Bedriftsavtalen 2022-2024:

Enighet i forhandlingene om Bedriftsavtalen

Bilde av Samfunnsbedriftenes forhandlingsteam.

Samfunnsbedriftenes forhandlingsteam. Fra venstre: forhandlingsleder Barbro Noss, direktør Arbeidsgiverservice Frode B. Nilssen, advokatfullmektig Marianne Liaklev, advokat Ane Granlund, advokatfullmektig Nora Birgitte Kalvatn, adm. dir. Øivind Brevik, daglig leder Ingrid Hitland, BIR Avfallsenergi; adm. dir. Lars-Andre Hanssen, Komrev Nord; adm. dir. Ingrid Nordbø, IVAR. Adm. dir. Ragnhild Borchgrevink, VEAS, og Pål Smits, Lindum, var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Pia Farstad von Hall

Skrevet av:

Nicolay Biørn-Lian

Publisert:

23. juni 2022

Det var godt innen fristens utløp 9. juni at partene kom til enighet i hovedoppgjøret om Bedriftsavtalen.

- Vi er svært fornøyde med at vi har fått en hensiktsmessig utvikling av Bedriftsavtalen, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

- Det er viktig at både lønnsvilkår, arbeidsvilkår og kompetanseløft bidrar til at bedriftene kan utføre sine oppgaver på en god måte.

Med et lønnspåslag på 3,84 prosent, landet oppgjøret litt utenfor rammen på 3,7 prosent som ble satt av konkurranseutsatt industri – det såkalte frontfaget.

Dette forhandlingsresultatet gjelder bedriftene som alt følger Bedriftsavtalen samt havner som er selvstendige rettssubjekt. (Se faktaboks).

Det var Samfunnsbedriftene og forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Akademikerne, YS kommune og Unio, som den 9. juni kom til enighet om Bedriftsavtalen som skal gjelde frem til 2024.

Årets forhandlinger var et såkalt hovedoppgjør. Derfor ble det forhandlet om mange av bestemmelsene i avtalen, og ikke bare lønn.

Jevnere lønnsutvikling og lokal pott

- Vi har nå fått på plass et system som gir en jevnere lønnsutvikling for de ansatte. Ved å fjerne noen av de uheldige utslagene i det gamle systemet, kan vi få en mer fornuftig lønnsutvikling i den enkelte bedrift, sier forhandlingsdirektør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

- I tillegg til generelle lønnstillegg for ansatte med garantilønn på mellom kr. 12.000 og kr. 14.000, ble partene enige om å sette av en pott på 1,0 prosent for lokale forhandlinger.

En annen nyhet med dette nye lønnssystemet er at man nå for arbeidstakerne i gruppe 1 kun skal forhandle om fordelingen av den lokale potten, og ikke selve størrelsen på den lokale potten.

Ved uenighet i slike lokale forhandlinger, kan partene lokalt løfte tvisten til avgjørelse sentralt. I praksis er det da Samfunnsbedriftene og den aktuelle arbeidstakerorganisasjonen som må komme til enighet.

Samfunnsbedriftene vil raskt komme tilbake til våre medlemmer med både informasjon om resultatet og tilbud om opplæring og praktiske råd om endringene samt hvordan det lokale oppgjøret skal gjennomføres.

Enighet om kompetanseløft

- Jeg er også fornøyd med at vi fikk på plass bestemmelser som legger til rette for økt kompetanse ute i våre medlemsbedrifter, fortsetter Noss.

-«Kampen» om kompetent arbeidskraft er i ferd med å stramme seg til. Det vet vi både gjennom spørreundersøkelser blant våre medlemmer og fra prognoser for arbeidsmarkedet.

- Vi tror en økt oppmerksomhet om betydningen av kompetanse kan bidra til at bedriftene får tak i riktig arbeidskraft for å kunne utføre samfunnsoppdraget de er satt til.

Selvstendige havner på Bedriftsavtalen

- En tredje ting som jeg vil fremheve, er at de havnene som er selvstendige rettssubjekter nå skal følge Bedriftsavtalen. Dette er en ønsket og naturlig utvikling, som vi har arbeidet for lenge.

-Disse havnene må i stor grad forholde seg til at de er i en konkurransesituasjon. Det er derfor svært gledelig at vi nå kan tilby dem et avtaleverk som bedre møter deres behov.

Samfunnsbedriftene vil følge opp med grundig informasjon til de berørte havnene slik at de er innforstått med hva endringene vil bety for dem på det praktiske plan.

Last ned vedlegg til protokoll