Dagen etter krisen der Senterpartiet gikk ut av regjeringen, lanserte Arbeiderpartiet sine grep for å redusere strømregningene. 

Fra første oktober vil de innføre en fastpris på strøm til 40 øre per kilowattime. I tillegg vil de kutte momsen på nettleie fra 25 til 15 prosent fra 1. juli. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at de vil jobbe for å fjerne hele momsen hvis de vinner valget til høsten.

– I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet foreslo vi kutt i moms på nettleie, noe regjeringen nå vil innføre, sier direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi og IKT.

– Vi støtter også intensjonen om å innføre en fastprisavtale til privatkunder. Strømprisutvalget anbefalte større bruk av fastpris, og dette vil være viktig for å øke tilliten til bransjen. Tiltaket er gunstig for forbrukerne, ettersom det vil bli lik pris over hele landet, sier han.

– Innretningen på en slik ordning er foreløpig ikke klar. Under pressekonferansen tidligere i dag, ble det klart at det er staten som skal ta risikoen ved innføringen av fastprisavtalene. Hvem som skal håndtere ordningen er uklart, og vi frykter at en overføring av dette ansvaret til nettselskapene, vil bidra til å trenere hele markedskonstruksjonen rundt omsetningsleddet.

– Samtidig kan det slå uheldig ut med lik pris gjennom døgnet. Det vil være et hinder for energisparing i husholdningene, og skape mer press i nettet i timene med høyest forbruk. Det kan se ut til at dette kan bli utfordrende for både strømselgere og for nettselskap, sier Wickholm.

– Hvis vi skal se noen varige endringer, er det fortsatt mer kraft og mer nett som er løsningen. Det krever at det tas tydelige grep for å gi insentiver til mer kraftproduksjon, samt en raskere behandling av konsesjoner.

Gode strømgrep – som reiser store spørsmål

Arbeiderpartiet lanserte tiltak for lavere strømpris:

Det sier direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi. Denne uka har han deltatt på en rekke arrangementer under Arendalsuka. Tirsdag var det klart for debatt om regjeringens strømtiltak.

– Vi har vært tydelige på at vi mener regjeringens støtteordning til husholdningene var et nødvendig tiltak for å beskytte forbrukeren og opprettholde tilliten til det grønne skiftet. Vi mener at en slik ordning bør innføres permanent. Vår oppfatning er at dagens ordning funger godt for å beskytte forbrukeren og gir et insentiv til energisparing, sier Wickholm.

Han er ikke like imponert over regjeringen denne høsten.

– Nå skal ordningen endres fra dagens løsning med støtte basert på et månedsnitt til å gjelde time for time. Den endringen har vi vært kritiske til. Vi tror den nye støtteutformingen er feil medisin for å bidra til energieffektivisering og sparing, sier Wickholm.

– Vi har sett det siste året at folk flest har lært seg å bruke apper og spare strøm. Man nå skal man ta bort mulighetene til å være mer prisbevisste. Her synes jeg regjeringen burde ha lyttet mer til bransjen.

Wickholm skryter av nettselskapenes innsats med støtteordningen.

– Nettselskapene fikk oppdraget med håndtering av strømstøtten, som er utenfor deres mandat. Men de har håndtert strømstøtten til toppkarakter. Kostnadene knyttet til håndteringen av strømstøtten burde de fått som direkte midler i stedet for gjennom inntektsrammen, sier han.

Tirsdagens debatt tok utgangspunkt i strømpriskrisen som vi opplevde i 2021 og 2022. Regjeringen iverksatte en rekke tiltak og støtteordninger for å avhjelpe de økende strømprisene.

Blant disse var strømstøtte til husholdningene, energitilskuddsordningen for bedrifter og endring i grunnrenteskatten for å tilrettelegge for langsiktige fastprisavtaler for bedrifter.

I debatten deltok direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi, CEO Rolf Barmen i Elmera Group, Frp-nestleder og tidligere energistatsråd Terje Søviknes, professor Anngjerd Pleym ved Institutt for elektrisk energi, NTNU, samt Are Tomasgard, som er ansvarlig for næring, energi og klima i LO.

Høsten 2022 bestemte regjeringens seg for å innføre et høyprisbidrag, øke grunnrenteskatten på vannkraft, og innføre en ny grunnrenteskatt på landbasert vindkraft over natten. Det har møtt kritikk fra bransjen.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor fornybar energi skal skattlegges høyere enn fossil energi, sier Truls Wickholm.

Mye markedsmessig usikkerhet i strømmarkedet gjør at nye fornybarinvesteringer har vært vanskelige.

– Samtidig har regjeringens skattemessige tiltak og dårlige prosesser økt den politiske usikkerheten. Det er en uheldig utvikling når Norge trenger mye mer fornybar kraft framover, sier Wickholm.

– Mye usikkerhet gjør at fornybarinvesteringene lar vente på seg. Vi tror at man bør se på nye måter for å gi investorene stabile og langsiktige investeringssignaler.

