Ikke overraskende har en betydelig andel husholdninger i Sør-Norge valgt Norgespris. En kald vinter og økende priser også nordover i landet har gjort at flere enn forventet også har valgt Norgespris.
At regjeringen nå setter av 10 milliarder kroner til Norgespris og strømstøtte i revidert nasjonalbudsjett (RNB), er derfor helt nødvendig og ikke beslutning om å gi en økt støtte til folk flest. Det som var satt av i det opprinnelige budsjettet er brukt opp allerede. Alternativet til å øke søtten hadde vært å kansellere hele ordningen med Norgespris - og det er det ingen som ser for seg at var et alternativ. Justeringen i RNB var derfor ingen overraskelse, snarere en nødvendighet.
Ingen incentiver til sparing
Med Norgespris er det heller ingen incentiver til sparing for forbrukerne når engrosprisen er på sitt høyeste. Det har bidratt til ytterligere økt kostnad for hele støtteordningen. Det er jo ikke snakk om ekstra sløsing av strøm, men snarere at det ikke er behov for å spare når man burde ha gjort det.
Hva nå?
Det store spørsmålet blir nå hva regjeringen vil gjøre når de skal fastsette prisen for 2027. Alt tyder på at prisen vil stige utover de 50 øre/kWh som er fastprisen på strøm med Norgespris i dag. Det vil regjeringen avgjøre når vi kommer nærmere årsskiftet.
I tillegg er det høyst uklart hva som vil skje også i inneværende år dersom vi får en tørr og varm sommer og høst og forsyningssikkerheten blir truet. Hva skal virkelig til for at prisen kan justeres? Eller er det mulig å avvikle hele ordningen om forsyningssikkerheten tilsier det? I så fall hva skjer med avtalene og hvilke avtaler vil det gjelde? Blir de i så fall satt over på strømstøtte, eller forsvinner den også. Fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål og usikkerhet rundt hva som kan inntreffe.
At avsetningene i budsjettet ble økt, var derimot kun en teknikalitet som man måtte gjøre med dagens ordning.