

I faktaboksen finner du vedleggene til protokollen med resultatene og de nye satsene. 

Samfunnsbedriftene orienterer energimedlemmene om forhandlingsresultatet på et webinar 1. juni kl. 10. Her orienterer vi også om de forestående lokale forhandlingene. 

Daglige ledere/direktører får en e-post med invitasjon samt et informasjonsskriv om hvordan resultatet skal iverksettes ute i bedriftene. 

Partene har en frist på 20. juni for å godkjenne resultatet.

Energiavtale I og Energiavtale II gjelder nettselskaper, kraftprodusenter og bredbåndsselskaper. 

Nåværende tariffperiode er 1. juni 2022 – 31. mai 2024.

Vedlegg til protokollen for Energiavtale I

Vedlegg til protokollen for Energiavtale II

Energiavtale I er inngått med EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Delta og Para.

Energiavtale II er inngått med NITO, Tekna, Econa, Det Norske Maskinistforbund, Norges Juristforbund, Akademikerforbundet og Lederne.

Relevant statistikk for energioppgjøret 2023

Energiforhandlingene 2023 - relevant statistikk

Enighet i energioppgjøret 2023

Mellomoppgjøret om Energiavtale I og Energiavtale II

Årets forhandlinger er et mellomoppgjør der det kun forhandles om lønn. Fristen for at partene skal komme til enighet er natt til 1. juni. 

Dersom partene ikke kommer til enighet innen fristen, går oppgjøret til mekling. 

Alle daglige ledere/direktører vil etter oppgjøret få en epost med invitasjon til et webinar 1. juni kl. 10.00. Der vil vi informere om resultatet av forhandlingene.

Begge energiavtalene gjelder nettselskaper, kraftprodusenter og bredbåndsselskaper. 

Lønnsoppgjøret for energibedriftene er i gang

Mellomoppgjøret 2023

Oppgjøret går nå til endelig avgjørelse i sentral nemnd, sannsynligvis en gang i løpet av høsten. Leder av nemnda oppnevnes av Riksmegler. 

Dette var andre forhandlingsrunde, da kompliserte spørsmål om blant annet arbeidstid og vakt gjorde at forhandlingene ble satt på pause i desember 2022.

 Brudd i forhandlingene om Brannavtalen

Årets lønnsoppgjør for frontfagene mellom NHO og LO/YS ble sparket i gang 27. mars. Det var varslet vanskelige forhandlinger, og partene stod langt fra hverandre.

Allerede 30. mars var bruddet en realitet. Nå blir det mekling rett over påske. Når man ikke frem i meklingen, kan det bli streik fra 16. april.

Kommer partene til enighet i meklingen, vil lønnsoppgjørene i andre områder gå som normalt. Blir det streik, kan det få følger for når oppgjørene for Samfunnsbedriftenes medlemmer kan gå av stabelen.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at man kun forhandler om lønn. Men den høye prisveksten og fjorårets reallønnsnedgang skaper et utfordrende utgangspunkt.

Forhandlingene for Hovedtariffavtalen er planlagt med forhandlingsfrist midnatt 

For Bedriftsavtalen er det satt av forhandlingsdatoer 

For energiavtalene er det satt av forhandlinger 

Brudd i frontfagsforhandlingene

Tariff-forhandlinger 2023

Lønns- og personalstatistikk for energisektoren per 1. desember 2022

BEKS-rapport 2023

 er inngått mellom Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift) og EL&IT, Fagforbundet, Delta og Parat.

 er inngått mellom Samfunnsbedriftene og Nito, Tekna, Econa, Norges Juristforbund, Akademikerforbundet, Lederne og Det norske maskinistforbund.

Dagens avtaler gjelder for perioden 01.06.2022–31.05.2024.

Energiavtale I & II

 regulerer forhandlingsordningen og gjelder alle

 er kun for kommuner og kommunale foretak (KF-er)

Hovedavtalen gjelder i perioden 01.01.2022–31.12.2023. 