I løpet av strømpriskrisen kom flere forslag på regjeringens bord. I EU ønsket man markedsreform av hele markedet. I Norge kom flere forslag om makspris, toprissystem og eksportstopp.

– Vi skal også gi litt ros til regjeringen for at de holdt fast på dagens system – og det selv når stormen stod på som verst, sier Wickholm.

Strømtiltakene både fremmer og hemmer det grønne skiftet

Arendalsuka 2023:

Det sier direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi.

– Samtidig må de gi politikerne en tydelig pekepinn på hvordan de kan treffe valg som klarer balansen mellom å bygge ut kraft og ha priser som er akseptable for folk og næringsliv, sier han.

Wickholm håper rapporten fra strømprisutvalget vil skille seg ut i forhold til en del tidligere utvalg på energiområdet.

– Vi har hatt nok utvalg som bare beskriver problemene, og som ikke foreslår konkrete løsninger. Derfor har vi klare forventninger til strømprisutvalget.

I starten av måneden var Truls Wickholm i Seljord hvor Samfunnsbedriftene Energi hadde invitert til seminar for nettverk for kraftprodusenter. Dit var også energirådgiver Jørgen Bjørndalen i DNV invitert – i kraft av å være sekretær for ekspertutvalget som skal vurdere prisfastsettelsen på strøm.

Regjeringen nedsatte ekspertutvalget i februar, under ledelse av administrerende direktør Inge Røinaas Gran i Sintef Energi, og de skal levere sin rapport til Olje- og energidepartementet innen 15. oktober.

Utvalget skal vurdere hvilke tiltak på kort og lang sikt som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser, innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen. Utvalget skal også se på det pågående reformarbeidet knyttet til prisfastsettelse i det europeiske kraftmarkedet. Utvalget skal bygge på relevant arbeid fra Energikommisjonen.

Ekspertutvalget er bare midtveis i arbeidet, men sekretær Jørgen Bjørndalen kunne likevel fortelle litt om de pågående diskusjonene. Blant annet trekker han fram tre tydelige trender for strømprisen:

– For det første må vi regne med en annen type prisvariasjon enn det vi har hatt tidligere. For det andre kan vi regne med at prisnivået blir høyere, ganske enkelt fordi klimapolitikken som slår inn gjør at prisen blir høyere enn for ti år siden – og det nesten uavhengig av krigen i Ukraina. Og for det tredje kan det skje ting i strømmarkedet som ingen hadde tenkt seg på forhånd, sier Bjørndalen.

Han legger spesielt vekt på det siste punktet, at det kan dukke opp uforutsette ting – sorte svaner – som kan endre mye i markedet

– Vi må regne med at det kan komme en ny sort svane som gjør at vi trenger en strømstøtte 2.0. Jeg tror derfor at strømprisutvalget må diskutere hvordan fremtidige strømstøtteordninger kan komme til å se ut.

Bjørndalen legger vekt på at det er et skrivende ekspertutvalg som skal levere en rapport, og ikke en NOU. Dermed står de litt friere i form og innhold.

– Utvalget gjør ikke jobben sin hvis det ikke forklarer i forståelig norsk hvordan og hvorfor prisene varierer i løpet av døgnet. Det blir nok en «lærebokdel» i rapporten, og der er det naturlig at for eksempel effekten av skatt vil bli berørt, sier han.

Bjørndalen forteller at det har kommet opp hele 439 ulike strømtiltak i diskusjoner i EU og medlemslandene. Selv har det norske strømprisutvalget en foreløpig bruttoliste med rundt 50 tiltak, men Bjørndalen innrømmer at det er noen dobbeltgjengere.

– Ambisjonen til ekspertutvalget er å evaluere alle tiltak som kommer på bordet, sier Bjørndalen.

Flere av deltakerne på kraftprodusentsamlingen i Seljord kom med innspill på direkten, og Bjørndalen konkluderte med at listen nå var blitt lenger. Han tar gjerne mot enda flere innspill.

Hvis noen medlemmer i Samfunnsbedriftene Energi har innspill og kommentarer til utvalget, er det bare å sende en e-post til 

Da ekspertutvalget ble nedsatt, la olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) vekt på at modellene som vurderes av utvalget skal kunne sikre den norske forsyningssikkerheten på kort og lang sikt.

– Det er også viktig å gi nødvendige insentiver til kraftproduksjon, riktig magasindisponering, kraftutveksling og forbruksadferd som er i tråd med dette, sier Aasland.

Også utvalgsleder Inge Røinaas Gran trakk fram forsyningssikkerhet 

– Strømpriser er et tema som engasjerer og berører vanlige husholdninger, industri og næringsliv, i tillegg til at det også påvirker forsyningssikkerheten vår. Jeg ser fram til å sette i gang med dette viktige oppdraget sammen med et ekspertutvalg bestående av svært kompetente personer, sier Gran.

Ekspertutvalget som skal vurdere prisfastsettelsen på strøm ble nedsatt av regjeringen 15. februar 2023.

