Kommunal- og distriktsdepartementet har nå sendt ut brev til alle interkommunale selskaper (IKS) der det orienteres om nye regler for interkommunale selskaper og endringer i IKS-loven.

I brevet gjøres det særlig rede for endringene i reglene om økonomiforvaltning, om når de trer i kraft og må følges av selskapene.

Samfunnsbedriftene Advokattjenester har nylig avholdt to direktesendte webinarer med en helhetlig og overordnet gjennomgang av endringene i IKS-loven. Deltagelsen var stor. 

Samfunnsbedriftene avholder samme webinar flere ganger slik at alle våre berørte medlemmer skal få anledning til å delta. 

De som ikke fikk deltatt på et av de avholdte webinarene, har nå sjansen til å delta enten 

. Begge webinarene holdes fra 12:00-14:00. 

Videre skal Samfunnsbedriftene og interesseorganisasjonen for kommunerevisorene NKRF ha felles webinar torsdag 19. oktober og mandag 30. oktober. Hovedfokus blir her endringene i IKS-lovens økonomibestemmelser.

Nærmere kursbeskrivelse og påmeldingslenke vil legges på både Samfunnsbedriftenes og NKRFs nettsider, når det er klart.

Dersom dere har spørsmål til eller synspunkter på lovendringene i IKS-loven, ta gjerne kontakt med oss.

Orientering om nye regler for interkommunale selskaper - endringer i IKS-loven mv.

IKS-er har fått brev om lovendring

Lov om interkommunale selskaper

Artikkelen er todelt. Først kommer endringer som kan angå din bedrift som arbeidsgiver. Disse gjelder blant annet korttids innleie av arbeidstakere, sykmelding og NAVs satsing på unge som har falt utenfor arbeidsmarkedet. 

Så kommer endringene som kan angå din bedrift som organisasjon. Disse gjelder lov om interkommunale selskaper og kommuneloven.

Oversikten er ikke uttømmende. Se faktaboks for å finne lenke til en uttømmende oversikt. 

Overgangsordning for konkrete innleieavtaler opphørte 1. juli 

Reglene for å leie inn fra bemanningsforetak ble strammet inn med virkning fra 1. april 2023. Man fjernet adgangen til å leie inn fra bemanningsforetak når arbeidet er av «midlertidig karakter».

Men to unntaksregler ble samtidig innført ved forskrift. Det ble innført en overgangsperiode på tre måneder for konkrete innleieavtaler og oppdragskontrakter som forelå før 1. april 2023. Disse overgangsreglene opphørte 1. juli.

Ansatte kan få sykmelding etter e-konsultasjon

I dag er hovedregelen i folketrygdloven at en pasient skal undersøkes fysisk av en lege (eller en annen sykmelder) før det kan utstedes sykmelding.

Folketrygdloven § 8-7 er nå endret, slik at det kan utstedes sykmelding uten fysisk undersøkelse hos lege. Lovendringen trådte i kraft 1. juli.

Les mer på nettsiden til Den norske legeforeningen: 

Regjeringen styrker innsatsen overfor unge som har falt utenfor og trenger hjelp til å komme i arbeid. Den nye ungdomsgarantien skal gi unge mulighet til å fullføre fagbrev eller annen videregående opplæring for å komme i arbeid.

Ungdomsgarantien gjelder personer mellom 16 og 30 år som har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. Oppfølgingen skal tilpasses den enkeltes forutsetninger, behov, jobbønsker og situasjonen i arbeidsmarkedet. 

Brukermedvirkning er viktig og den unge skal ha en aktiv rolle i planleggingen av aktiviteter.

Som følge av denne nye ungdomsgaranti fra NAV, er det også vedtatt en endring av tiltakspengeforskriften, (forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv.).

Med endringene kan de som får arbeid med støtte og individuell jobbstøtte etter den nye forskriften, motta tiltakspenger.