Bestill trykt versjon av Hovedavtalen hos Kommuneforlaget

Hovedavtalen

Samfunnsbedriftene representerer bedriftene når Hovedtariffavtalen revideres. Alt om pensjon er tatt ut av Hovedtariffavtalen og lagt inn i Særavtale om pensjonsordninger (SGS 2020). 

Dagens avtale gjelder for perioden 1.5.2022–30.4.2024.

Last ned Særavtalen om pensjonsordninger (SGS 2020)

Hovedtariffavtalen

Avtalen gjelder våre medlemsbedrifter innen bransjene:

Havner (som er selvstendige rettssubjekter)

Avtalen gjelder for perioden 01.05.2022–30.04.2024.

Bedriftsavtalen

«Det er kompliserte spørsmål om blant annet arbeidstid og vakt, som må utredes nærmere». Det skriver KS på sine nettsider om hvorfor partene til brannavtalen (SFS 2404: Brann- og redningstjeneste) har valgt å utsette forhandlingene.

Brannavtalen regulerer lønns- og arbeidsforhold for beredskaps- og innsatsstyrken innen brann og redning.

Den nåværende brannavtalen skal i utgangspunktet gjelde for perioden 1. januar 2021 til 31. desember 2022. Denne avtalen vil nå gjelde videre inntil partene har inngått ny avtale.

Brannavtale-forhandlingene er utsatt til april 2023

SFS 2404: Brann- og redningstjeneste

Denne særavtalen er inngått mellom KS og LO Kommune, YS Kommune, Unio, Akademikerne Kommune samt Folkehøgskoleforbundet.

Særavtale SGS 1002 Arbeidsstøy og musikkinstrumenter

Særavtale om arbeidsstøy og musikkinstrumenter

SGS 1002 for 2021-2025

- Vi lever i en usikker tid. Energiutfordringer, krig i Europa og en varslet dyrtid utgjør bakteppet for dette tariffoppgjøret. Ikke minst derfor er jeg glad for at vi kom til enighet innenfor en ansvarlig økonomisk ramme, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

- Jeg er fornøyd med at vi har klart å utvikle energiavtalene våre med tema som er aktuelle i tiden, sier forhandlingssjef Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

Energiavtale I og II er tariffavtaler for rundt 150 energibedrifter og bredbåndsbedrifter knyttet til Samfunnsbedriftene. Årets forhandlinger var et såkalt hovedoppgjør. Derfor ble det både forhandlet om lønn og bestemmelsene i avtalen.

Ansatte i Energiavtale I fikk et generelt tillegg på kr. 10.900 kroner. Tilleggene skal gis med virkning fra 1. juli 2022.

I tillegg blir det økning av minstelønnssatsene i Energiavtale I. De nye satsene finner du i denne tabellen:

For Energiavtale I er det enighet om å kompensere overordnet vakt med minimum 480 kroner per vaktdøgn. Underordnet vakt skal kompenseres med minimum 290 per vaktdøgn. For begge typer vakt kan tillitsvalgte forhandle frem høyere satser lokalt.

Fra og med neste år skal denne kronesatsen justeres automatisk. Den skal økes med gjennomsnittlig lønnsvekst over de siste tre årene.

- Energibransjen er i sterk endring. Elektrifiseringen av samfunnet og den teknologiske utviklingen er drivere. Og da må energiselskapene ha rett kompetanse, sier forhandlingssjef Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

- Hovedavtalens avsnitt om kompetanseutvikling er nå tatt inn i selve tariffavtalen. Det er også tatt inn et punkt om stillingskoder: Videreutdanning som er gjennomført etter avtale, vil gi opprykk til en relevant stillingskode. Dette skal skje i tråd med lokal kompetanseutviklingsplan.

- Vi tror en økt oppmerksomhet om betydningen av kompetanse kan bidra til at bedriftene får tak i riktig arbeidskraft for å kunne utføre samfunnsoppdraget de er satt til, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Både Energiavtale I og Energiavtale II har nå fått en egen bestemmelse om bærekraft og klima. Her anbefales det at partene lokalt kommer sammen jevnlig for å drøfte hvordan man kan fremme FNs bærekraftsmål og finne tiltak som bedrer bedriftens klimapåvirkning.