Ledes av administrerende direktør Inge Røinaas Gran i Sintef Energi.

De øvrige medlemmene er Håkon Taule (Thema Consulting), Petter Vegard Hansen (Refinitiv), Lene Hagen (Volue), Jannicke Hilland (Telenor Infrastruktur), Kristin Bjella (Advokatfirmaet Hjort), Markus Hoel Lie (professor ved juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø), Svein Sundsbø (tidligere statsråd for Sp og konserndirektør i Elkem), Nina Lillelien, (NHO), Nora Hansen (LO).

Utvalget levere en rapport til Olje- og energidepartementet innen 15. oktober.

Forventer flere konkrete løsninger og færre misforståelser

Strømprisutvalget:

, og påpekte der at vi i utgangspunktet ikke ønsket en timesbasert ordning. Når det nå likevel er et så tydelig politisk valg at dette vil komme, understreket vi viktigheten av at nettselskapene får tid til omlegging og at departementet holder tett kontakt med bransjen for å sikre at omlegging blir gjort i rett tempo.

Her er det avgjørende at systemleverandørene har kapasitet og evner levering for å kunne imøtekomme den nye ordningen. 

I en melding opplyser nå Aasland at han arbeider med oppfølging av saken etter høringen og tar sikte på at det snart vil fremmes en proposisjon til Stortinget om endringer i ordningen.

­- For at nettselskapene skal være forberedt på å kunne følge opp endringene når de er vedtatt, forstår jeg at det er nødvendig å igangsette utviklingsarbeid nå, skriver Aasland.

I brevet opplyser han videre om de vurderinger som er gjort og hva han vil ta med i videre vurderinger og i forskrift. Han presiserer også i forhold til innspill fra RME, og uttrykker følgende;

I høringsforslaget var det inntatt forslag om at det kan innføres en bestemmelse i forskrift om hvordan profilavregnede kunder skal håndteres. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) opplyser at det ikke er mulig å utbetale strømstøtte time for time for disse kundene. Jeg tar sikte på at en slik forskriftsbestemmelse kan utformes slik at RME beregner en månedlig støttesats for disse kundene, basert på vektet gjennomsnittlig månedspris og med utgangspunkt i forbruket til en «vanlig husholdningskunde».

RME opplyser videre at de ikke har mulighet til å motta data fra nettselskapene med støttesats time for time og tilhørende forbruk for hver enkelt kunde.

Avslutningsvis ber Aasland RME om å ha tett dialog med nettselskapene videre.

Et skritt nærmere timesbasert strømstøtteordning

Slike strømnett, typisk husholdninger tilknyttet gårds- og grendeverk, er ikke omfattet av strømstønadsloven. N har RME kommet med forslag til hvordan disse kan inkluderes. 

Samfunnsbedriftene Energi støtter RMEs forslag til løsning for en gruppe kunder som i utgangspunktet ikke er stor. Løsningen vil ikke innebære økt arbeidsbelastning for nettselskapene. 

Støtter endringer i midlertidig forskrift om strømstønad 

Husholdninger tilknyttet gårds- og grendenet

Olje- og energidepartementet sendte 7. mars ut forslag om endringer i strømstønadsordningen for husholdninger på høring. Forslaget innebærer i hovedsak at den allerede innførte ordningen endres fra å basere seg på en gjennomsnittlig spotpris per måned, til å basere seg på spotprisen time for time i vert enkelt prisområde.

I tillegg utvides støtteordningen til å gjelde ut 2024, samt at ordningen utvides til å dekke 90 prosent over 70 øre/kWh i samtlige av årets måneder.

Timesbasert beregning er ikke ideelt med tanke på å gi incentiver til strømsparing når prisen er som høyest. SBE ønsker i utgangspunktet å beholde dagens ordning med strømstøtte basert på gjennomsnittlig spotpris.

Dersom en timesbasert ordning likevel skal innføres, er vi positive til at nettselskapene får en tid på seg minst frem til 1. september til å klargjøre og implementere systemer for dette.

En støtte på 90 prosent også fra og med juni 2023 er logisk og enklere for kundene å forholde seg til.

SBE støtter at ordningen forlenges til ut 2024.

Prisregulering av fjernvarme forlenges tilsvarende strømstøtteordningen, hvilket SBE også ser som fornuftig.

Det er positivt at nettselskapene av effektivitetshensyn selv kan håndtere mindre feilutbetalinger, uten forutgående vedtak fra RME.

Som OED selv påpeker, og slik også RME har presisert, vil en endring i ordningen der strømstøtten blir basert på spotprisen time for time bidra til at incentivet for sparing vil reduseres betraktelig og til dels fjernes helt. En til tider lik pris over hele døgnet vil bidra til at forbruket ikke begrenses i de timene der effektknappheten er størst og der en struping av forbruket er nødvendig. Dette er ekstremt uheldig, hvilket også påpekes i selve høringsnotatet.

