- Vi er svært fornøyde med at vi endelig har fått de selvstendige havnene over på Bedriftsavtalen. Dette er noe vi har jobbet for i lang tid, sier forhandlingsdirektør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.
Og timingen for dette skiftet er god. Mange havner er for tiden inne i en spennende og dynamisk utvikling. Derfor trenger de et mer hensiktsmessig avtaleverk som er tilpasset bedrifter.
- For en lang rekke steder er havnen «navet» i den nye og bærekraftige industrien som vokser frem langs kysten. I tillegg skal de videreutvikle sine tjenester til både næringslivet og innbyggerne, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.
- Ambisjonene er høye i mange steder – både hos ledelsen, hos de folkevalgte og hos befolkningen. Når havnene nå skal svare på disse forventningene, er de etter mitt syn bedre tjent med å være på Bedriftsavtalen.
Ikke bare et nullsumspill
- Det er langt fra slik at vi i Samfunnsbedriftene og våre forhandlingsmotparter bare har motstridende interesser. På mange måter sitter vi i samme båt når vi forhandler om lønn og arbeidsvilkår, sier Noss.
- Nå vet vi at kampen om kompetent arbeidskraft er i ferd med å stramme seg til. Og her har vi blinket ut et felles satsingsområde.
- I «bedriftsoppgjøret» fikk vi på plass bestemmelser som setter fokus på å utvikle kompetanse ute i våre medlemsbedrifter. Det kan nå også komme de selvstendige havnene til gode.
- Det er selvfølgelig heller ikke sånn at vi løser alle utfordringer for de selvstendige havnene ved å få dem over på Bedriftsavtalen, sier Gammelsæter. - Men med et avtaleverk som er mer fremtidsrettet, kan de lettere håndtere sine behov.
Les også: Enighet i forhandlingene om Bedriftsavtalen