Aktuelle tema kan være transportordninger, arbeidsrutiner, avfallshåndtering, energibruk, reiser til og fra jobb samt bærekraftige innkjøp.

Det er også tatt inn et avsnitt om databriller i tariffavtalene. Kravet her er at en arbeidstaker har et dokumentert behov for databrille for å utføre jobben sin. Da skal arbeidsgiver dekke dokumenterte utgifter til synsundersøkelse og databrille «med rimelig og funksjonell innfatning».

Teknologi som gjør arbeidstakere tilgjengelige, kan utfordre skillet mellom arbeidstid og fritid. Derfor er det tatt inn et punkt om at partene lokalt skal drøfte bruken av slik teknologi. Drøftelsene skal blant annet ta for seg hva arbeidsgiver forventer og hvordan teknologien benyttes.

Bestemmelsene om pensjon har ikke endret seg. Det nye er at formuleringer om pensjon nå tas ut av tariffavtalen. Bestemmelsene skal heretter reguleres i den til enhver tid gjeldende særavtalen om pensjonsordninger (SGS 2020).

Det er også enighet om å tilrettelegge for at seniorer skal stå lengre i arbeid. Arbeidsgiver skal drøfte tiltak med de tillitsvalgte, og avtale inngås med arbeidstakeren. Medarbeidersamtaler er en god arena for å drøfte slike tiltak med den enkelte ansatte.

- Det er viktig at lønnsvilkår, arbeidsvilkår og kompetanse sammen kan løfte energibedriftene og bidra til at de kan utføre sine oppgaver på en god måte, avslutter administrerende direktør Øivind Brevik.

Partene har frist til 19. oktober med å godkjenne forhandlingsresultatet.

Samfunnsbedriftene kommer tilbake til våre medlemmer med ytterligere informasjon om oppgjøret.

Protokoller og kontaktpersoner finner du i boksen til høyre.

Protokoll og vedlegg til protokoll for Energiavtale I

Protokoll og vedlegg til protokoll for Energiavtale II

Energiavtale I er inngått mellom Samfunnsbedriftene og EL&IT, Fagforbundet, Delta og Parat. 

Energiavtale II er inngått mellom Samfunnsbedriftene og Nito, Tekna, Econa, Norges Juristforbund, Akademikerforbundet, Lederne og Det norske maskinistforbund.

, forhandlingsdirektør
Mobil: 402 36 492



, direktør Samfunnsbedriftene
Mobil: 480 09 337

Forhandlingsløsning mellom partene i energioppgjøret 2022

Energiavtale I & II 2022 - 2024:

gjelder alle bedriftene og regulerer forhandlingsordningen og samarbeid.

 gjelder bedrifter innen avfall, IKT, næring/eiendom, parkering, revisjon, vann og avløp og Biblioteksentralen. 

 gjelder våre øvrige medlemsbedrifter som ikke er knyttet til Bedriftsavtalen eller energiavtalene.

Tariffavtaler

Alle de berørte organisasjonene har nå godtatt forhandlingsresultatet fra årets hovedtariffoppgjør for Bedriftsavtalen.

Dette forhandlingsresultatet gjelder bedriftene som er tilknyttet Bedriftsavtalen, eller «Hovedtariffavtalen for selvstendige bedrifter i kommunal sektor». Om du er usikker på om din bedrift følger denne tariffavtalen, kan du lese mer i faktaboksen.


Les mer om forhandlingsresultatet: Enighet i forhandlingene om Bedriftsavtalen

Du kan lese mer om hvordan oppgjøret skal iverksettes i e-posten som Frode B. Nilssen sendte den 15. juni til daglige ledere i bedriftene som følger Bedriftsavtalen.

Bedriftsavtalen eller "Hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter" gjelder våre medlemsbedrifter innen bransjene:

Bedriftsavtaleoppgjøret er godkjent av partene

Bedriftsavtalen 2022-2024

Resultatet fra årets hovedtariffoppgjør skal nå settes ut i livet i bedriftene som følger Hovedtariffavtalen. Det gjelder for medlemmer av alle organisasjoner som har vedtatt forslaget til ny hovedtariffavtale (HTA), samt for uorganiserte.

