– Våre medlemmer må være konkurransedyktige med tanke på å kunne rekruttere og beholde arbeidstakere, sier assisterende direktør og forhandlingsleder Barbro Noss. 

– Samtidig må de ha et forhandlingsresultat som sikrer deres økonomiske bærekraft. Så her må vi balansere ulike hensyn opp mot hverandre. 

– Samfunnsbedriftene holder dessuten fast ved frontfaget som normen for lønnsoppgjørene, fortsetter hun og viser til at det er 

. Fristen for at partene kommer til enighet er kl. 24:00 på forhandlingenes dag to.

 (kommuneoppgjøret) starter opp 15. april med frist kl. 24:00 natt til 

For arbeidsinkluderingsbedriftene er ikke forhandlingsdatoene avklart. Vi informerer disse medlemmene direkte når datoene er klare.  

Lurer du på hvilken avtale din bedrift følger? Se faktaboks. 

 følges av virksomheter innen følgende bransjer:  

Havner (som er selvstendige rettssubjekter)

 følges av bedrifter som driver innen bransjene: 

 følges av alle virksomhetene som ikke følger en av de ovenstående avtalene.  

Tariff-forhandlingene 2025

Datoene for årets oppgjør

Først og fremst skal dette være en mulighet for medlemmene til å dele erfaringer etter at de lokale forhandlingene er gjennomført.

Dernest er det en mulighet til å formidle hva som fungerer godt og hva som kan forbedres til neste gang, slik at vi som jobber med tariffoppgjørene sentralt kan ta det med oss videre.

Vi ønsker innspill om medlemmenes erfaringer med hva som har fungert godt før eller under denne runden med lokale forhandlinger.

Vi ønsker også innspill om noe har vært spesielt krevende i de lokale oppgjørene. Og skulle det være noe vi fra sentralt hold kan gjøre for å lette arbeidet med lokale forhandlinger, vil vi gjerne ha tips også om det.

– Dette kan dreie seg om behov for mer informasjon, flere kurs i lokale forhandlinger, eller tilbakemeldinger om hvordan de sentrale forhandlingene påvirker lokale forhandlinger i bedriften, sier assisterende direktør Barbro Noss.

– Vi vil finne ut om medlemmenes erfaringer gjør at vi bør foreta endringer i neste runde med forhandlinger. Målet vårt er å legge til rette for en enda bedre gjennomføring av framtidige oppgjør, sier assisterende direktør Barbro Noss.

For å ha et godt evalueringsgrunnlag, blir det et eget webinar for hver tariffavtale, henholdsvis hovedtariffavtalen (HTA), Bedriftsavtalen og energiavtalene (se datoer i faktaboks).

Alle daglige ledere vil få tilsendt en kalenderinvitasjon til å delta i god tid før webinarene avholdes.

– Vi tror det vil være nyttig å ha en slik erfaringsutveksling både for dere som er medlemmer og for oss som skal fronte deres behov i neste års forhandlinger, avslutter Barbro Noss.

Medlemmer som følger den kommunale hovedtariffavtalen (HTA): 

Medlemmer som følger Bedriftsavtalen – 

Medlemmer som følger energiavtalene – 

Alle daglige ledere får tilsendt en e-post med direktelenke til webinaret i god tid før det avholdes. Alt du behøver gjøre er å takke ja til innbydelsen. 

Andre som har deltatt i forhandlingene på arbeidsgiversiden kan ta kontakt med daglig leder for å få tilgang til webinaret. 

Ta gjerne kontakt med assisterende direktør Barbro Noss dersom bedriften ikke  har mottatt invitasjon. 

Lønnsoppgjøret – hvordan fungerte det?

Evalueringswebinar om forhandlingene 2024

Hovedtariffavtalen (HTA) er nå ferdig revidert. Den finnes foreløpig kun i elektronisk versjon: 

Når den trykkede versjonen av avtalen er klar, blir den sendt til alle våre medlemsbedrifter som følger den. Det vil skje i løpet av et par-tre uker.

