Brannavtalen er en sentral særavtale som er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 10-12 (4) og Hovedavtalen del A § 4-3. Hovedtariffavtalens (HTA) bestemmelser gjelder med mindre annet er regulert i Brannavtalen.

Last ned: «Brannavtalen» (SFS 2404 Brann- og redningstjeneste) 

Dette er avtalen for perioden 1. januar 2023 – 31. desember 2024. Da forhandlingene om neste avtaleperiode er utsatt, gjelder den inntil videre.

Les også: Slik skal risikotillegget justeres fra 1. januar 2025

Les også: Betaling for slukningshjelp og redningsaksjoner

Brannavtalen

SFS 2404 Brann- og redningstjeneste

 er inngått mellom Samfunnsbedriftene og EL&IT, Fagforbundet, Delta og Parat.

 er inngått mellom Samfunnsbedriftene og Nito, Tekna, Econa, Norges Juristforbund, Akademikerforbundet, Lederne og Det norske maskinistforbund.

Dagens avtaler gjelder for perioden 1. juni 2024–31. mai 2026.

Energiavtale I & II

Tariffavtale 2024–2026

Bedriftsavtalen, eller «Hovedtariffavtale for selvstendige bedrifter i kommunal sektor», gjelder for våre medlemsbedrifter innen bransjene:

Havner (som er selvstendige rettssubjekter)

Avtalen gjelder for perioden gjelder fra 1. mai 2024–30. april 2026.

Bedriftsavtalen

Tariffavtale for 2024–2026

Alle de berørte organisasjonene har nå godtatt forhandlingsresultatet fra årets hovedtariffoppgjør for Energiavtale I og Energiavtale II. 

Dette forhandlingsresultatet gjelder bedriftene som er tilknyttet energiavtalene. Om du er usikker på om din bedrift følger denne tariffavtalen, kan du lese mer i faktaboksen.

Du kan også lese mer om hvordan oppgjøret skal iverksettes i e-posten som Frode B. Nilssen sendte den 4. juni til daglige ledere i bedriftene som følger energiavtalene.

Energiavtale I og Energiavtale II gjelder for bedrifter som er selvstendige rettssubjekter innen: 

Oppgjøret om energiavtalene er godkjent av partene

Energiavtale I & II 2024-2026

Alle som har deltatt i uravstemningen, har stemt ja til forhandlingsresultatet som partene ble enige om 1. mai.

Dette forhandlingsresultatet gjelder bedriftene som er tilknyttet Hovedtariffavtalen. Om du er usikker på om din bedrift følger denne tariffavtalen, kan du lese mer i faktaboksen. 

Her kan du lese mer om forhandlingsresultatet: 

Forhandlingsløsning om hovedtariffavtalen

Alle virksomheter som følger avtalen, skal den 5. juni ha mottatt et B-rundskriv (B/6-2024) fra KS. Her kan du lese mer om hvordan forhandlingsresultatet skal iverksettes.

Det omtaler blant annet lønnsendringene per 1. mai 2024 og avtalte endringer i hovedtariffavtalen.

Hovedtariffoppgjøret 2024 - iverksetting og kommentarer

Hovedtariffavtalen følges av Samfunnsbedriftenes medlemsbedrifter som 

 er knyttet til energiavtalene eller Bedriftsavtalen. 

Energiavtalene følges av energibedriftene. 

 er del av noen av de ovennevnte bransjene, følger dere hovedtariffavtalen.

Hovedtariffoppgjøret er godkjent av partene

Hovedtariffavtalen 2024-2026

Alle de berørte organisasjonene har nå godtatt forhandlingsresultatet fra årets hovedtariffoppgjør for Bedriftsavtalen.

Dette forhandlingsresultatet gjelder bedriftene som er tilknyttet Bedriftsavtalen, eller «Hovedtariffavtalen for selvstendige bedrifter i kommunal sektor». Om du er usikker på om din bedrift følger denne tariffavtalen, kan du lese mer i faktaboksen.