Forskrift om tiltakspenger mv. (tiltakspengeforskriften)

Endringer i lov om interkommunale selskaper

Stortinget har vedtatt endringer i IKS-loven. Noen av endringene trer i kraft 1. juli, andre trer i kraft fra nyttår av. Fra 1. juli gjelder nye regler for valg av representantskapsmedlemmer (avtalevalg og krav til antall varamedlemmer).

Det betyr at kommunestyrene kan benytte seg av avtalevalg når de skal velge representantskapsmedlemmer til interkommunale selskap kommende høst. Og kommunestyrene skal sørge for at det velges minst to varamedlemmer for hvert faste medlem i representantskapet. 

Også endringene som reduserer statens rolle i organiseringen av selskapene trer i kraft 1. juli 2023.

Vi har tidligere skrevet om endringene av IKS-loven som gjelder åpne representantskapsmøter og nye økonomiregler: 

Disse endringene trer i kraft 1. januar 2024.

Her finner du lovvedtak om alle endringene av IKS-loven: 

Det er også vedtatt endringer i kommuneloven som trer i kraft 1. juli. Endringene gjelder reglene om arbeidsutvalg og valg i folkevalgte organer. 

I tillegg er det vedtatt en rekke andre justeringer og presiseringer. Her finner du stortingsproposisjonen som tar for seg endringene: 

På regjeringen.no finner du en fullstendig oversikt over endringer i lover og forskrifter.

Endringer i lover og forskrifter fra 1. juli 2023

Disse lovene og forskriftene ble endret 1. juli

Endringer i lover og forskrifter som trådte i kraft 1. juli 2023:

– Samfunnsbedriftene og mange av våre IKS-medlemmer har engasjert seg og brukt mye tid på denne saken i 2022 og 2023. Særlig gjelder dette forslagene til nye bestemmelser om møteoffentlighet i IKS, sier Gimnæs. 

Stortinget vedtok de foreslåtte endringene i loven 23. mai, og de ble sanksjonert i statsråd 2. juni. 

Lov om endringer i lov interkommunale selskaper 

– Etter lovendringen vil nå møter i representantskapene være åpne. Dette styrker allmennhetens mulighet til å følge sakene i selskapet. For IKS-modellen mener vi dette er et skritt i riktig retning.

– Samtidig er vi glade for at det opprinnelige forslaget om lovfestet krav til åpne styremøter ikke er tatt med videre. IKS-loven legger dermed til rette for at styrene som ikke-politiske selskapsorganer der styremedlemmene har et personlig ansvar for beslutningene som tas, fortsatt skal kunne drøfte og behandle sakene uten krav til møteoffentlighet, sier Gimnæs.

Les også: Ikke krav til åpne styremøter

– Styret vil som kollegialt organ og ledergruppe kunne drøfte sine saker uforstyrret og slik at bredden i argumenter og ulike hensyn som er relevante skal kunne avveies i møtet, uten risiko for at uttalelser tas ut av sin sammenheng. I styret er det selskapets egne interesser som skal ivaretas, og andre interesser skal holdes utenfor.

Elen Schmedling Gimnæs understreker at det er positivt og svært viktig at IKS som kommunalt eide selskaper med ansvar for felles oppgaver generelt praktiserer åpenhet for hele sin virksomhet, såfremt det er rettslig anledning til det. 

– Generell åpenhet rundt alle saker i selskapet, også krevende og vanskelige saker som er, skal, eller har vært til behandling i styret, kan ha betydning for selskapets tillit og omdømme, og ha en demokratisk merverdi. 

– Det er mulig å bidra til større grad av åpenhet uten at selve styremøtene holdes for åpne dører, for eksempel ved at selskapet har gode rutiner for å gjøre offentlig tilgengelig møteinnkallingene, sakslister og styreprotokoller. Styreleder kan på vegne av styret også orientere utad og uttale seg generelt om saker som berører styrets ansvar i selskapsstyringen, sier Gimnæs.