Lurer du på hvilken tariffavtale din virksomhet følger? Se faktaboks.


Denne tariffavtalen følges av Samfunnsbedriftenes medlemsbedrifter som ikke er knyttet til energiavtalene eller Bedriftsavtalen.

Energiavtalene følges av energibedriftene og bredbåndselskapene.

 er del av noen av de ovennevnte bransjene, følger dere Hovedtariffavtalen.

Hovedtariffavtalen

HTA 2024 –2026

Alle som har deltatt i uravstemningen, har stemt ja til forhandlingsresultatet som partene ble enige om 1. mai.

Dette forhandlingsresultatet gjelder bedriftene som er tilknyttet Hovedtariffavtalen. Om du er usikker på om din bedrift følger denne tariffavtalen, kan du lese mer i faktaboksen. 

Her kan du lese mer om forhandlingsresultatet: 

Forhandlingsløsning om hovedtariffavtalen

Alle virksomheter som følger avtalen, skal den 5. juni ha mottatt et B-rundskriv (B/6-2024) fra KS. Her kan du lese mer om hvordan forhandlingsresultatet skal iverksettes.

Det omtaler blant annet lønnsendringene per 1. mai 2024 og avtalte endringer i hovedtariffavtalen.

Hovedtariffoppgjøret 2024 - iverksetting og kommentarer

Hovedtariffavtalen følges av Samfunnsbedriftenes medlemsbedrifter som 

 er knyttet til energiavtalene eller Bedriftsavtalen. 

Energiavtalene følges av energibedriftene. 

 er del av noen av de ovennevnte bransjene, følger dere hovedtariffavtalen.

Hovedtariffoppgjøret er godkjent av partene

Hovedtariffavtalen 2024-2026

Akademikerne valgte å bryte forhandlingene før de var ferdige.

Tariffoppgjøret for kommuner og litt over 200 kommunale bedrifter landet innenfor rammen på 5,2 prosent. Dette er samme nivå som ble satt av konkurranseutsatt industri – det såkalte frontfaget.

Dette innebærer lønnstillegg mellom 22.000 og 37.000 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet. I tillegg er partene enige om å sette av 1,1 prosent av rammen til lokale forhandlinger, med virkning fra 1. oktober.

– Det er først og fremst positivt at tre av fire parter kom frem til en forhandlingsløsning slik at vi unngikk storstreik, sier direktør for Arbeidsgiverservice Frode Bård Nilssen. Han har representert Samfunnsbedriftene i KS’ forhandlingsutvalg.

– Dette resultatet er med på å utvikle og videreføre et godt avtaleverk, innenfor en økonomisk ramme som bidrar til at våre medlemmer kan utvikle seg, samtidig som de kan sikre sin økonomiske bærekraft.

Merk at resultatet kun gjelder bedriftene som er tilknyttet hovedtariffavtalen (HTA). I faktaboksen kan du kan lese mer om hvilke bransjer som følger hvilke tariffavtaler.

Årets tariff-forhandlinger var et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det ble forhandlet om hele avtaleverket og ikke bare lønn. 

Selv om forhandlingene var krevende, var de konstruktive i den forstand at man klarte å forene svært ulike krav. Resultatet gir reallønnsvekst til alle grupper i kommunesektoren.

– For våre medlemmer er det viktig å være konkurransedyktige på arbeidsmarkedet, slik at de kan beholde og utvikle kompetente ansatte. Samtidig må resultatet være økonomisk forsvarlig, så de kan drifte på en forutsigbar måte, sier Nilssen.

– Partene har nå kommet frem til et forhandlingsresultat som balanserer disse to hensynene. Så våre medlemmer som følger hovedtariffavtalen, bør kunne leve med denne løsningen. 

– Samtidig er det beklagelig at Akademikerne valgte å bryte forhandlingene før de var ferdige. 

Oppgjøret for Akademikerne oversendes nå Riksmekleren, med meklingsfrist 23. mai.