Dette vil medføre kostnader for både RME og nettselskapene og blir i tillegg uoversiktlig for kunden. Det blir svært krevende å kontrollere at beregnet strømstøtte er korrekt, selv om dette kan legges på RMEs sider. 

OED viser til at hensynet til forutsigbarhet for kunden likevel skal veie tyngre enn de nevnte ulemper. Dersom man fortsatt vil legge dette til grunn, ber Samfunnsbedriftene Energi om at implementering tidligst skjer 1. september som foreslått. 

Ettersom det fortsatt er usikkerhet om man vil kunne klare å ha alle systemer klare til dette tidspunkt, oppfordrer vi til at det er tett dialog med bransjeaktørene fremover for å sikre at selskapene er klare og at systemleverandørene har mulighet til å ferdigstille nye systemer inne foreslåtte dato.

Kritisk til timesbasert strømstøtteordning

Mandag kunne Samfunnsbedriftene Energi, sammen med Fornybar Norge og Distriktsenergi, presentere en mal for standard spotprisavtale til olje- og energiminister Terje Aasland og barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Forbrukertilsynet har vært med i utformingen av avtalen, som alle nå har samlet seg om, og som skal gjøre det betydelig enklere for både kunder og strømleverandører å sammenligne spotprisavtaler.

Avtalen er utformet på en slik måte at priselementene, fastledd og påslag, er tydelige og eventuelle tilleggsprodukter eller -tjenester, skal legges i egne avtaler.

Det er fortsatt mulig å ha kampanjetilbud, men pris etter kampanjeperiodens utløp er den prisen som vil stå først oppgitt i avtalen.

Foreløpig er det ikke pålegg om å benytte seg av denne malen. Samfunnsbedriftene Energi, anbefaler imidlertid alle våre medlemmer om å ta denne i bruk, da det er det klare signalet også i fra de to statsrådene. Tilsvarende anbefaling gis fra Fornybar Norge og Distriktsenergi. Den vil også bli fulgt opp av Forbrukertilsynet. Skulle man se at det ikke er nok med slike anbefalinger, vil statsrådene vurdere å utarbeide en forskrift for benyttelse av denne malen, slik at alle må forholde seg til den.

En tilsvarende avtalemal vil nå også bli utarbeidet for fastprisavtaler.

Standard strømavtale for spotpriskunder er klar

Til debatten hadde vi følgende i panelet:

Marianne Sivertsen Næss - stortingsrepresentantene Ap

Sofie Marhaug - stortingsrepresentantene Rødt

Truls Wickholm - direktør i Samfunnsbedriftene Energi

Ole Petter Pedersen - redaktør Europower (debattleder)

Debatt om Energikommisjonen

Energikommisjonens Lars Sørgard stilte til debatt

Politisk debatt om Energikommisjonens rapport:

Vi har forståelse for at forslaget til ny midlertidig forskrift kommer etter at det kom anmodning fra Stortinget om «hvordan husholdninger som reelt sett har fast bopel i bolig registrert som fritidsbolig – og ikke eier eller disponerer annen bolig – kan omfattes av strømstøtteordningen.»

 at dette gjelder et begrenset antall kunder da tall som departementet har innhentet fra folkeregisteret viser at i underkant av 10 000 personer hadde folkeregistrert adresse i fritidsbolig i desember 2022. Vi vil imidlertid påpeke at selv om det er et begrenset antall dette vil gjelde, så forventer nettselskapene at betydelig flere nettkunder vil ta kontakt for behandling av søknader, selv om disse ikke rettmessig vil ha krav på støtte i henhold til ny midlertidig forskrift. Arbeidsbyrden for nettselskapene kan derfor bli betydelig større enn det som her antas i høringsnotatet.

Departementet foreslår at nettselskapene gjør vurderingen av hvilke fritidseiendommer som kan kvalifisere for strømstønad. Nettselskapene blir stadig ilagt nye krav og oppgaver, også rundt områder de i utgangspunktet ikke har noe med. For å redusere arbeidsbyrden for nettselskapene bør/må derfor ansvaret ligge hos kunden når det gjelder å dokumentere

at kommunen har gitt tillatelse eller dispensasjon for bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig i henhold til plan- og bygningsloven

at man har vært folkeregisterregistrert på adressen fra senest 16. desember 2021

Ved uenighet mellom nettkunde og nettselskap skal saken bringes inn for RME for avgjørelse. Her støtter vi opp om at kriteriene må utformes så objektive som mulig i forskriften. I tillegg bør klageinnretningen gjøres så enkel som mulig, slik at også dette letter arbeidet til nettselskapene og gjør veien kort for både nettselskapene og kundene.

Som nevnt over er det kommet stadig flere krav og lovpålagte pålegg til nettselskapene. Selv om disse oppgavene hver for seg kan synes både enkle og lite tidkrevende, så er det totalt etter hvert blitt mange oppgaver som er både tid- og ressurskrevende, og som ikke kompenseres. Dette bør man også hensynta i nye vurderinger.