IKS-loven er endret på flere punkter og her følger en kort oversikt over de viktigste endringene:

​I alle IKS som omfattes av offentlighetsloven, må representantskapet følge kommunelovens møtebestemmelser for folkevalgte organer, og holde sine møter for åpne dører. Skal møtet lukkes, krever det lukkingsgrunn og lovhjemmel.

Styrene i IKS kan derimot avholde sine møter som i dag, som i AS og andre kommunalt eide selskaper. Det vanlige er at styremøtene holdes for lukkede dører.

Harmonisere IKS-lovens økonomibestemmelser med kommuneloven av 2018.

Endringer i mange økonomibestemmelser av språklig og redaksjonell karakter.

Nye frister for årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetning.

Ny forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsmelding for IKS (erstatter nåværende).

Representantskapet kan bestemme antall styremedlemmer innen et fastsatt intervall i selskapsavtalen.

Minst to varamedlemmer for hvert faste medlem til representantskapet.

Valg til representantskapet kan avgjøres ved avtalevalg i kommunestyret.

Representantskapet fastsetter selv godtgjørelse til sin leder og nestleder. Den delen som utgjør lederoppgaver skal betales av IKS-et selv.

Presisering og tydeliggjøring i IKS-loven av styrets myndighet og ansvar i selskapsstyringen, herunder ansvaret for å følge opp økonomien.

Krav om statlig godkjenning av oppløsningen av et IKS opphører.

Staten kan heller ikke pålegge videreføring av IKS-samarbeidet.

Staten skal ikke kunne vurdere saken dersom en eier i IKS blir utelukket (sagt opp) av de øvrige eiere.

– Samfunnsbedriftene mener at IKS-loven etter lovendringene fortsatt vil være en velregulert modell for interkommunalt samarbeid om felles oppgaver. Loven beholder en rimelig og god balanse mellom hensynet til politisk eierstyring og selskapets behov for selvstendighet, sier Gimnæs.

Selv om de fleste endringene vil tre i kraft 1. januar 2024, er det som nevnt enkelte endringer som trer i kraft allerede om en snau måned. Det gjelder endringene i reglene om valg av representantskapsmedlemmer (avtalevalg og krav til antall varamedlemmer) og reglene om å redusere statens rolle i selskapene. 

Det betyr at kommunestyrene kan benytte seg av avtalevalg ved valg av representantskapsmedlemmer til interkommunale selskap kommende høst, og at kommunestyrene skal sørge for at det velges minst to varamedlemmer for hvert faste medlem i representantskapet.

At endringene i økonomireglene vil tre i kraft ved årsskiftet betyr at selskapene må utforme kommende års budsjett i samsvar med reglene som vil gjelde fra årsskiftet. 

Representantskap i IKS må sørge for at de fra årsskiftet kan ha åpne møter, sørge for kunngjøring av møter og tilgjengeliggjøring av møtedokumenter.

– Hvis noen medlemmer har spørsmål om endringene, er det bare å ta kontakt med oss, sier Gimnæs.

Endringsloven §§ 6 første ledd fjerde punktum, 6 andre ledd, 30, 31, 32 og 33.

Endringsloven §§ 4, 6 første ledd sjette punktum, 7, 8 a, 9, 9 a, 10, 12, 13, 15, 18, 19, 20, 22, 22 a, 22 b, 27, 40 og 41.

Stortinget vedtok endringer i IKS-loven

Maren Gillebo og Svend Boye fra Oslo Economics skriver i Kommunal Rapport at kommunalt oppgavefellesskap (KO) er en velegnet samarbeidsform for en rekke tjenester – også større oppgaver som i dag gjøres av interkommunale selskaper (IKS).

Vi er enige i at KO kan være en god samarbeidsform. Flere av våre medlemmer er organisert på denne måten, blant annet friluftsråd, og det fungerer utmerket. Det viktigste er at små og store kommuner faktiske samarbeider der de hver for seg ikke klarer å levere lovpålagte tjenester, eller der samarbeid gjør at de kommunale tjenestene til innbyggere og næringsliv blir bedre og mer effektive.

