Mer interkommunalt samarbeid og mindre sykefravær

Regjeringen la tirsdag fram revidert nasjonalbudsjett for 2026, og sendte samtidig kommuneproposisjonen ut på høring. Sistnevnte er litt hardere i klypa enn tidligere, og kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) sier rett ut at det kan bli aktuelt å tvinge kommuner til å både samarbeide mer og slå seg sammen.

– Vi har sett til Finland. De setter ned ekstern utredningsgruppe som foreslår tiltak for kommunestyret. De har også mulighet til å vedta at kommunene må slå seg sammen med noen, sier Skjæran til NRK.

Han legger vekt på at dette er virkemidler til kommuner med store styringsutfordringer og for de som ikke klarer å få balanse i økonomien igjen.

Administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene sier at det fortsatt er et enormt potensial for mer samarbeid mellom norske kommuner.

– I en undersøkelse Sentio Research har gjort for oss, svarer én av tre kommuner at de ikke har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å løse alle lovpålagte oppgaver uten interkommunalt samarbeid. Bare 28 prosent svarer at de i stor eller svært stor grad har det, sier Brevik.

Han legger vekt på at tjenester som for eksempel legevakt, brann og redning, vann og avløp, renovasjon, barnevern, IKT-sikkerhet og innkjøp har ulike behov.

– Noen tjenester kan løses godt i én kommune. Andre krever større fagmiljøer, investeringsevne og mer robuste organisasjoner enn mange kommuner kan bygge alene.

– Derfor må samarbeid være et krav der kommuner ikke klarer å levere gode tjenester hver for seg. Det må være en selvstendig strategi for bedre tjenester og varig organisering av det kommunale tjenestetilbudet, sier Brevik.

Han mener det fortsatt er mye uklart rundt hvordan regjeringen tenker at kommunene skal samarbeid.

– Men vi kommer i alle fall til å spille inn i høringen at det er viktig å ha forutsigbare og forpliktende samarbeid og at fremtidige løsninger bør bygge på de prinsippene. Regjeringen har også satt i gang et arbeid om hvordan kommunalt samarbeid bør organiseres, og dette vil mest sannsynlig bli tema i behandlingen av statsbudsjettet for 2027. Da kommer vi til å kjenne vår besøkelsestid, sier han.

Allerede mandag slapp regjeringen sine grep for å redusere sykefraværet. De ønsker likere vurdering av sykmeldinger, at gradert sykemelding skal være hovedregelen, at fastlegene bes dokumentere at de har vurdert arbeidsevne, og nye takster for fastlegene som gir bedre betalt for å snakke med pasienten om hvordan de kan jobbe mer delvis, heller enn full sykmelding.

– Sykefravær starter ikke hos fastlegen, men fastlegen er viktig i arbeidet med å få ned sykefraværet. Flere fastleger har bedt om bedre verktøy og støtte i sykmeldingsarbeidet. Det skal vi gi dem nå, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Tiltakene er bare løselig knyttet til revidert nasjonalbudsjett, men det er satt av penger til bedre beslutningsstøtte for sykmeldere og mer penger til Navs behandling av sykepengesøknader.

Viseadministrerende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene sier at tiltakene peker i samme retning som resultatene fra arbeidslivsundersøkelsen blant medlemmene i Samfunnsbedriftene.

– Medlemmene våre peker på at arbeidstakers medvirkningsplikt bør forsterkes, slik arbeids- og inkluderingsministeren foreslo nylig. Også fastlegene bør kunne bidra til redusert sykefravær. Medlemmene våre etterlyser mer involvering fra fastlegene for å bidra til at arbeidstakerne kommer tilbake på jobb, sier Noss.

Selve revidert nasjonalbudsjett hadde litt færre overskrifter enn det statsrådene Skjæran og Vestre slapp dagen før.

– For regjeringen er det viktig å videreføre en ansvarlig økonomisk politikk for å trygge folks økonomi og opprettholde det gode utgangspunktet Norge har i en mer urolig verden, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i en pressemeldingpå regjeringens nettsider.

Bevilgningen til strømstøtteordningen Norgespris økes til 21,5 milliarder kroner, noe som er langt høyere enn de 9,1 milliardene som var satt av i det ordinære budsjettet.

Regjeringen vil bruke 579 milliarder kroner fra oljefondet i revidert nasjonalbudsjett i år, 4,9 milliarder mindre enn i det vedtatte statsbudsjettet. Prisveksten (KPI) justeres opp til 3,5 prosent, mens det legges til grunn at lønningene vil stige med 4,4 prosent i år, i tråd med rammen i frontfaget. Dermed kan folk fortsatt vente seg at lønnen stiger mer enn prisene.

Regjeringen setter av 3,5 til 4 milliarder kroner ekstra til kommuner og fylkeskommuner, men det var ikke nok til å tilfredsstille KS.

– Vi hadde forventet mer. Dette er ikke mye å rope hurra for, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS i en pressemelding.

Regjeringen følger opp Stortingets krav om 400.000 tonn i utslippskutt med forslag om nullutslippsløsninger og biogass i offentlige bygge- og anleggsanskaffelser.

– Det er et viktig grep. Men revidert budsjett gir ikke den brede drahjelpen kommuner og kommunalt eide selskaper trenger for å kutte utslipp og bygge omstillingskraft hjemme, sier fagsjef for bærekraft i Samfunnsbedriftene, Jill Johannessen.

Hos brann og redning er man mest fornøyde med de nevnte signalene om at kommuner kan pålegges samarbeid.

– At 90 brann- og redningstjenester i Norge opererer med til sammen under ett årsverk – altså at brannsjef, leder forebyggende, leder beredskap og mannskap til sammen utgjør mindre enn én fulltidsstilling – er ikke bare en administrativ kuriositet. Det er en sikkerhetsrisiko, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

Du kan finne mer om revidert nasjonalbudsjett på regjeringens nettsider.