Kontakt direktør for Samfunnsbedriftenes Arbeidsgiverservice 

Hovedtariffavtalen følges av Samfunnsbedriftenes medlemsbedrifter som ikke er knyttet til energiavtalene eller Bedriftsavtalen.

Energiavtalene følges av energibedriftene.

HTA 2024 – 2026

Årets tariff-forhandlinger er et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det skal forhandles om hele avtaleverket og ikke bare lønn.

– Det er svært viktig med et avtaleverk og en ramme som bidrar til at våre medlemmer kan utvikle seg, samtidig som de kan sikre sin økonomiske bærekraft.

Det sier direktør for Arbeidsgiverservice Frode B. Nilssen. Han representerer Samfunnsbedriftene i KS’ forhandlingsutvalg.

Partene skal komme til enighet innen natt til 1. mai. Dersom partene ikke kommer til enighet innen fristen, går oppgjøret til mekling.

Frontfagsmodellen har fungert etter hensikten

I løpet av våren gjennomfører vi også hovedoppgjør for Bedriftsavtalen og Energiavtale I og II.

Forhandlingene om Bedriftsavtalen foregår 14.–15. mai.

Forhandlingene om Energiavtale I og II foregår 28.–29. mai.

oppgjørene som Samfunnsbedriftene er med i

Tariffoppgjøret for Hovedtariffavtalen er i gang

Tariff-forhandlingene 2024

– KS har et omfattende og gjennomarbeidet kurstilbud om tariffspørsmål for alle som er på Hovedtariffavtalen. Da kompetansetilbudet er godkjent for OU-midler, bør ikke kostnader være noen utfordring.

Det sier direktør Frode B. Nilssen i Samfunnsbedriftenes Arbeidsgiverservice. 

I 2024 blir det to ulike sentrale avtalekurs. Det første går av stabelen 6. februar. Det andre går i september en gang (dato blir fastsatt senere).

Selv om dette er et kompetansetilbud i regi av KS, er medlemmer av Samfunnsbedriftene som er på Hovedtariffavtalen en viktig målgruppe.

Om du står i en problemstilling, kan du finne hjelp i et av kursene eller en av podkastene som fordyper seg i temaet. KS Tariffskole skal gi kompetanseheving gjennom hele året. Du velger selv hvilke kurs du følger.

I tillegg til de to sentrale avtalekursene, holdes det hver første fredag i måneden et kurs med et eget tema. Det kommer minst ett kurs og én podkast hver måned. Årest første kurs i KS Tariffskole holdes 1. mars.

Kurs og podkast vil være tilgjengelig i kursplattformen, slik at du kan se kursene når det passer for deg. Ved behov kan du også se dem flere ganger.

Tilbudet omfatter to sentrale avtalekurs, samt tilgang til kursplattformen med månedlige kurs og podkast i hele 2024. Alt dette får du for kr. 5000. 

, omfattes det av rutinen for forhåndsgodkjente kurs. Det betyr at du ikke skal søke om støtte, men kun sende inn refusjonskrav når du har mottatt faktura for kursavgiften.

Sentralt avtalekurs og KS Tariffskole er forbeholdt ledere og arbeidsgiverrepresentanter fra kommuner og fylkeskommuner, samt bedriftsmedlemmer hos Samfunnsbedriftene.

KS’ kurstilbud er åpent for alle samfunnsbedrifter som er på Hovedtariffavtalen.

Tilbudet omfatter to sentrale avtalekurs, samt ett tematisk kurs og én podkast i måneden.

Kursene er digitale. Ved påmelding får du tilgang til KS' kursplattform.

Tilgang koster 5000 kroner, men kompetansetilbudet dekkes av OU-midler og er forhåndsgodkjent.

Lær tariff på sentralt avtalekurs og KS Tariffskole

Kurs i Hovedtariffavtalen

– Årets tariffoppgjør blir svært viktig, sier assisterende direktør Barbro Noss som skal fronte forhandlingene på vegne av Samfunnsbedriftene.

