Når bør kommuner samarbeide – og hvordan får vi det til å fungere?

Møtene er mange. Ansvar og roller flyter. Så hva skiller vellykkede interkommunale samarbeid fra dem som skjærer seg? Svaret ligger i eierskap, styring – og klare forventninger.

Interkommunalt samarbeid gir kommunene mulighet til å ...

🔹 ... møte økte krav til kompetanse og kapasitet
🔹 ... skape større kompetansemiljøer som gjør det lettere å rekruttere

🔹 ... løse oppgaver mer kostnadseffektivt
🔹 ... sikre likere tjenestetilbud uavhengig av kommunegrense

➡️ Dette er ikke bare teori. Både NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet, NORCE Research-rapporten "Behovet for interkommunalt samarbeid i Norge" og NIVI-rapporten "Interkommunalt samarbeid i Agder" peker på at interkommunalt samarbeid er en nødvendighet – særlig for mindre kommuner, men også for storbyer med sammensatte behov.

Mange kommuner rapporterer om utfordringer som:

⚠️ Sprikende forventninger mellom eierne
⚠️ Manglende felles mål
⚠️ Uklar rollefordeling mellom administrasjon, styre og generalforsamling/representantskap
⚠️ Svak koordinering mellom samarbeidene – og med kommunens øvrige styring

Slike utfordringer fører til frustrasjon og styringsvakuum – ikke fordi samarbeid i seg selv er en dårlig idé, men fordi det mangler struktur, strategi og god eieroppfølging.

💡 Oslo Economics har i rapporten "Hvordan kommuner jobber for å få til velfungerende interkommunale samarbeid" undersøkt hva som fungerer i velfungerende samarbeid, og peker på tre suksessfaktorer:

✅ Lag en felles eierstrategi for samarbeidet
Eierskapsmeldinger er kommunespesifikke – en felles, selskapsspesifikk eierstrategi gir retning på tvers av kommuner og skaper forutsigbarhet.

✅ Bygg relasjoner mellom folkevalgte og administrasjon i alle kommuner
Det er ikke nok at rådmenn/kommunedirektører snakker sammen – folkevalgte må også ha eierskap og forståelse for samarbeidet.

✅ Hold styr på styringslinjene
Mange kommuner har over 20 samarbeid. Uten oversikt og tydelig ansvar havner viktig styring mellom stolene.

Interkommunalt samarbeid er ikke et mål – det er et verktøy. Når det brukes riktig, kan det gi mer robuste fagmiljøer, bedre tjenester og sterkere lokal selvstendighet. Men det krever styring. Og den må være strukturert, koordinert og forankret hos folkevalgte.