Fra nyttår er det ikke lenger lov med såkalte paragraf 27-samarbeid, og da må en rekke samarbeid omdannes. Gillebo og Boye framstiller i den anledning KO som en «enkel» løsning som stiller «mindre krav» og gir «likere innflytelse». IKS fremstilles derimot som en «rigid» løsning som kan «hindre videreutvikling» og som kan «stå i veien» for omprioriteringer. Kort fortalt: Unngå IKS, velg KO!

Det finnes åpenbart samarbeid som vil ha god nytte av å bli organisert som KO, men det er ikke slik at «one size fits all». Type tjeneste, økonomi, geografi, kommunestørrelse, antall deltakende kommuner og en rekke andre forhold vil legge føringer for hva som vil være den beste samarbeidsformen.

KO ble etablert som en samarbeidsform i den nye kommuneloven som kan være godt egnet for å løse rene driftsoppgaver, for eksempel friluftsråd eller IKT-samarbeid. I forarbeidet til kommuneloven skriver Kommunal- og distriktsdepartementet at «

kommunene bør tilbys en enkel samarbeidsmodell for produksjonssamarbeid om mindre omfattende oppgaver. En slik enkel samarbeidsmodell vil særlig være viktig for å kunne tilby mindre kommuner en enkel, fleksibel og billig organisasjonsmodell for interkommunalt samarbeid

.» Ved store og kompliserte oppgaver hvor man skal investere og drive myndighetsutøvelse, kan situasjonen være en ganske annen. Da er det viktigere med forutsigbar regulering, tydelige roller og rettslig bakteppe ved uklarheter.

Hvis man regulerer et samarbeid med en «enkel» løsning med «mindre krav» og «likere innflytelse», betyr ikke det at det gir et bedre og mer fleksibelt resultat. Det kan like gjerne sees som et skjørt og usikkert samarbeid som gir mindre forutsigbarhet. Gillebo og Boye trekker fram at KO ikke trenger å være et selvstendig rettssubjekt og kan velge bort å ha et eget styre. Vår erfaring med kommunale selskaper som har store og kompliserte oppgaver, er at dette ville være direkte uansvarlig.

Hvis man vil velge KO som samarbeidsform for store kommunale oppgaver vil man uansett være nødt til å regulere samarbeidet på en måte som gjør at det i praksis ikke vil skille seg stort fra et IKS. Fordelene som IKS da vil ha foran KO, er nettopp at det er godt gjennomregulert og har etablerte ansvarsforhold mellom styringsorganer. I tillegg er IKS-loven langt klarere enn kommuneloven når det gjelder styreansvar, ansvarsfordeling mellom representantskap og styre, avvikling, uttreden osv.

KO er et fint tilskudd til floraen av samarbeidsmodeller som kommunene kan velge mellom. Og ja, IKS kan sikkert oppfattes som mer tungvint og rigid å etablere enn KO. Men store oppgaver krever et forutsigbart samarbeid. Da kan det være farlig å diskvalifisere IKS som organisasjonsform allerede ut fra startblokkene for de paragraf 27-samarbeid som nå skal omdannes.

(Denne kronikken er tidligere publisert i Kommunal Rapport.)

Store oppgaver krever forutsigbart samarbeid

Valg av foretaksform for §27-samarbeid:

– Samfunnsbedriftene er glade for at innspillene fra de interkommunale selskapene ble hørt på dette punktet, og dette viser at selskapenes engasjement og synspunkter teller, sier juridisk direktør Agnete Sommerset i Samfunnsbedriftene.

– Styret i et interkommunalt selskap etter IKS-loven er et upolitisk selskapsorgan som kun skal arbeide for selskapets interesser, og IKS-styret bør ha de samme rammevilkårene for sitt arbeid som styrene i andre selskapsformer.