– Vi må sørge for at bedriftenes behov for å rekruttere og utvikle arbeidstakere balanseres med behovet for et avtaleverk og en ramme som sikrer deres økonomisk bærekraft.

– Vi har lest rapporten som konkluderer med at 

frontfagsmodellen har fungert etter hensikten

. Og vi er enige med utvalget i at frontfaget fortsatt bør være normen for oppgjørene.

Forhandlingene om Bedriftsavtalen foregår 

I forkant av forhandlingene skal det holdes et digitalt innspillmøte. Her får medlemmene formidle hva de ønsker å vektlegge i årets forhandlinger om Bedriftsavtalen. 

Dette møtet holdes på Teams den 6. mars. Våre berørte medlemmer vil få tilsendt nærmere info og lenke for å kunne delta i møtet.

Forhandlingene om Energiavtale I og II foregår 

I forkant av forhandlingene skal det holdes et digitalt innspillmøte. Her får medlemmene formidle hva de ønsker å vektlegge i årets forhandlinger om energiavtalene. 

Dette møtet holdes på Teams den 8. mars. Våre energimedlemmer vil få tilsendt nærmere info og lenke for å kunne delta i møtet.

Forhandlingene om Hovedtariffavtalen for kommunesektoren (kommuneoppgjøret) starter opp 15. april med frist kl. 24:00 natt til 

I forkant av forhandlingene skal det holdes et digitalt innspillmøte. Her får medlemmene formidle hva de ønsker å vektlegge i årets forhandlinger om Hovedtariffavtalen. 

Dette møtet holdes på Teams den 5. mars. Våre berørte medlemmer vil få tilsendt nærmere info og lenke for å kunne delta i møtet.

Professor Steinar Holden overleverte 15. desember frontfagsmodellutvalgets rapport til finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Utvalget har sett på utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi.

Hovedfunnene er at frontfagsmodellen har bidratt til høyere sysselsetting, lavere arbeidsledighet og ordnede forhold i arbeidsmarkedet.

– Det er på det rene at frontfagmodellen har tjent oss godt. Og vi mener at den i hovedtrekk fortsatt er tjenlig slik den er presisert i Holden III fra 2013, sier Noss.

– Likevel er det svært nyttig å ha en gjennomgang av denne viktige modellen, som legger rammen for lønnsoppgjørene i våre avtaleverk.

– Nå skal vi utarbeide et høringssvar som sikrer at medlemmenes stemme blir hørt i en debatt som er svært viktig for hele det norske arbeidslivet.

Frontfagsmodellutvalget ble satt ned i januar i år etter ønske fra partene i arbeidslivet. Utvalget har drøftet praktiseringen av frontfagsmodellen, som er den norske modellen for lønnsdannelse. De har også sett på om det er utviklingstrekk som kan utfordre modellen.

– Vi må ta vare på frontfagsmodellen, slik at vi også fremover kan sikre at flest mulig har en jobb å gå til, og at vi har et konkurransedyktig og sterkt næringsliv i hele Norge, sa finansminister Slagsvold Vedum i pressemeldingen.

– Det er lang tradisjon i Norge for at partene i arbeidslivet gjennom lønnsoppgjørene støtter opp om god utvikling i norsk økonomi. Den norske modellen har vært avgjørende for det samfunnet vi har i dag, la han til.

Utvalgets mål har vært å vedlikeholde og bevare det gode samarbeidet mellom partene i arbeidslivet i Norge, og underbygge et godt samspill mellom lønnsdannelsen og den økonomiske politikken.

Utvalget har drøftet hvordan den økonomiske politikken og lønnsdannelsen best kan samspille i møte med utfordringer vi står overfor, som geopolitiske spenninger og befolkningsutviklingen. 

Dette kan endre tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft og utfordre lønnsdannelsen og norsk økonomi.

Frontfagsmodellutvalget Utvalget har sett på utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi.

Den 15. desember 2023 presenterte utvalget sin rapport til finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Samfunnsbedriftene skal utarbeide et høringssvar til rapporten.