Forhandlingsløsning i oppgjøret om Bedriftsavtalen

Du kan også lese mer om hvordan oppgjøret skal iverksettes i e-posten som Frode B. Nilssen sendte den 16. mai til daglige ledere i bedriftene som følger Bedriftsavtalen.

Bedriftsavtalen gjelder for bedrifter som er selvstendige rettssubjekter innen følgende bransjer:

Oppgjøret om Bedriftsavtalen er godkjent av partene

Bedriftsavtalen 2024-2026

På en pressekonferanse i kveld kunne riksmekler Mats W. Ruland, Knut Sunde i Norsk Industri og Jørn Eggum i Fellesforbundet fortelle at det var oppnådd enighet i meklingen. 

– Dette er en stor seier, sier forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet. 

Han sier oppgjøret har resultert i betydelig lønnsøkning og en stor etter- og videreutdanningsreform.

– Vi har avtalt et høyt sentralt tillegg, et ekstra tillegg for de med lav inntekt og en særlig økning til våre folk som jobber offshore. Dette blir et lønnsoppgjør som merkes i lommeboka til våre medlemmer, sier Eggum ifølge Fellesforbundets nettsider. 

Den samlede rammen for lønnsoppgjøret er på 5,2 prosent. Teknisk beregningsutvalg har tidligere anslått en prisstigning på 4,1 prosent i år, noe som betyr at oppgjøret innebærer økt kjøpekraft på 1,1 prosent. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet om hva som blir den reelle prisstigningen.

Fungerende administrerende direktør Knut Sunde i Norsk Industri mener meklingen har vært krevende. 

– Dette har vært et dyrt og vanskelig oppgjør. Vi brukte lang tid, men når Riksmekleren til slutt la fram en skisse vi kunne leve med, så valgte vi å akseptere den for å unngå å sende våre medlemmer ut i en storstreik, sier Sunde.

Da partene ble enige, hadde de meklet mer enn 19 timer på overtid etter at den opprinnelige meklingsfristen gikk ut ved midnatt 6. april. 

Statsminister Jonas Gahr Støre sier at det er gledelig at partene er blitt enige.

– Dette viser at den norske modellen fungerer. Dette er et ansvarlig oppgjør som vil bety økt kjøpekraft og bedre hverdagsøkonomi for folk. Det understreker at vi nærmer oss et vendepunkt i økonomien der folk kan få bedre råd, sier Støre i en pressemelding.

Resultatet i frontfaget setter en norm for de øvrige lønnsoppgjørene. Når frontfaget er ferdig, er det klart for oppgjørene i vår sektor.

Hovedtariffavtalen skal forhandles 15. - 30. april, Bedriftsavtalen 14. - 15. mai, mens Energiavtale I og II forhandles 28. - 29. mai. 

Enighet mellom Norsk Industri og Fellesforbundet

Tariffoppgjøret:

Under et hovedoppgjør forhandler partene om bestemmelsene i selve avtaleverket, i tillegg til lønn. Alle våre medlemmer mottok 

 en e-post med invitasjon til dialog i forkant av disse viktige rundene. 

Vi avholder ett digitalt innspillsmøte for hver tariffavtale, slik at det blir tre slike møter i alt. Alle møtene finner sted på plattformen Teams. 

Medlemmer har fått tilsendt e-post med kalenderinvitasjon

Kommuneoppgjøret skjer 15. april – 1. mai

Bedriftsoppgjøret skjer i utgangspunktet 14.–15. mai

Energioppgjøret skjer i utgangspunktet 28.–29. mai

Samfunnsbedriftene avholder digitale innspillmøter i forkant av årets tariff-forhandlinger.

Lurer du på hvilken tariffavtale din bedrift følger? Sjekk her:

Kom med innspill til årets tariff-oppgjør!

Digitale innspillsmøter til tariff-forhandlinger

 regulerer forhandlingsordningen og gjelder alle

 er kun for kommuner og kommunale foretak (KF-er)

Hovedavtalen gjelder i perioden 01.01.2024–31.12.2025. 