Etter at det ble gjennomført høring av endringer i IKS-loven i 2022, har Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) nå utarbeidet en lovproposisjon til Stortinget med forslag til endringer i IKS-loven. 

Der foreslås det at alle IKS som er omfattet av offentlighetsloven skal ha åpne møter i representantskapet, men man går ikke videre med forslaget om krav til åpne styremøter.

Når representantskapet underlegges krav til møteoffentlighet i samsvar med kommuneloven, innebærer dette samtidig krav til å gjøre innkallingen og sakslisten tilgjengelig, kunngjøring av møtet, krav til føring og offentliggjøring av møtebok/protokoller, samt lyd- og billedopptak. Møtet må også som hovedregel finne sted i lokaler som kan være åpne for allmennheten.

Med krav til møteoffentlighet har representantskapet også plikt til å lukke møtet når det skal behandle en sak som gjelder tjenstlige forhold for en arbeidstaker, eller en sak som inneholder opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt. 

Møtet kan også lukkes dersom hensynet til personvernet krever det eller hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det. Representantskapet må på denne bakgrunn ha god kunnskap om de lovfestede lukkingsgrunnene.

KDD går også videre med forslagene om å harmonisere IKS-lovens økonomibestemmelser med tilsvarende bestemmelser i kommuneloven. Forslagene medfører blant annet:

Grunnleggende krav til innholdet i økonomiplanen og årsbudsjettet for å sikre samsvar med det som gjelder for kommunene.

IKS skal som utgangspunkt utarbeide årsregnskap og årsmelding etter regnskapsloven, men kan vedtas at regnskapet og årsmeldingen i stedet skal utarbeides etter kommuneloven.

Fristene for behandling og avleggelse av regnskapet vil utvides noe. Daglig leder skal utarbeide årsregnskapet senest 22. februar, styret skal behandle og avlegge årsregnskapet og årsmeldingen senest 31. mars, fristen for revisor skal være 15. mai, mens representantskapet skal fastsette årsregnskapet og årsmeldingen senest 30. juni. 

Krav om budsjettbalanse. Det kan kun budsjetteres med underskudd (negativt resultat) dersom selskapet har nok egenkapital til å dekke dette underskuddet.

Krav til selskapet om rask inndekning (2 år) ved negativ egenkapital, uten at det medfører innskuddsplikt for eierkommunene etter IKS-loven § 5.

Krav til minste årlige avdrag på lån i samsvar med reglene i kommuneloven.

Videre går blant annet følgende lovendringer frem av lovproposisjonen: 

Styreansvaret i IKS presiseres og tydeliggjøres etter mønster fra aksjeloven.

Det klargjøres at alle som arbeider i eller utfører tjeneste for et IKS er omfattet av forvaltningslovens regler om taushetsplikt.

Eierkommunene skal i selskapsavtalen fastsette et intervall for antallet styremedlemmer, og representantskapet avgjør selv innenfor dette intervallet hvor mange og hvem som til enhver tid skal sitte i styret.

Statens rolle i saker om uttreden, utelukkelse og avvikling av IKS reduseres. Dette skal deltakerkommune avgjøre på egen hånd.

Lovproposisjonen skal behandles i Stortinget. Dette vil trolig skje før sommeren, og Samfunnsbedriftene vil følge opp saken videre overfor Stortinget. Først etter at Stortinget har behandlet saken og truffet vedtak, blir det det klart hvordan lovendringene blir og når de trer i kraft.

Samfunnsbedriftene setter stor pris på at IKS-ene setter seg inn i forslagene og eventuelt tar kontakt med advokat 

 dersom dere ser utforinger ved forslagene som bør tas med i det videre arbeidet.