Frontfagmodellutvalgets rapport: NOU 2023: 30 

Frontfagsmodellen har fungert etter hensikten, konkluderer utvalg

NOU 2023: 30

Den økonomiske rammen for oppgjøret er fastsatt til 5,4 prosent. Resultatet gir høye lønnstillegg til lavlønte, men også til grupper med høyere utdanning og lang ansiennitet.

- Det har vært viktig å balansere behovet for å kunne beholde og rekruttere ansatte med kompetanse, og å sikre at kommunene og bedriftene deres kan bære resultatet.

Det sier direktør for Arbeidsgiverservice Frode Nilssen som har vært med i KS’ forhandlingsutvalg på vegne av Samfunnsbedriftene.

- De av våre medlemmer som følger Hovedtariffavtalen, bør kunne leve med dette resultatet. Alle parter har tatt ansvar for å finne fram til en løsning i en usikker økonomisk tid.

Rammen for oppgjøret er 0,2 prosentpoeng høyere enn den anslåtte rammen i frontfaget. De siste tre årene har både staten, sykehusene og industrien hatt høyere lønnvekst enn kommunesektoren.

- Derfor har KS i år strukket seg langt for å ta igjen noe av dette. Vi er glade for at vi klarte å komme frem til et resultat over frontfagsramma, som gir reallønnsvekst for alle grupper, sier KS’ direktør for arbeidsliv Tor Arne Gangsø.

- Løsningen er innenfor frontfagmodellen, og viser at den fungerer over tid.

Resultatet er godkjent av alle partene. På KS' nettside finner du tallene du trenger for å iverksette resultatet: 

Lønnstabeller og tillegg til protokollen

Disse forhandlingene berører de av Samfunnsbedriftenes medlemmer som følger Hovedtariffavtalen for kommunesektoren.

Hovedtariffavtalen (HTA) gjelder for alle våre medlemsbedrifter som ikke er knyttet til energiavtalene eller Bedriftsavtalen.

Partene er kommet til enighet i kommuneoppgjøret

Mellomoppgjøret om Hovedtariffavtalen (HTA)

Samfunnsbedriftene representerer bedriftene når Hovedtariffavtalen revideres. 

Alt om pensjon er tatt ut av Hovedtariffavtalen og lagt inn i særavtalen om pensjonsordninger (SGS 2020 - Pensjonsordninger). 

Dagens avtale gjelder for perioden 1.05.2024–30.4.2026.

Last ned Særavtalen om pensjonsordninger (SGS 2020)

Resultatet fra årets hovedtariffoppgjør skal nå settes ut i livet i bedriftene som følger Hovedtariffavtalen. Det gjelder for medlemmer av alle organisasjoner som har vedtatt forslaget til ny hovedtariffavtale (HTA), samt for uorganiserte.

Alle arbeidstakerorganisasjonene, bortsett fra Utdanningsforbundet (UDF), Skolenes landsforbund (SL) og Norsk Lektorlag (NLL), har vedtatt forslaget til ny HTA. De tre nevnte forbundene er i streik.

B-rundskrivet omtaler både sentrale lønnsendringer i 2022 og 2023 og endringer i Hovedtariffavtalen. Som ved tidligere lønnsoppgjør varierer lønnstilleggenes størrelse med ansiennitet og stillingsgruppe.

Det er ikke avsatt pott til lokale forhandlinger etter HTA kapittel 4.2.1 i 2022. Lokale forhandlinger etter HTA kapittel 3.4 og kapittel 5 bør gjennomføres i tidsrommet mellom 1. mai og 1. oktober.

Endringene i Hovedtariffavtalen gjelder blant annet bestemmelser om lønnsansiennitet, midlertidige ansettelser, lørdags- og søndagstillegg, kvelds- og nattillegg, amming, seniorpolitikk og lederavlønning.