Bestill trykt versjon av Hovedavtalen hos Kommuneforlaget

Hovedavtalen

Forhandlingene er i gang med arbeidstakerorganisasjonene om den nye Hovedavtalen som vil gjelde fra 1. januar 2024 når den nåværende avtalen løper ut. Partene har nå utvekslet sine første krav og tilbud. 

– Hovedavtalen er overordet de andre tariffavtalene. Den setter reglene for forhandlingsordningen og for samhandlingen mellom de lokale og sentrale partene, sier forhandlingsdirektør Barbro Noss.

– Derfor er dette viktig for våre medlemmer.

Hovedavtalen gjelder alle som er medlem av Samfunnsbedriftene. Den utgjør det regulatoriske rammeverket for tariff-forhandlingene om så vel Bedriftsavtalen og Energiavtale I og Energiavtale II som Hovedtariffavtalen.

Forhandlingene om Hovedavtalen skjer mellom KS' forhandlingsutvalg og forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne kommune.

Partene skal etter planen komme til enighet innen 7. desember.

Her finner du den nåværende Hovedavtalen:

Forhandlingene om Hovedavtalen er i gang

Hovedavtalen som gjelder fra 1. januar 2024

Last ned Særavtale om pensjonsordninger SGS 2020 (2024-2025)

Særavtale om pensjonsordninger (SGS 2020) 

Avtalen gjelder for perioden 2024-2025

Den 30. mai kom Samfunnsbedriftene og forhandlingssammenslutningene til enighet i oppgjøret for Energiavtale I og Energiavtale II. Da dette var et mellomoppgjør, ble det kun forhandlet om lønn.

- Resultatet for dette oppgjøret følger frontfaget, og er dermed på linje med sammenlignbare tariffområder, sier Barbro Noss. 

Det gis et generelt tillegg på kr. 27. 000,- med virkning fra 1. juli 2023.

Minstelønnssatsene økes tilsvarende, med virkning fra 1. juli 2023.  

Overordnet vakttillegg økes fra minimum kr. 480,- pr. vaktdøgn til minimum kr. 500,-.

Underordnet vakttillegg økes fra minimum kr. 290,- pr. vaktdøgn til minimum kr. 310,-.

For de ansatte som er på Energiavtale II, skjer forhandlingene lokalt. Les mer om resultatet i faktaboksen. 

- Vi mener dette resultatet bidrar til at energibedriftene kan ha en bærekraftig lønnsutvikling. Det har vært konstruktive forhandlinger i et godt forhandlingsklima.

I faktaboksen finner du vedleggene til protokollen med resultatene og de nye satsene. 

Samfunnsbedriftene orienterer energimedlemmene om forhandlingsresultatet på et webinar 1. juni kl. 10. Her orienterer vi også om de forestående lokale forhandlingene. 

Daglige ledere/direktører får en e-post med invitasjon samt et informasjonsskriv om hvordan resultatet skal iverksettes ute i bedriftene. 

Partene har en frist på 20. juni for å godkjenne resultatet.

Energiavtale I og Energiavtale II gjelder nettselskaper, kraftprodusenter og bredbåndsselskaper. 

Nåværende tariffperiode er 1. juni 2022 – 31. mai 2024.

Vedlegg til protokollen for Energiavtale I

Vedlegg til protokollen for Energiavtale II

Energiavtale I er inngått med EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Delta og Para.

Energiavtale II er inngått med NITO, Tekna, Econa, Det Norske Maskinistforbund, Norges Juristforbund, Akademikerforbundet og Lederne.

Relevant statistikk for energioppgjøret 2023

Energiforhandlingene 2023 - relevant statistikk

Enighet i energioppgjøret 2023

Mellomoppgjøret om Energiavtale I og Energiavtale II

Årets lønnsoppgjør for frontfagene mellom NHO og LO/YS ble sparket i gang 27. mars. Det var varslet vanskelige forhandlinger, og partene stod langt fra hverandre.