Alle arbeidstakerorganisasjonene, bortsett fra Utdanningsforbundet (UDF), Skolenes landsforbund (SL) og Norsk Lektorlag (NLL), har vedtatt forslaget til ny HTA. De tre nevnte forbundene er i streik.

B-rundskrivet omtaler både sentrale lønnsendringer i 2022 og 2023 og endringer i Hovedtariffavtalen. Som ved tidligere lønnsoppgjør varierer lønnstilleggenes størrelse med ansiennitet og stillingsgruppe.

Det er ikke avsatt pott til lokale forhandlinger etter HTA kapittel 4.2.1 i 2022. Lokale forhandlinger etter HTA kapittel 3.4 og kapittel 5 bør gjennomføres i tidsrommet mellom 1. mai og 1. oktober.

Endringene i Hovedtariffavtalen gjelder blant annet bestemmelser om lønnsansiennitet, midlertidige ansettelser, lørdags- og søndagstillegg, kvelds- og nattillegg, amming, seniorpolitikk og lederavlønning.

KS sendte ut B-rundskrivet til alle aktuelle virksomheter den 29. juni. HTA for perioden 1.5.2022-30.4.2024 vil bli redigert så snart som mulig, og gjort elektronisk tilgjengelig på 

Slik iverksetter du Hovedtariffoppgjøret 2022:

Lønnsøkning og endringer for bedrifter som følger Hovedtariffavtalen

B-rundskriv nr. 4-2022 om iverksetting av Hovedtariffoppgjøret 2022

- Vi er svært fornøyde med at vi endelig har fått de selvstendige havnene over på Bedriftsavtalen. Dette er noe vi har jobbet for i lang tid, sier forhandlingsdirektør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

Og timingen for dette skiftet er god. Mange havner er for tiden inne i en spennende og dynamisk utvikling. Derfor trenger de et mer hensiktsmessig avtaleverk som er tilpasset bedrifter.

- For en lang rekke steder er havnen «navet» i den nye og bærekraftige industrien som vokser frem langs kysten. I tillegg skal de videreutvikle sine tjenester til både næringslivet og innbyggerne, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

- Ambisjonene er høye i mange steder – både hos ledelsen, hos de folkevalgte og hos befolkningen. Når havnene nå skal svare på disse forventningene, er de etter mitt syn bedre tjent med å være på Bedriftsavtalen.

- Det er langt fra slik at vi i Samfunnsbedriftene og våre forhandlingsmotparter bare har motstridende interesser. På mange måter sitter vi i samme båt når vi forhandler om lønn og arbeidsvilkår, sier Noss.

- Nå vet vi at kampen om kompetent arbeidskraft er i ferd med å stramme seg til. Og her har vi blinket ut et felles satsingsområde.

- I «bedriftsoppgjøret» fikk vi på plass bestemmelser som setter fokus på å utvikle kompetanse ute i våre medlemsbedrifter. Det kan nå også komme de selvstendige havnene til gode.

- Det er selvfølgelig heller ikke sånn at vi løser alle utfordringer for de selvstendige havnene ved å få dem over på Bedriftsavtalen, sier Gammelsæter. - Men med et avtaleverk som er mer fremtidsrettet, kan de lettere håndtere sine behov.

Les også: Enighet i forhandlingene om Bedriftsavtalen

Havner som er selvstendige får et bedre avtaleverk

Havner som er IKS og AS skal følge Bedriftsavtalen 2022-2024

Lønnsoppgjøret for kommunene er nå godkjent av partene.

Hovedtariffoppgjøret 2022 er godkjent av partene

Hovedtariffavtalen 2022-2024:

Det var godt innen fristens utløp 9. juni at partene kom til enighet i hovedoppgjøret om Bedriftsavtalen.

- Vi er svært fornøyde med at vi har fått en hensiktsmessig utvikling av Bedriftsavtalen, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

- Det er viktig at både lønnsvilkår, arbeidsvilkår og kompetanseløft bidrar til at bedriftene kan utføre sine oppgaver på en god måte.