KS sendte ut B-rundskrivet til alle aktuelle virksomheter den 29. juni. HTA for perioden 1.5.2022-30.4.2024 vil bli redigert så snart som mulig, og gjort elektronisk tilgjengelig på 

Slik iverksetter du Hovedtariffoppgjøret 2022:

Lønnsøkning og endringer for bedrifter som følger Hovedtariffavtalen

B-rundskriv nr. 4-2022 om iverksetting av Hovedtariffoppgjøret 2022

Lønnsoppgjøret for kommunene er nå godkjent av partene.

Hovedtariffoppgjøret 2022 er godkjent av partene

Hovedtariffavtalen 2022-2024:

- Dette var et krevende hovedoppgjør. Derfor må en si seg fornøyd med at en til slutt kom til enighet med forhandlingssammenslutningene, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Samfunnsbedriftene deltok i KS' forhandlingsdelegasjon for å sikre interessene til våre medlemsbedrifter.

- Resultatet tar hensyn til usikkerheten rundt utviklingen i norsk økonomi. Det er et bidrag til at medlemmene kan konkurrere om arbeidskraften de trenger i et stadig strammere arbeidsmarked.

Med en generell lønnsøkning på 3,8 prosent landet hovedtariffoppgjøret litt utenfor rammen på 3,7 prosent som ble satt av konkurranseutsatt industri – det såkalte frontfaget.

Forhandlingsresultatet gjelder kun bedriftene som er tilknyttet Hovedtariffavtalen (HTA). Om du er usikker på hvilken tariffavtale din bedrift følger, kan du lese mer i boksen oppe til høyre.

Økt godtgjøring for turnusarbeid helg, kveld og natt. Dette gjennomføres fra 1. januar 2023.

Høyere startlønn for nyutdannede arbeidstakere med fag- eller høyskoleutdanning. All arbeidserfaring vil inngå i ansienniteten. Derfor fjernes de to laveste trinnene, og startlønnen blir det som i dag tilsvarer fire års ansiennitet.

Nyutdannede med fem års utdanning får en startlønn på minst 563.800 kroner.

Nyutdannede med tre års utdanning får en startlønn på minst 459.100 kroner.

Tydeligere formuleringer om at ansatte skal få lønnsmessig uttelling for relevant etter- og videreutdanning.

- Vi lever i en tid med en viss usikkerhet om den økonomiske utviklingen. Ikke minst derfor er det bra at oppgjøret ble landet på en helhetlig og ansvarlig måte, sier Brevik.

Enighet om Hovedtariffavtalen 

Hovedtariffavtalen (HTA) 2022-2024:

Årets tariffoppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Det innebærer at hele avtalen er oppe til revidering. KS og Samfunnsbedriftene forhandler med kommunesammenslutningene i LO, Unio, YS og Akademikerne.

Oppgjøret skal gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som gir en lønnsvekst på linje med sammenlignbare tariffområder.

Dersom partene ikke blir enige innen fristen natt til 1. mai, går tariffoppgjøret til Riksmekleren. Om mekling ikke fører fram innen en frist i slutten av mai, kan det bli streik.

I faktaboksen ser du kalenderen for dette oppgjøret om hovedtariffavtalen. 

#hovedtariffavtalen

Tariff-forhandlingene 2025

Lønnsoppgjøret – hvordan fungerte det?

Hovedtariffavtalen

Hovedtariffoppgjøret er godkjent av partene

Forhandlingsløsning om hovedtariffavtalen

Tariffoppgjøret for Hovedtariffavtalen er i gang

Lær tariff på sentralt avtalekurs og KS Tariffskole

Tariff-forhandlingene 2024

Frontfagsmodellen har fungert etter hensikten, konkluderer utvalg

Partene er kommet til enighet i kommuneoppgjøret

Hovedtariffavtalen

Lønnsøkning og endringer for bedrifter som følger Hovedtariffavtalen

Hovedtariffoppgjøret 2022 er godkjent av partene

Enighet om Hovedtariffavtalen

Kommuneoppgjøret 2022 er i gang

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!