Allerede 30. mars var bruddet en realitet. Nå blir det mekling rett over påske. Når man ikke frem i meklingen, kan det bli streik fra 16. april.

Kommer partene til enighet i meklingen, vil lønnsoppgjørene i andre områder gå som normalt. Blir det streik, kan det få følger for når oppgjørene for Samfunnsbedriftenes medlemmer kan gå av stabelen.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at man kun forhandler om lønn. Men den høye prisveksten og fjorårets reallønnsnedgang skaper et utfordrende utgangspunkt.

Forhandlingene for Hovedtariffavtalen er planlagt med forhandlingsfrist midnatt 

For Bedriftsavtalen er det satt av forhandlingsdatoer 

For energiavtalene er det satt av forhandlinger 

Brudd i frontfagsforhandlingene

Tariff-forhandlinger 2023

Lønns- og personalstatistikk for energisektoren per 1. desember 2022

BEKS-rapport 2023

Samfunnsbedriftene representerer bedriftene når Hovedtariffavtalen revideres. 

Alt om pensjon er tatt ut av Hovedtariffavtalen og lagt inn i særavtalen om pensjonsordninger (SGS 2020 - Pensjonsordninger). 

Dagens avtale gjelder for perioden 1.05.2024–30.4.2026.

Last ned Særavtalen om pensjonsordninger (SGS 2020)

Hovedtariffavtalen

Denne særavtalen er inngått mellom KS og LO Kommune, YS Kommune, Unio, Akademikerne Kommune samt Folkehøgskoleforbundet.

Særavtale SGS 1002 Arbeidstøy og musikkinstrumenter

Særavtale om arbeidstøy og musikkinstrumenter

SGS 1002 for 2021-2025

- Vi lever i en usikker tid. Energiutfordringer, krig i Europa og en varslet dyrtid utgjør bakteppet for dette tariffoppgjøret. Ikke minst derfor er jeg glad for at vi kom til enighet innenfor en ansvarlig økonomisk ramme, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

- Jeg er fornøyd med at vi har klart å utvikle energiavtalene våre med tema som er aktuelle i tiden, sier forhandlingssjef Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

Energiavtale I og II er tariffavtaler for rundt 150 energibedrifter og bredbåndsbedrifter knyttet til Samfunnsbedriftene. Årets forhandlinger var et såkalt hovedoppgjør. Derfor ble det både forhandlet om lønn og bestemmelsene i avtalen.

Ansatte i Energiavtale I fikk et generelt tillegg på kr. 10.900 kroner. Tilleggene skal gis med virkning fra 1. juli 2022.

I tillegg blir det økning av minstelønnssatsene i Energiavtale I. De nye satsene finner du i denne tabellen:

For Energiavtale I er det enighet om å kompensere overordnet vakt med minimum 480 kroner per vaktdøgn. Underordnet vakt skal kompenseres med minimum 290 per vaktdøgn. For begge typer vakt kan tillitsvalgte forhandle frem høyere satser lokalt.

Fra og med neste år skal denne kronesatsen justeres automatisk. Den skal økes med gjennomsnittlig lønnsvekst over de siste tre årene.

- Energibransjen er i sterk endring. Elektrifiseringen av samfunnet og den teknologiske utviklingen er drivere. Og da må energiselskapene ha rett kompetanse, sier forhandlingssjef Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

- Hovedavtalens avsnitt om kompetanseutvikling er nå tatt inn i selve tariffavtalen. Det er også tatt inn et punkt om stillingskoder: Videreutdanning som er gjennomført etter avtale, vil gi opprykk til en relevant stillingskode. Dette skal skje i tråd med lokal kompetanseutviklingsplan.

- Vi tror en økt oppmerksomhet om betydningen av kompetanse kan bidra til at bedriftene får tak i riktig arbeidskraft for å kunne utføre samfunnsoppdraget de er satt til, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Både Energiavtale I og Energiavtale II har nå fått en egen bestemmelse om bærekraft og klima. Her anbefales det at partene lokalt kommer sammen jevnlig for å drøfte hvordan man kan fremme FNs bærekraftsmål og finne tiltak som bedrer bedriftens klimapåvirkning.