Det er også et ønske om at man med nye pålegg ivaretar informasjon og opplæring ute hos nettselskapene slik at disse kan ivareta krav og pålegg på en mest mulig korrekt og effektiv måte allerede fra start.

Utover dette støtter Samfunnsbedriftene at støtteordningen forlenges i henhold til forslag til endring.

Strømstøtte til fritidsbolig benyttet som fast bolig

Artikkelen er firedelt. Først kommer endringer som angår bedrifter som arbeidsgivere. Disse gjelder blant annet retten til heltid, arbeidsgiveravgift, pensjon og firmabil.

Så kommer endringer innen jus og regnskap. Disse gjelder blant annet regnskapsførere, pensjonsforetak, støtteprosessloven (offentlig støtte) samt offentlig anskaffelse av kjøretøy.

Til sist kommer endringene som gjelder enkeltbransjer. Da disse særlig gjelder energi samt avfall og gjenvinning, har disse bransjene fått egne deloverskrifter.

Oversikten er ikke uttømmende. Se høyreboks for fullstendig oversikt.

Endringer for bedrifter som arbeidsgivere

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (styrking av retten til heltid) har trådt i kraft. Hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid, og behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med tillitsvalgte.

Videre styrkes deltidsansattes fortrinnsrett ved at det lovfestes at fortrinnsretten til utvidet stilling også skal gjelde fremfor ny innleie i virksomheten. Deltidsansatte skal også ha fortrinnsrett til «ekstravakter og lignende».

Endringer i arbeidsmiljøloven (styrking av retten til heltid)

Ekstra arbeidsgiveravgift for lønnsinntekter over kroner 750.000. Det er vedtatt en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnsinntekter over kroner 750.000. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Fra årsskiftet trer en rekke mindre forenklinger, forbedringer og presiseringer i reglene om sykepenger, omsorgspenger og pleiepenger i kraft. Blant annet utvides retten til omsorgspenger for foreldre til barn med langvarig sykdom.

Endringer i folketrygdloven (kapittel 8 og 9) og arbeidsmiljøloven

Forlengelse av midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Regjeringen har vedtatt å forlenge koronatiltaket som gir adgang til å utstede legeerklæring uten personlig oppmøte dersom legen vurderer det som faglig forsvarlig. Selv om covid 19-pandemien er inne i en annen fase, er det fortsatt smitte i samfunnet. Forlengelsen gjelder til og med 30. juni 2023.

Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Satsene for trygdeavgift for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,9 og 11,1 prosent. Nedre grense for trygdeavgift økes til 69 650 kroner. Det betyr at frikortgrensen økes fra 65 000 til 70 000 kroner.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Innslagspunktene for nedtrapping av skattefradraget justeres i tråd med anslått pensjonsvekst. Maksimalt skattefradrag tilpasses slik at minstenivået blir skattefritt. Maksimalt pensjonsskattefradrag reduseres fra 33 400 til 32 825 kroner.

Den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen oppheves. Elbiler blir dermed likestilt med tradisjonelle biler i firmabilbeskatningen. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Formuesskattesatsen i trinn 1 (mellom 1,7 og 20 millioner kroner) økes med 0,05 prosentenheter. Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom økes fra 75 prosent til 80 prosent. Verdsettelsen øker også for primærboliger med høy verdi, slik at verdsettelsen blir 70 prosent for den delen av boligens verdi som overstiger 10 millioner kroner.

Verdsettelsen av sekundærboliger øker fra 95 prosent til 100 prosent. Verdsettelsen av driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) reduseres fra 75 prosent til 70 prosent. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Innst. 4 L (2022-2023) kap. 11, 12 og 25

Ny regnskapsførerlov og forskrift om regnskapsførere trer i kraft 1. januar 2023. Loven er en modernisering av gjeldende regnskapsførerlov. Det stilles blant annet nye krav til skikkethet hos regnskapsførere og kvalitetsstyring i virksomheten.

Lov om regnskapsførere trer i kraft 1. januar 2023

Regler som gjennomfører revidert tjenestepensjonsdirektiv (IORP II)

Lov- og forskriftsregler som gjennomfører revidert tjenestepensjonsdirektiv i norsk rett, trer i kraft 1. januar 2023. Reglene gjelder for pensjonsforetak og setter blant annet krav til virksomhetsstyring og kontrollfunksjoner i pensjonsforetakene.

Regler som gjennomfører revidert tjenestepensjonsdirektiv (IORP II) settes i kraft

Støtteprosessloven trådte i kraft 1. januar 2023. Den erstatter loven om offentlig støtte fra 1992. Støtteprosessloven regulerer de nasjonale saksbehandlingsreglene i saker om offentlig støtte, blant annet hvordan støttegiver skal gå frem for å tildele offentlig støtte, og hvordan ulovlig støtte skal kreves tilbake.