Endringer i lov om interkommunale selskaper (regjeringen.no)

Samfunnsbedriftenes innspill til høringen av IKS-loven i 2022

Ikke krav til åpne styremøter

Endringer i IKS-loven:

I september 2022 leverte Samfunnsbedriftene et lengre høringssvar til høringsnotat fra Kommunal- og distriktsdepartementets (KDD) om en rekke endringer i IKS-loven. Vi stilte oss bak mange av forslagene, men ga ikke støtte til forslaget om at styrene i IKS skal være underlagt samme krav om møteoffentlighet som kommunestyret og andre folkevalgte organer i kommunen.

Nå har Samfunnsbedriftene sendt et nytt brev til KDD, som følger opp og utdyper høringssvaret vårt.

I dette brevet understreker vi at vi har stor forståelse for ønsker om og behovet for åpenhet og innsyn i de interkommunale selskapene, og at det er viktig i demokratisk forstand at allmennheten skal kunne sette seg inn i selskapenes virksomhet og se hvordan de forvalter de interessene og det formålet de er opprettet for.

Imidlertid mener vi at dagens regelverk allerede i betydelig grad legger til rette for det innsynet og den demokratiske kontrollen med IKS som er nødvendig, og som etterlyses av blant annet fellesorganer for pressen.

Vi viser til at de aller fleste IKS i dag er omfattet av offentleglova, hvilket blant annet innebærer at alle dokumenter i virksomheten som hovedregel er offentlige (unntak fra innsyn må ha lovhjemmel). Selskapene er dermed også omfattet av en journalføringsplikt iht. arkivlovens regler om dette.

Videre er IKS gjennom lovpålagt rapportering på en rekke virksomhetsområder, offentlige regnskap og revisjon, forvaltningskontroll, selskapskontroll, samt diverse statlig sektortilsyn, underlagt regler og mekanismer som samlet sikrer en stor grad av både offentlig kontroll og offentlig tilgjengelig informasjon om IKS-enes virksomhet.

Man kan derfor etter vår mening ikke begrunne forslaget om krav til åpne styremøter med manglende tilgang til informasjon om interkommunale selskap.

Videre gjør vi i brevet til KDD ytterligere rede for noen av de utfordringene krav om åpne styremøter kan innebære for styrearbeidet. Vi peker også på at pålagt møteoffentlighet er problematisk mht. det personlige ansvaret det enkelte styremedlemmet i IKS har, og at åpne styremøter som en hovedregel i IKS-loven kan få uheldige konsekvenser for den fremtidige rekrutteringen av kompetanse til IKS-styrene.

Samfunnsbedriftene håper at KDD vil vurdere disse innspillene og ta det med i det videre arbeidet med IKS-loven.

Åpne IKS-styremøter kan få negative konsekvenser

Nytt innspill til departementet om IKS-loven:

Interkommunale selskaper (IKS) er regulert ved egen 

. Kun kommuner, fylkeskommuner og/eller andre IKSer kan delta i selskapet.

Hvis det er andre eiere enn de nevnte, vil alternativet være å organisere selskapet etter reglene i aksjeloven.

Samfunnsbedriftenes sjekkliste for å etablere et IKS (Word)

Sjekkliste ved etablering av et IKS

Slik etablerer du et interkommunalt selskap / IKS

Kommunal- og distriktsdepartementet ønsker å endre IKS-loven. Den 25. mai i år sendte de ut et forslag på høring. Samtidig la de frem et forslag til en ny budsjett- og regnskapsforskrift for interkommunale selskap.

Samfunnsbedriftene har hatt flere runder med IKS-medlemmene våre i arbeidet med å uforme et felles høringssvar. Vi har fått skriftlige innspill fra ulike medlemmer. Den 23. august i år holdt vi også digitale høringsmøter.