Aktuelle tema kan være transportordninger, arbeidsrutiner, avfallshåndtering, energibruk, reiser til og fra jobb samt bærekraftige innkjøp.

Det er også tatt inn et avsnitt om databriller i tariffavtalene. Kravet her er at en arbeidstaker har et dokumentert behov for databrille for å utføre jobben sin. Da skal arbeidsgiver dekke dokumenterte utgifter til synsundersøkelse og databrille «med rimelig og funksjonell innfatning».

Teknologi som gjør arbeidstakere tilgjengelige, kan utfordre skillet mellom arbeidstid og fritid. Derfor er det tatt inn et punkt om at partene lokalt skal drøfte bruken av slik teknologi. Drøftelsene skal blant annet ta for seg hva arbeidsgiver forventer og hvordan teknologien benyttes.

Bestemmelsene om pensjon har ikke endret seg. Det nye er at formuleringer om pensjon nå tas ut av tariffavtalen. Bestemmelsene skal heretter reguleres i den til enhver tid gjeldende særavtalen om pensjonsordninger (SGS 2020).

Det er også enighet om å tilrettelegge for at seniorer skal stå lengre i arbeid. Arbeidsgiver skal drøfte tiltak med de tillitsvalgte, og avtale inngås med arbeidstakeren. Medarbeidersamtaler er en god arena for å drøfte slike tiltak med den enkelte ansatte.

- Det er viktig at lønnsvilkår, arbeidsvilkår og kompetanse sammen kan løfte energibedriftene og bidra til at de kan utføre sine oppgaver på en god måte, avslutter administrerende direktør Øivind Brevik.

Partene har frist til 19. oktober med å godkjenne forhandlingsresultatet.

Samfunnsbedriftene kommer tilbake til våre medlemmer med ytterligere informasjon om oppgjøret.

Protokoller og kontaktpersoner finner du i boksen til høyre.

Protokoll og vedlegg til protokoll for Energiavtale I

Protokoll og vedlegg til protokoll for Energiavtale II

Energiavtale I er inngått mellom Samfunnsbedriftene og EL&IT, Fagforbundet, Delta og Parat. 

Energiavtale II er inngått mellom Samfunnsbedriftene og Nito, Tekna, Econa, Norges Juristforbund, Akademikerforbundet, Lederne og Det norske maskinistforbund.

, forhandlingsdirektør
Mobil: 402 36 492



, direktør Samfunnsbedriftene
Mobil: 480 09 337

Forhandlingsløsning mellom partene i energioppgjøret 2022

Energiavtale I & II 2022 - 2024:

gjelder alle bedriftene og regulerer forhandlingsordningen og samarbeid.

 gjelder bedrifter innen avfall, IKT, næring/eiendom, parkering, revisjon, vann og avløp og Biblioteksentralen. 

 gjelder våre øvrige medlemsbedrifter som ikke er knyttet til Bedriftsavtalen eller energiavtalene.

Tariffavtaler

Dette forhandlingsresultatet gjelder bedriftene som er tilknyttet Bedriftsavtalen, eller «Hovedtariffavtalen for selvstendige bedrifter i kommunal sektor». Om du er usikker på om din bedrift følger denne tariffavtalen, kan du lese mer i faktaboksen.


Les mer om forhandlingsresultatet: Enighet i forhandlingene om Bedriftsavtalen

Du kan lese mer om hvordan oppgjøret skal iverksettes i e-posten som Frode B. Nilssen sendte den 15. juni til daglige ledere i bedriftene som følger Bedriftsavtalen.

Bedriftsavtalen eller "Hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter" gjelder våre medlemsbedrifter innen bransjene:

Bedriftsavtaleoppgjøret er godkjent av partene

Bedriftsavtalen 2022-2024

Resultatet fra årets hovedtariffoppgjør skal nå settes ut i livet i bedriftene som følger Hovedtariffavtalen. Det gjelder for medlemmer av alle organisasjoner som har vedtatt forslaget til ny hovedtariffavtale (HTA), samt for uorganiserte.