Med et lønnspåslag på 3,84 prosent, landet oppgjøret litt utenfor rammen på 3,7 prosent som ble satt av konkurranseutsatt industri – det såkalte frontfaget.

Dette forhandlingsresultatet gjelder bedriftene som alt følger Bedriftsavtalen samt havner som er selvstendige rettssubjekt. (Se faktaboks).

Det var Samfunnsbedriftene og forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Akademikerne, YS kommune og Unio, som den 9. juni kom til enighet om Bedriftsavtalen som skal gjelde frem til 2024.

Årets forhandlinger var et såkalt hovedoppgjør. Derfor ble det forhandlet om mange av bestemmelsene i avtalen, og ikke bare lønn.

- Vi har nå fått på plass et system som gir en jevnere lønnsutvikling for de ansatte. Ved å fjerne noen av de uheldige utslagene i det gamle systemet, kan vi få en mer fornuftig lønnsutvikling i den enkelte bedrift, sier forhandlingsdirektør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

- I tillegg til generelle lønnstillegg for ansatte med garantilønn på mellom kr. 12.000 og kr. 14.000, ble partene enige om å sette av en pott på 1,0 prosent for lokale forhandlinger.

En annen nyhet med dette nye lønnssystemet er at man nå for arbeidstakerne i gruppe 1 kun skal forhandle om fordelingen av den lokale potten, og ikke selve størrelsen på den lokale potten.

Ved uenighet i slike lokale forhandlinger, kan partene lokalt løfte tvisten til avgjørelse sentralt. I praksis er det da Samfunnsbedriftene og den aktuelle arbeidstakerorganisasjonen som må komme til enighet.

Samfunnsbedriftene vil raskt komme tilbake til våre medlemmer med både informasjon om resultatet og tilbud om opplæring og praktiske råd om endringene samt hvordan det lokale oppgjøret skal gjennomføres.

- Jeg er også fornøyd med at vi fikk på plass bestemmelser som legger til rette for økt kompetanse ute i våre medlemsbedrifter, fortsetter Noss.

-«Kampen» om kompetent arbeidskraft er i ferd med å stramme seg til. Det vet vi både gjennom spørreundersøkelser blant våre medlemmer og fra prognoser for arbeidsmarkedet.

- Vi tror en økt oppmerksomhet om betydningen av kompetanse kan bidra til at bedriftene får tak i riktig arbeidskraft for å kunne utføre samfunnsoppdraget de er satt til.

- En tredje ting som jeg vil fremheve, er at de havnene som er selvstendige rettssubjekter nå skal følge Bedriftsavtalen. Dette er en ønsket og naturlig utvikling, som vi har arbeidet for lenge.

-Disse havnene må i stor grad forholde seg til at de er i en konkurransesituasjon. Det er derfor svært gledelig at vi nå kan tilby dem et avtaleverk som bedre møter deres behov.

Samfunnsbedriftene vil følge opp med grundig informasjon til de berørte havnene slik at de er innforstått med hva endringene vil bety for dem på det praktiske plan.

Enighet i forhandlingene om Bedriftsavtalen

Bedriftsavtalen 2022-2024:

- Dette var et krevende hovedoppgjør. Derfor må en si seg fornøyd med at en til slutt kom til enighet med forhandlingssammenslutningene, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Samfunnsbedriftene deltok i KS' forhandlingsdelegasjon for å sikre interessene til våre medlemsbedrifter.

- Resultatet tar hensyn til usikkerheten rundt utviklingen i norsk økonomi. Det er et bidrag til at medlemmene kan konkurrere om arbeidskraften de trenger i et stadig strammere arbeidsmarked.

Med en generell lønnsøkning på 3,8 prosent landet hovedtariffoppgjøret litt utenfor rammen på 3,7 prosent som ble satt av konkurranseutsatt industri – det såkalte frontfaget.

Forhandlingsresultatet gjelder kun bedriftene som er tilknyttet Hovedtariffavtalen (HTA). Om du er usikker på hvilken tariffavtale din bedrift følger, kan du lese mer i boksen oppe til høyre.

Økt godtgjøring for turnusarbeid helg, kveld og natt. Dette gjennomføres fra 1. januar 2023.