Ny støtteprosesslov trer i kraft 1. januar 2023 (nyhetssak på regjeringen.no)

Lov om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven) - (Lovdata)

Forskrift om utslippskrav ved offentlig anskaffelse av kjøretøy til veitransport

Fra 1. januar 2023 innføres krav om nullutslipp av CO2 ved offentlig anskaffelse av tunge varebiler. Det gis unntak fra nullutslippskravet blant annet dersom tilstrekkelig ladeinfrastruktur ikke er tilgjengelig eller primærbehovet for anskaffelsen ikke kan dekkes ved nullutslippskjøretøy.

Forskriften erstatter forskrift om energi- og miljøkrav offentlig anskaffelse av kjøretøy til veitransport. Forskriften som oppheves har en dispensasjonsadgang, som erstattes av et enkelt rapporteringsskjema som skal benyttes ved bruk av unntaksbestemmelsen.

Krav til nullutslipp til personbiler og lette varebiler ble innført 1. januar 2022, mens tilsvarende krav for bybuss gjelder fra 1. januar 2025.

Pressemelding: Fra nyttår blir det krav om nullutslipp for tunge varebiler i offentlige anskaffelser

Til sist kommer endringene som gjelder enkeltbransjer. Dette er særlig energibedrifter og bedrifter som driver innen avfall og gjenvinning.

Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer

Det er vedtatt en lovendring som fastsetter at nettselskaper skal betale eiendomsskatt på grunnen under kraftlinjer, og ikke grunneierne.

Det er vedtatt at den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft økes fra 37 prosent til 45 prosent. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2022.

Det er vedtatt at opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt på vannkraft. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Det er vedtatt endringer i grunnrenteskatten for vannkraft fra 2023, for å legge bedre til rette for fastprisavtaler på strøm. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023. 

(NB! Endelig forskrift er foreløpig ikke vedtatt per 3. januar 2023)

Høyprisbidrag (avgift på kraftproduksjon)

Fra 28. september 2022 er det innført høyprisbidrag for store vannkraftverk, og fra 1. januar 2023 innføres høyprisbidraget også for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk. Høyprisbidraget ilegges med 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh. Nærmere regler er fastsatt i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter kapittel 3-28.

Fra 1. januar 2023 økes satsen til 2 øre/kwh. Skattleggingsperioden endres fra årlig til månedlig termin.

Lovendring om forlenget strømstønad ut 2023

Midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Stortingets flertall støttet forslaget fra regjeringen da forslaget ble behandlet i Stortinget 12. desember 2022. Lovendringen innebærer at strømstøtteordningen forlenges fram til og med desember 2023.

Foreslår for Stortinget å forlenge strømstøtten til husholdninger ut 2023


Endringer som gjelder avfall og gjenvinning

Strengere krav til kildesortering av avfall​

Fra 1. januar 2023 skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet sorteres ut. Offentlige og private virksomheter og institusjoner som lager husholdningslignende avfall og landbruksplast, skal også sortere ut dette. Dette avfallet skal materialgjenvinnes eller gjøres klart for ombruk.

Det er anslått at innføringen av de nye kravene innebærer at andelen plastavfall fra husholdningene og lignende næringsavfall som materialgjenvinnes øker fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. For bioavfall som matavfall og hageavfall, anslås økningen fra 47 prosent i dag til 71 prosent i 2035.

Strengere krav til kildesortering av avfall

Fra 1. januar vil avgiften på forbrenning av avfall ha en sats på 238 kroner per tonn CO2. VIKTIG: Dette er en pågående prosess i EU-systemet. Finansdepartementet oppgir at når de forventede endringer i gruppeunntaksforordningen blir vedtatt, vil avgiften bli differensiert med én sats for kvotepliktige forbrenningsanlegg (95 kroner per tonn CO2) og én for ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg (476 kroner per tonn CO2).

På regjeringen.no finner du en fullstendig oversikt over 

endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2023

Disse lovene og forskriftene ble endret ved nyttår

Endringer i lover og forskrifter som trådte i kraft 1. januar 2023:

Standardavtalen er en anbefalt mal for avtaler som skal inngå i kontraktsunntaket. Avtalen ligger foreløpig som utkast inntil den endelige forskriften foreligger, og vil bli oppdatert umiddelbart etter at forskriften er kjent. Vi merker oss at flere ting fortsatt er uklart frem til endelige vilkår i forskriften blir kjent.

Utkastet til standardavtalen for fastpris finner man 

Blanketten (side 1) vil være lik for alle strømleverandører og inneholder de kravene som må være med for at kraftprodusentene skal kunne rapportere til myndighetene for å sikre at avtalene kan inngå i kontraktsunntaket. Disse vilkårene vil ha forrang foran eventuelle leverandørspesifikke vilkår i vedlegg 1.

Vedlegg 1 vil inneholde en del generelle vilkår som strømleverandørene også har i tilsvarende avtaler i dag. Disse vil kunne variere fra strømleverandør til strømleverandør, ikke minst fordi en del vilkår mellom kraftprodusent og strømleverandør vil kunne variere, blant annet med hensyn til kredittid, betalingsbetingelser, krav til sikkerhetsstillelse mm.

Strømleverandørene må selv fylle ut vedlegg 1 og vedlegg 2.