Her følger enn opplisting av synspunktene slik de er sammenfattet i vårt høringssvar:

Samfunnsbedriftene mener forslagene om åpenhet, innsyn og møteoffentlighet er svakt utredet. Mange IKS driver virksomhet som befinner seg et sted mellom forvaltning og mer forretningspreget virksomhet. Dette er i tråd med formålet bak IKS-loven. Samfunnsbedriftene mener det går en grense for hvor mange offentligrettslige krav og regler som skal gjelde for interkommunale selskap før IKS-modellen svekkes som selskapsform.



Samfunnsbedriftene er positive til at møter i IKS-ets representantskap som hovedregel skal være åpne. Møtene skal også være kunngjort på forhånd. Likevel må slike møter kunne lukkes ved behov. Samfunnsbedriftene støtter ikke et lovkrav om åpne styremøter i IKS. Dette kravet endrer styrets rammebetingelser betydelig, og kan svekke grunnlaget for et godt og profesjonelt styrearbeid til selskapets beste. Det kan også få følger for rekruttering til IKS-styrene. Åpenhet rundt styrets arbeid kan ivaretas med dagens lovverk, og eierkommunene kan selv fastsette nærmere retningslinjer for styremøtene i det enkelte selskapet, hvis dette er ønskelig.



Samfunnsbedriftene støtter forslaget om å redusere statens oppgaver overfor IKS.



Samfunnsbedriftene er positive til at det skal velges minst to varamedlemmer for hvert faste medlem av representantskapet.



Samfunnsbedriftene støtter forslaget om at representantskapet selv kan bestemme antall styremedlemmer, i stedet for at dette skal må vedtas av kommunestyrene.



Samfunnsbedriftene er som utgangspunkt positive til at styrets forvaltningsansvar tydeliggjøres i IKS-loven, som i aksjeloven. Men styret i et IKS har avgjørelsesmyndighet i færre saker enn styret i et AS, og det er ikke utredet nærmere hvordan lovendringen kan slå ut. En tydeliggjøring av styreansvaret samsvarer heller ikke særlig godt med det foreslåtte lovkravet om møteoffentlighet for styret.



Samfunnsbedriftene mener at selskapet ikke skal ha ansvaret for å betale godtgjørelse til ledervervet i representantskapet. Det er eierne, og ikke selskapet, som bør dekke alle kostnader til eierorganet. En slik godtgjøring ville også være vanskelig å håndtere for selskaper som er underlagt selvkost.



Det er fint at fristene for årsregnskap og årsberetning i IKS-loven harmoniseres med kommuneloven. Men kravene i IKS-loven om budsjettbalanse og rask inndekking av underskudd må vurderes nærmere opp mot selvkostreglene, og kunne tilpasses eventuell drift av næringsvirksomhet.



Samfunnsbedriftene er enig i at IKS skal kunne ta opp lån til å kjøpe alle aksjer i et rent eiendomsselskap. Dette muliggjør kjøp av eiendom organisert som AS.



Flere IKS driver i betydelig grad forretningsmessig virksomhet. Mange IKS er også eksponert for konkurranse fra andre selv om de ikke driver regulær eller kommersiell næringsvirksomhet. Forslagene om møteoffentlighet for styrene med videre kan samlet føre til at flere av dagens interkommunale selskap vil skille ut deler av virksomheten i AS, eller at de vil arbeide for å omdanne seg til AS.



Samfunnsbedriftene er positive til at departementet ikke går videre med forslaget fra 2014 om å innføre begrenset ansvar og oppheve konkursforbudet i IKS-loven. Men etter flere års usikkerhet, haster det med å avklare forholdet mellom IKS-loven og statsstøttereglene.

Last ned Samfunnsbedriftenes høringssvar

Ny IKS-lov må ikke gi «mindre selskap og mer kommune»

Høringssvar om endring av IKS-loven:

Samfunnsbedriftene arbeider nå med å skive et felles høringssvar til IKS-loven. Vi har de siste ukene mottatt mange gode innspill og vurderinger fra dere.

Tusen takk for alt som har kommet så langt, både på e-post og telefon, og på digitale møter den 23. august. Vi setter stor pris på at dere engasjerer dere i denne saken.