Høyere startlønn for nyutdannede arbeidstakere med fag- eller høyskoleutdanning. All arbeidserfaring vil inngå i ansienniteten. Derfor fjernes de to laveste trinnene, og startlønnen blir det som i dag tilsvarer fire års ansiennitet.

Nyutdannede med fem års utdanning får en startlønn på minst 563.800 kroner.

Nyutdannede med tre års utdanning får en startlønn på minst 459.100 kroner.

Tydeligere formuleringer om at ansatte skal få lønnsmessig uttelling for relevant etter- og videreutdanning.

- Vi lever i en tid med en viss usikkerhet om den økonomiske utviklingen. Ikke minst derfor er det bra at oppgjøret ble landet på en helhetlig og ansvarlig måte, sier Brevik.

Enighet om Hovedtariffavtalen 

Hovedtariffavtalen (HTA) 2022-2024:

BEKS-rapport 2022

Lønns- og personalstatistikk for arbeidstakere i energisektoren per 1. desember 2021

Rapport fra beregningsutvalget for energiverk i Samfunnsbedriftenes tariffområde (BEKS) for 2022

(OBS! Tabell 9, med tall fra det enkelte energiselskap, er fjernet fra denne versjonen.)

Dersom du har problemer med å logge inn, kan du sende e-post til 

Energiforhandlingene 2022 - relevant statistikk

Energiavtale I & II 2022 - 2024;

Årets tariffoppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Det innebærer at hele avtalen er oppe til revidering. KS og Samfunnsbedriftene forhandler med kommunesammenslutningene i LO, Unio, YS og Akademikerne.

Oppgjøret skal gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som gir en lønnsvekst på linje med sammenlignbare tariffområder.

Dersom partene ikke blir enige innen fristen natt til 1. mai, går tariffoppgjøret til Riksmekleren. Om mekling ikke fører fram innen en frist i slutten av mai, kan det bli streik.

I faktaboksen ser du kalenderen for dette oppgjøret om hovedtariffavtalen. 

Kommuneoppgjøret 2022 er i gang

Tariff-forhandlinger om hovedtariffavtalen

Samfunnsbedriftene valgte før jul i fjor å sette ned et forhandlingsutvalg som skal følge både forberedelser og forhandlinger til tariffoppgjørene i 2022 og 2023.

Utvalget hadde sitt første møte med forhandlingsdelegasjonen fra administrasjonen i Samfunnsbedriftene den 21. januar, og er godt i gang med forberedelsene til vårens forhandlinger.

- Det var et godt første møte. I administrasjonen ser vi fram til å kunne trekke veksler på den gode kompetansen forhandlingsutvalget sitter med i arbeidet med å få til et lønnsoppgjør bedriftene er tjent med, samt eventuelle endringer i tariffavtalene som bedriftene har behov for, sier forhandlingsdirektør Barbro Noss.

Oppgjøret i 2022 er et hovedoppgjør. Det betyr at vi både skal forhandle om lønnstillegg, og om eventuelle endringer i Energiavtale I og II.

Ta gjerne kontakt med medlemmene i forhandlingsutvalget (se faktaboks) eller med Barbro Noss dersom dere har innspill om behov for endringer i tariffavtalen.

Det er lagt opp til reforhandling av energiavtalene siste uken i mai. Før vi kommer så langt, skal en hel del andre brikker falle på plass.

Først kommer den foreløpige rapporten fra TBU (Tekniske Beregningsutvalg). TBU beregner lønns- og inntektsutviklingen, prisutvikling, utvikling i konkuranseevnen, samt utvikling i internasjonal og norsk økonomi.

Neste steg blir oppgjøret for konkurranseutsatt industri – det såkalte «frontfaget». Resultatet fra dette oppgjøret danner en norm for de etterfølgende oppgjørene.

I etterkant av Frontfag-resultatet begynner forhandlingene for alle andre områder, stat og kommune, energibedrifter osv.