Alle arbeidstakerorganisasjonene, bortsett fra Utdanningsforbundet (UDF), Skolenes landsforbund (SL) og Norsk Lektorlag (NLL), har vedtatt forslaget til ny HTA. De tre nevnte forbundene er i streik.

B-rundskrivet omtaler både sentrale lønnsendringer i 2022 og 2023 og endringer i Hovedtariffavtalen. Som ved tidligere lønnsoppgjør varierer lønnstilleggenes størrelse med ansiennitet og stillingsgruppe.

Det er ikke avsatt pott til lokale forhandlinger etter HTA kapittel 4.2.1 i 2022. Lokale forhandlinger etter HTA kapittel 3.4 og kapittel 5 bør gjennomføres i tidsrommet mellom 1. mai og 1. oktober.

Endringene i Hovedtariffavtalen gjelder blant annet bestemmelser om lønnsansiennitet, midlertidige ansettelser, lørdags- og søndagstillegg, kvelds- og nattillegg, amming, seniorpolitikk og lederavlønning.

KS sendte ut B-rundskrivet til alle aktuelle virksomheter den 29. juni. HTA for perioden 1.5.2022-30.4.2024 vil bli redigert så snart som mulig, og gjort elektronisk tilgjengelig på 

Slik iverksetter du Hovedtariffoppgjøret 2022:

Lønnsøkning og endringer for bedrifter som følger Hovedtariffavtalen

B-rundskriv nr. 4-2022 om iverksetting av Hovedtariffoppgjøret 2022

- Vi er svært fornøyde med at vi endelig har fått de selvstendige havnene over på Bedriftsavtalen. Dette er noe vi har jobbet for i lang tid, sier forhandlingsdirektør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

Og timingen for dette skiftet er god. Mange havner er for tiden inne i en spennende og dynamisk utvikling. Derfor trenger de et mer hensiktsmessig avtaleverk som er tilpasset bedrifter.

- For en lang rekke steder er havnen «navet» i den nye og bærekraftige industrien som vokser frem langs kysten. I tillegg skal de videreutvikle sine tjenester til både næringslivet og innbyggerne, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

- Ambisjonene er høye i mange steder – både hos ledelsen, hos de folkevalgte og hos befolkningen. Når havnene nå skal svare på disse forventningene, er de etter mitt syn bedre tjent med å være på Bedriftsavtalen.

- Det er langt fra slik at vi i Samfunnsbedriftene og våre forhandlingsmotparter bare har motstridende interesser. På mange måter sitter vi i samme båt når vi forhandler om lønn og arbeidsvilkår, sier Noss.

- Nå vet vi at kampen om kompetent arbeidskraft er i ferd med å stramme seg til. Og her har vi blinket ut et felles satsingsområde.

- I «bedriftsoppgjøret» fikk vi på plass bestemmelser som setter fokus på å utvikle kompetanse ute i våre medlemsbedrifter. Det kan nå også komme de selvstendige havnene til gode.

- Det er selvfølgelig heller ikke sånn at vi løser alle utfordringer for de selvstendige havnene ved å få dem over på Bedriftsavtalen, sier Gammelsæter. - Men med et avtaleverk som er mer fremtidsrettet, kan de lettere håndtere sine behov.

Les også: Enighet i forhandlingene om Bedriftsavtalen

Havner som er selvstendige får et bedre avtaleverk

Havner som er IKS og AS skal følge Bedriftsavtalen 2022-2024

Lønnsoppgjøret for kommunene er nå godkjent av partene.

Hovedtariffoppgjøret 2022 er godkjent av partene

Hovedtariffavtalen 2022-2024:

Det var godt innen fristens utløp 9. juni at partene kom til enighet i hovedoppgjøret om Bedriftsavtalen.

