Kommunal- og distriktsministeren presenterte 11. mai et varsel som Samfunnsbedriftene Brann og redning lenge har arbeidet for: Staten må pålegge kommuner å samarbeide – og i ytterste konsekvens slå seg sammen – når de ikke klarer å levere forsvarlige tjenester til innbyggerne.
For oss er dette ingen overraskelse. Det er en bekreftelse. Vi har over år argumentert for at det er en vesentlig forskjell mellom å velge om man samarbeider og å velge hvordan man samarbeider.
Skjæran ser nå ut til å ha inntatt det standpunktet i sin helhet. Den 11. mai 2026 sa han til NRK:
«Det med pålagt interkommunalt samarbeid er åpenbart aktuelt. Vi vil også vurdere om det at staten kan gå inn og slå sammen kommuner, skal være et
grep.»
Hva varsler Skjæran?
Inspirert av den finske modellen vil regjeringen sende på høring et forslag om nye virkemidler rettet mot kommuner med vedvarende budsjettproblemer.
Finland har i sin pågående kommunereform etablert ordninger der ekstern
utredningsgruppe kan foreslå tiltak for kommunestyret – inkludert tvungen sammenslåing.
For norske kommuner på ROBEK-lista – i dag 27 stykker, historisk sett lavt – vil den nye ordningen kunne innebære:
- Ekstern utredningsgruppe som analyserer kommunens
situasjon og fremmer anbefalinger til kommunestyret - Pålagt interkommunalt samarbeid som det første og
tydeligste virkemiddelet, der kommuner tvinges til å
hente stordriftsgevinster over grensene - Statlig tvungen sammenslåing som et siste skritt for
kommuner som ikke kommer seg ut av det økonomiske
uføret – her er ikke konklusjonen tatt ennå, men døren
holdes åpen
Forslaget vil varsles i kommuneproposisjonen, som legges frem tirsdag 12. mai i forbindelse med revidert statsbudsjett, og sendes på høring i løpet av 2026.
Vår posisjon
Hvorfor dette treffer brann og redning midt i kjernen? La oss sette tallene på bordet, for de er tankevekkende:

At 90 brann- og redningstjenester opererer med til sammen under ett årsverk – altså at brannsjef, leder forebyggende, leder beredskap og mannskap til sammen utgjør mindre enn én fulltidsstilling – er ikke bare en administrativ kuriositet. Det er en sikkerhetsrisiko.
Disse tjenestene er ikke dimensjonert for det klimaet vi nå ser, og heller ikke for det totalforsvaret vi nå bygger. Flom, ras, skogbrann og sammensatte hendelser krever regionalt samordnet kapasitet.
Vår langvarige holdning – i kort
Samfunnsbedriftene Brann og redning har i årevis stilt seg bak tre krav: heltidsledelse som forskriftskrav for alle lederfunksjoner i brann og redning – uavhengig av innbyggertall, formalisert interkommunalt samarbeid som norm – ikke unntaket – og benytte hjemmelsgrunnlaget i brann- og eksplosjonsvernloven § 15, til å gripe inn der kommuner ikke leverer etter lov og forskrift på egen kjøl.
Det er nøyaktig disse verktøyene Skjæran nå legger på bordet. Vi merker oss at han er tydelig på at dette dreier seg om kommuner som ikke klarer å levere – ikke en generell sentraliseringsreform.
Samarbeid er ikke sentralisering – det er profesjonalisering
Vi forventer at debatten fremover vil bli preget av sentraliseringsargumentet. Det er et argument vi kjenner godt, og som vi konsekvent har tilbakevist for brann- og redningstjenesten: Lovverket sikrer lokal tilstedeværelse.
Brannbiler og brannkonstabler skal fortsatt stasjoneres der folk bor. Responstidene forblir de samme. Det som endres gjennom samarbeid er ledelse, kompetanse og kapasitet – ikke nærhet.
Det er de største kommunene som samarbeider mest i dag – mens de minste, som har størst behov, samarbeider minst. Det paradokset må Skjærans virkemidler bryte med.
Hva skjer videre?
Regjeringen varsler at forslaget sendes på høring i løpet av 2026. Dette er den viktigste vindusmuligheten vi har hatt på lang tid for å påvirke rammebetingelsene for brann og redning direkte.
Samfunnsbedriftene vil følge denne høringsprosessen tett og orientere om de konkrete formuleringene så snart den er publisert. Vi vil også legge til rette for en felles høringsprosess der medlemmenes erfaringer får forme innholdet.
Bakgrunn og tidligere innspill