Sist, men ikke minst, kommer det lokale oppgjøret der bedriftene forhandler med bedriftens tillitsvalgte. Mens arbeidstakere som følger Energiavtale I kan få uttelling både i oppgjøret sentralt og lokalt, får arbeidstakerne på Energiavtale II all sin lønn avgjort lokalt.

I det lokale oppgjøret tas det utgangspunkt i handlingsrommet internt i den enkelte bedrift, bedriftens økonomiske forhold. Lønn fastsettes med utgangspunkt i en framforhandlet lokal ramme og basert på kriteriene i bedriftenes lønnssystem.

Her er utvalget som forhandler på vegne av Samfunnsbedriftene:

Ta gjerne kontakt med medlemmene i forhandlingsutvalget eller med 

 dersom dere har innspill om behov for endringer i tariffavtalen.

Vårens lønnsforhandlinger – forberedelsene er i gang

Energiforhandlingene 2022:

Samfunnsbedriftene kom den 7. juni til enighet med arbeidstakerorganisasjonene i mellomoppgjøret for Energiavtale I og II 2020–2022.

Forhandlingsresultatet for Energiavtale I er nå vedtatt av EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Delta og Parat. Forhandlingsresultatet for Energiavtale II er nå vedtatt av NITO, Tekna, Econa, Det Norske Maskinistforbund, Norges Juristforbund, Akademikerforbundet og Lederne.

Energiavtale I og II regulerer bestemmelser om lønn og diverse tillegg for de litt over 150 energibedriftene som er knyttet til Samfunnsbedriftene.

Spørsmål om oppgjøret kan rettes til forhandlingsleder 

Energioppgjøret for 2021 er nå vedtatt

Energiavtale I & II 2020-2022:

Samfunnsbedriftene ble 7. juni enige med arbeidstakerorganisasjonene om hvilke lønnstillegg som skal gis i Energiavtale I. I tillegg er det enighet om å nedsette et partsammensatt utvalg for å jobbe med kompetanseutvikling. Her deltar partene både i Energiavtale I og II.

- Partene ble enige i god tid før fristens utløp, og det er jeg fornøyd med, sier forhandlingsleder Barbro Noss. - Det var et godt forhandlingsklima og vi opplevde motpartene som konstruktive. Årets tarifforhandlinger var et mellomoppgjør der det kun ble forhandlet om lønnstillegg.

Det ble gitt økning i minstelønninger på 3% og et generelt tillegg på kr. 10 300 til alle på Energiavtale I. Oppgjøret har en ramme på 2,8%.

#tariffavtaler

Enighet i energioppgjøret 2023

Lønnsoppgjøret for energibedriftene er i gang

Brudd i forhandlingene om Brannavtalen

Brudd i frontfagsforhandlingene

Energiforhandlingene 2023 - relevant statistikk

BEKS-rapport 2023

Energiavtale I & II

Hovedavtalen

Hovedtariffavtalen

Bedriftsavtalen

Brannavtale-forhandlingene er utsatt til april 2023

Særavtale om arbeidsstøy og musikkinstrumenter

Forhandlingsløsning mellom partene i energioppgjøret 2022

Tariffavtaler

Bedriftsavtaleoppgjøret er godkjent av partene

Lønnsøkning og endringer for bedrifter som følger Hovedtariffavtalen

Havner som er selvstendige får et bedre avtaleverk

Hovedtariffoppgjøret 2022 er godkjent av partene

Enighet i forhandlingene om Bedriftsavtalen

Enighet om Hovedtariffavtalen

BEKS-rapport 2022

Energiforhandlingene 2022 - relevant statistikk

Kommuneoppgjøret 2022 er i gang

Vårens lønnsforhandlinger – forberedelsene er i gang

Energioppgjøret for 2021 er nå vedtatt

Energiforhandlingene 2021 - partene er enige

Enighet om særavtale for brann og redning

Særavtale om pensjonsordninger 16.9.2020–31.12.2021

Slik skal "risikobeløpet" justeres fra 1. januar 2021

Særavtale for barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager

Har ansatte krav på matpenger når de jobber overtid?

Reiseregulativet

Legevaktavtalen

Brannavtalen

Betaling for slukningshjelp og redningsaksjoner

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!