- Vi er svært fornøyde med at vi har fått en hensiktsmessig utvikling av Bedriftsavtalen, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

- Det er viktig at både lønnsvilkår, arbeidsvilkår og kompetanseløft bidrar til at bedriftene kan utføre sine oppgaver på en god måte.

Med et lønnspåslag på 3,84 prosent, landet oppgjøret litt utenfor rammen på 3,7 prosent som ble satt av konkurranseutsatt industri – det såkalte frontfaget.

Dette forhandlingsresultatet gjelder bedriftene som alt følger Bedriftsavtalen samt havner som er selvstendige rettssubjekt. (Se faktaboks).

Det var Samfunnsbedriftene og forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Akademikerne, YS kommune og Unio, som den 9. juni kom til enighet om Bedriftsavtalen som skal gjelde frem til 2024.

Årets forhandlinger var et såkalt hovedoppgjør. Derfor ble det forhandlet om mange av bestemmelsene i avtalen, og ikke bare lønn.

- Vi har nå fått på plass et system som gir en jevnere lønnsutvikling for de ansatte. Ved å fjerne noen av de uheldige utslagene i det gamle systemet, kan vi få en mer fornuftig lønnsutvikling i den enkelte bedrift, sier forhandlingsdirektør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

- I tillegg til generelle lønnstillegg for ansatte med garantilønn på mellom kr. 12.000 og kr. 14.000, ble partene enige om å sette av en pott på 1,0 prosent for lokale forhandlinger.

En annen nyhet med dette nye lønnssystemet er at man nå for arbeidstakerne i gruppe 1 kun skal forhandle om fordelingen av den lokale potten, og ikke selve størrelsen på den lokale potten.

Ved uenighet i slike lokale forhandlinger, kan partene lokalt løfte tvisten til avgjørelse sentralt. I praksis er det da Samfunnsbedriftene og den aktuelle arbeidstakerorganisasjonen som må komme til enighet.

Samfunnsbedriftene vil raskt komme tilbake til våre medlemmer med både informasjon om resultatet og tilbud om opplæring og praktiske råd om endringene samt hvordan det lokale oppgjøret skal gjennomføres.

- Jeg er også fornøyd med at vi fikk på plass bestemmelser som legger til rette for økt kompetanse ute i våre medlemsbedrifter, fortsetter Noss.

#tariffavtaler

Brannavtalen

Energiavtale I & II

Bedriftsavtalen

Oppgjøret om energiavtalene er godkjent av partene

Hovedtariffoppgjøret er godkjent av partene

Oppgjøret om Bedriftsavtalen er godkjent av partene

Enighet mellom Norsk Industri og Fellesforbundet

Kom med innspill til årets tariff-oppgjør!

Hovedavtalen

Forhandlingene om Hovedavtalen er i gang

Særavtale om pensjonsordninger (SGS 2020)

Enighet i energioppgjøret 2023

Brudd i frontfagsforhandlingene

Energiforhandlingene 2023 - relevant statistikk

BEKS-rapport 2023

Hovedtariffavtalen

Særavtale om arbeidstøy og musikkinstrumenter

Forhandlingsløsning mellom partene i energioppgjøret 2022

Tariffavtaler

Bedriftsavtaleoppgjøret er godkjent av partene

Lønnsøkning og endringer for bedrifter som følger Hovedtariffavtalen

Havner som er selvstendige får et bedre avtaleverk

Hovedtariffoppgjøret 2022 er godkjent av partene

Enighet i forhandlingene om Bedriftsavtalen

Enighet om Hovedtariffavtalen

BEKS-rapport 2022

Energiforhandlingene 2022 - relevant statistikk

Kommuneoppgjøret 2022 er i gang

Vårens lønnsforhandlinger – forberedelsene er i gang

Energioppgjøret for 2021 er nå vedtatt

Energiforhandlingene 2021 - partene er enige

Slik skal «risikobeløpet» justeres fra 1. januar 2021

Særavtale for barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager

Har ansatte krav på matpenger når de jobber overtid?

Reiseregulativet

Legevaktavtalen

Betaling for slukningshjelp og redningsaksjoner

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!