Produsentene vil utarbeide egen PPA for å håndtere avtalen mellom produsent og strømleverandør. Der vil kravene i loven bli videreført, blant annet maks 2,5 øre/kWh som påslag og maks 99 kroner per målepunkt per måned. I tillegg kommer krav til hva som skal oppbevares og rapporteres, som blant annet avtalt, aggregert volum per time og avtalt pris med næringskundene.

Uavhengig av når eventuelle tilbud gis, og kunder inngår en avtale, vil oppstart i hovedsak bli standardisert. I starten av 2023 kan det bli den 1. i hver måned, men etter hvert ser man for seg at det blir oppstart hvert kvartal.

Utkastet er laget av Energi Norge i samarbeide med en arbeidsgruppe av produsenter og strømleverandører, samt en advokat i fra Haavind. Avtalen har i tillegg blitt sjekket ut mot departementene ved et par anledninger.

NB! Generelt er det en god anbefaling at konkurransesensitiv informasjon om tilbud på fastpriskontrakter håndteres med varsomhet, og at produsenter/leverandører vurderer tilgangsbegrensninger. Det er svært viktig at det ikke blir noen oppstrøms prisinformasjon når produsentene begynner å tilby fastprisavtaler, såkalt "Chinees walls". Hvis en strømleverandør får oppgitt prisene fra en produsent, kan ikke denne informasjonen deles med egen eller andre kraftprodusenter. Velger en kraftprodusent å offentliggjøre prisene, vil det være å anse som åpen informasjon

Utkast til standardavtale for fastprisavtaler er klare

Kontraktsunntak for grunnrenteskatt:

Industri og næringsliv får nå endelig en strømstøtteordning på plass. Men den varer kun frem til nyttår. Deretter dreier det seg utelukkende om fastprisavtaler.

Foreløpig lar fastpristilbudene vente på seg, selv om regjeringen nå har kommet med flere positive oppklaringer. Næringsminister Jan Christian Vestre har ved flere anledninger pekt på at regjeringen nå har fulgt opp ønskene fra kraftbransjen, slik at de skal kunne tilby fastprisavtaler både til næringsliv og husholdningskunder.

Nå rasler Vestre med sabelen. Han etterlyser handling fra bransjen og antyder at dersom produsentene ikke følger opp, så må regjeringen ta ytterligere grep for å få i gang konkurransen på tilbud av fastprisavtaler. Samtidig minner han om at det dreier seg om offentlig eide selskap.

Hva han tenker på når det gjelder «ytterligere grep», sier han ikke noe om. Men da melder det seg raskt et åpenbart spørsmål. Hvis Vestre mener det er ufint av kraftprodusentene å drøye med tilbudene, hvorfor instruerer han da ikke statens eget selskap, Statkraft, i første omgang? 

Vestre peker på de kommunalt eide kraftselskapene og viser til at de skal kjenne sin besøkelsestid. Men hva med det statlige selskapet?

Statkraft har allerede mange løpende langsiktige avtaler med industrien, såkalte PPAer. Riktignok varsler selskapet at de sammen med Fjordkraft vil samarbeide om å selge fastprisavtaler til kunder i bedriftsmarkedet fra nyttår, men fortsatt er det ingen avtaler som ligger på bordet. Spenningen er jo da til hvilken pris de vil kunne tilby avtalene på 3, 5 og 7 år.

Vi forstår at det er administrasjonen og ikke eierne i Statkraft som skal gjøre disse vurderingene og ta beslutninger knyttet til drift og avtaler. Når statsråden nå peker på de kommunalt eide selskapene og argumenterer med nettopp at de er kommunalt eide, så vil det være naturlig at Statkrafts eier også instruerte sitt selskap til å handle slik eier ønsker – nemlig å tilby fastprisavtaler til en pris som næringsministeren ønsker seg.

Vester peker på at konkurransen på fastprisavtaler må komme i gang nå som regjeringen har besluttet at selskapene vil betale grunnrenteskatt for faktisk pris på kontrakten og ikke spotpris, og i tillegg har gjort avklaringer rundt påslag. 

Forskriften lar imidlertid fortsatt vente på seg, og den samme Vestre nærmest daglig lovet at det kun er detaljer igjen og at den straks er klar. Så lenge ikke forskriften er klar, drøyer kraftselskapene. Det må næringsministeren ha forståelse for.

I statsbudsjettet legges det opp til at det skal tilbys fastprisavtaler på 3, 5 og 7 år. Det tror vi er alt for lange kontrakter, og vi vet at markedet etterspør kortere tidsperspektiv. Næringsministeren mener det her må tilbys priser på mellom 0,5 og 1 NOK/kWh. Hvor han tar dette fra er ukjent for oss.

Ja det vil komme fastprisavtaler, men lite tyder på at det vil bli til den prisen Vestre ser for seg. Forventningene på prisen de nærmeste tre årene i Sør-Norge ligger på rundt 130 øre/kWh. I det vi runder halvveis i november er spotprisene lave, ja nærmest under det normale for årstiden. Men fremtidskontraktene holder seg høyt og usikkerheten er betydelig. Dermed er også risikoen høy.

