Revidert statsbudsjett
Svarer på klimakravet – men ikke på omstillingsbehovet
Bilde er fra Veas sitt biogassanlegg, som nylig åpnet verdens første CO2-fangs og -lagringsanlegg basert på avløpsslam (foto: Veas)..
Skrevet av:
Jill Johannessen
Publisert:
12. mai 2026
Regjeringen følger opp Stortingets krav om 400 000 tonn i utslippskutt med forslag om nullutslippsløsninger og biogass i offentlige bygge- og anleggsanskaffelser. Det er et viktig grep. Men revidert budsjett gir ikke den brede drahjelpen kommuner og kommunalt eide selskaper trenger for å kutte utslipp og bygge omstillingskraft hjemme.
Da Stortinget vedtok lavere veibruksavgift, ba flertallet regjeringen komme tilbake med virkemidler som minst tilsvarer utslippsøkningen fra avgiftskuttet. Det gjør regjeringen nå – i hvert fall på papiret.
I revidert nasjonalbudsjett viser regjeringen til et nytt høringsforslag om krav til nullutslippsløsninger og biogass i offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid. Dersom kravet innføres fra 1. januar 2027, anslås utslippskuttene til om lag 0,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2027–2030. Det tilsvarer den beregnede utslippsøkningen fra endringene i veibruksavgiften.
Forslaget kan øke etterspørselen etter utslippsfrie løsninger, modne markedet og gi mer forutsigbarhet for leverandører. Det er også positivt at biogass er en del av løsningen – et område der flere kommunale og interkommunale selskaper kan spille en viktig rolle.
Likevel gir budsjettet samlet sett lite ny fart til klimaomstillingen i kommunesektoren.
Nye krav er viktige, men må følges av veiledning, forutsigbare rammer og støtteordninger. Ellers blir de vanskeligere å gjennomføre for mindre kommuner og interkommunale selskaper.
Samtidig reduseres posten for klimatiltak og klimatilpasning med 123,7 millioner kroner som følge av avlyste Klimasats-prosjekter. Det betyr ikke at aktive prosjekter mister støtte, men det gir heller ikke ny kraft til lokale klimatiltak.
Det finnes noen positive poster. Bevilgningen til grønn skipsfart økes med 22,4 millioner kroner, og det settes av 29,1 millioner kroner til landstrøm. Begge deler er relevant for havner og maritim sektor. Samtidig gjelder landstrømposten i hovedsak anlegget i Flåm, og er ikke en bred nasjonal satsing for havner.
Regjeringen øker også satsingen på klimakvoter i utlandet. Bevilgningen til internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6 økes med 215 millioner kroner, og regjeringen foreslår en samlet fullmakt på 14,8 milliarder kroner for gamle og nye forpliktelser. Kvotekjøp kan redusere risikoen for at Norge ikke når klimamålene, men det bygger ikke i seg selv omstillingskraft hjemme.
Kuttet i veibruksavgiften svekker samtidig prissignalet for fossil drivstoffbruk. Fra 1. april til 31. august 2026 er avgiften satt til null. Finansdepartementet skriver at reduserte CO₂-avgifter og veibruksavgifter isolert sett vil gi økte norske klimagassutslipp. Det gjør behovet for reelle utslippskutt desto større.
Regjeringen kan ha svart på 400 000-tonn-kravet i budsjettet. Men Norge når ikke klimamålene ved å svekke prissignalet for fossil drivstoffbruk, kjøpe flere kvoter ute og samtidig gi for lite støtte til omstilling hjemme. Utslippene kuttes når kommuner, kommunale selskaper og næringsliv får rammer som gjør det mulig å investere i utslippsfrie løsninger. Der er revidert budsjett fortsatt for svakt.
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222