Vi håper at vårt endelige felles høringssvar til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) vil ivareta IKS-medlemmenes syn på en god måte. Vi vil også fremme en del egne faglige/juridiske vurderinger av forslagene.

oppfordrer vi alle IKS til å sende egne høringssvar til KDD

, i tillegg til det vi sender fra Samfunnsbedriftene. Det styrker saken og det blir notert når selskapene selv uttaler seg om forslagene. Bruk gjerne det samme dere eventuelt har sendt til oss. Det er også mulig å avgi en helt kort uttalelse der dere viser til Samfunnsbedriftenes vurderinger, og at dere i hovedsak stiller dere bak dette.

Dere kan sende høringssvaret til KDD via 

. Alternativt kan det sendes som vedlegg direkte til postmottak@kdd.no, og merke at det skal til 

Hvis dere fortsatt har innspill/spørsmål til Samfunnsbedriftene om høringen, kan det sendes til Elen.gimnas@samfunnsbedriftene.no innen mandag 5. september.

Høringen av endringer IKS-loven – hva mener IKS-ene?

Vi har tidligere skrevet om de foreslåtte endringene av IKS-loven og forslaget til en ny budsjett- og regnskapsforskrift for interkommunale selskap.

Den 20. juni sendte Samfunnsbedriftene derfor et brev til våre IKS-medlemmer. Her tar vi for oss de viktigste punktene, og lovforslagene i høringsnotatet, og ber om innspill til vårt høringssvar.

Les Samfunnsbedriftenes brev til IKS-medlemmer

Vi ønsker å få inn så mange innspill som mulig fra medlemmene våre innen utgangen av august. Vi planlegger også digitale innspillsmøter den 23. august. Alle disse innspillene vil utgjøre grunnlaget for et felles høringssvar fra Samfunnsbedriftene.

Kommunal- og distriktsdepartementets høringsfrist er 23. september.

IKS-loven i endring – vi ønsker innspill fra medlemmene

Kommunal- og distriktsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i IKS-loven. I tillegg vil det komme en ny forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsmelding, som skal avløse den nåværende budsjett- og regnskapsforskriften til interkommunale selskap.

Dette er en viktig høring for mange av våre medlemmer, som er organisert etter IKS-loven. Samfunnsbedriftene har begynt å gå gjennom forslagene og ønsker å ha god dialog med IKS-medlemmene i det videre arbeidet.

Departementets forslag innebærer at flere av IKS-lovens bestemmelser vil harmoniseres og tilpasses tilsvarende regler i kommuneloven. Dette gjelder særlig økonomibestemmelsene. Departementet forslår også økt møteoffentlighet og innsyn i de IKS-ene som er omfattet av offentleglova.

Samfunnsbedriftene vil innen kort tid sende en henvendelse til alle IKS-medlemmer med en oversikt over endringer som foreslås, sammen med noen korte og foreløpige vurderinger. Vi vil be om selskapene synspunkter og innspill på forslagene, slik at vi kan ta dette med oss i arbeidet med vårt felles høringssvar.



I uke 34 i august planlegger vi også et digitalt møte for IKS-medlemmene, hvor vi går gjennom våre foreløpige vurderinger og det blir anledning til å gi innspill.

Vi setter stor pris på tilbakemeldinger når dere har fått sett nærmere på saken og forslagene, både om stort og smått. Dette er verdifullt for oss.

Dere kan sende dette på epost til advokat 

 eller ta direkte kontakt med henne på mobil 482 87 550, eller med juridisk direktør Agnete B. Sommerset på mobil: 992 47 988.

For øvrig oppfordrer vi alle IKS til å sende inn egne høringssvar, i tillegg til det høringssvaret vi lager i fellesskap. Det kan være særlige synspunkter som er viktige for akkurat dere, eller synspunkter som avviker fra flertallets eller Samfunnsbedriftenes syn.

#IKS-loven