Produsentene kan rett og slett ikke gå ut og forhandle om avtaler når risikoen er så stor. De kan rett og slett ikke handle på en måte de ikke finner økonomisk forsvarlig.

Det tviler vi også på at Statkraft kommer til å gjøre. I hvert fall ikke til de prisene Vestre antyder. For som bransjeaktørene for øvrig, er Statkraft markedsorientert. Underprising vil i det lange løp ikke være bærekraftig på noen som helst måte. Det vil ikke stimulere til sparing å tilby avtaler til en pris langt under det markedet priser kraften til, og det vil ikke innby til utbygging av mer ny fornybar energi.

Næringsministeren må se på eget selskap

Fastprisavtalene lar vente på seg:

En klargjøring og justering av kontraktsunntaket

 for grunnrenteskatt var forventet for å kunne komme i gang med salg av fastprisavtaler. Bransjen har etterlyst rammene, som nå er kommet fra regjeringen, men fortsatt mangler selve forskriften som aktørene skal forholde seg til.

I en melding opplyser regjeringen at de nå justerer opp det maksimale prispåslaget i fastprisavtaler til 2,5 øre/kWh, uten mva og elsertifikatkostnad. I tillegg blir det mulig å legge til et fastbeløp på maksimalt 99 kroner per måned.

– Dette er betydelig bedre enn det foreslåtte påslaget på maksimalt 0,5 øre. Vi tror nok at det vil gjøre det mulig for strømleverandører å kunne tilby fastprisavtaler med dette påslaget, sier Bjelland.

Trolig er dette likevel ikke nok til å få fart i fastpristilbudet. For det første er det foreløpig ingen forskrift klar. Det andre er at avtaleperiodene som er foreslått med 3, 5 og 7 år, anses av mange som alt for lange, i en periode med stor usikkerhet og store svingninger i kraftprisen.

– Et stort skritt i riktig retning, kan vi vel si. Så tror vi fortsatt at næringsministeren har forventninger om en betydelig lavere fastpris enn det markedet ser for seg per i dag, sier Bjelland.

Regjeringen presiserer samtidig at de vil slå sammen de nordlige prisområdene 3 og 4, og sørlige prisområdene 1,2 og 5 når det gjelder fastpriskontrakter. Regelen innebærer at salg innenfor et nordlig og et sørlig prisområde vil gi grunnlag for kontraktsunntaket i grunnrenteskatten, men ikke salg mellom de to prisområdene.

– Dette har vi full forståelse for, slik at man unngår en uønsket skattetilpasning, sier Bjelland.

Samtidig varsler regjeringen justeringer rundt innføring av høyprisbidraget. Regjeringen foreslår å endre fra timespris til månedlig gjennomsnittspris. Endringen innebærer at inntektene fra kraftproduksjon skal beregnes over måneden istedenfor per time.

– Vi skulle gjerne sett at det ble regnet på årlig snitt, men dette er positivt og i tråd med våre anbefalinger. Samtidig vil vi påpeke at vi fortsatt mener høyprisbidraget er satt for høyt med 23 prosent, avslutter Bjelland.

Mangler forskrift for å komme i gang med fastprisavtaler

En tiltakspakke for næringslivet har vært etterspurt og ble presentert den 16. september av næringsminister Jan Christian Vestre, sammen med ledere for henholdsvis NHO, LO og Virke. De tre organisasjonene stiller seg bak ordningen selv om den heller ikke for dem er optimal.

#strømstøtte

Gode strømgrep – som reiser store spørsmål

Strømtiltakene både fremmer og hemmer det grønne skiftet

Forventer flere konkrete løsninger og færre misforståelser

Et skritt nærmere timesbasert strømstøtteordning

Støtter endringer i midlertidig forskrift om strømstønad

Kritisk til timesbasert strømstøtteordning

Standard strømavtale for spotpriskunder er klar

Energikommisjonens Lars Sørgard stilte til debatt

Strømstøtte til fritidsbolig benyttet som fast bolig

Disse lovene og forskriftene ble endret ved nyttår

Utkast til standardavtale for fastprisavtaler er klare

Næringsministeren må se på eget selskap

Mangler forskrift for å komme i gang med fastprisavtaler

–Regjeringen vil, men lanserer svake verktøy for å få det til

Strømstøtte til næringslivet må treffe

Nettselskapene må kompenseres

– Håndtering av støtteordningen vitner om manglende tillit til strømsalg-selskapene

Strømutfordringen «ingen» snakker om

Strømstøtte ut mars 2023

Strømstøtteordningens framtid

Nettselskapene må få direkte betalt for å håndtere strømstøtteordningen

Strømkundene må sikres akseptable strømpriser

Strømstøtteordningen - status ultimo januar

«Strømavtalen» er inngått – Hva får kundene og hvordan fungerer ordningen?

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!