LOOP anbefaler å iverksette tiltak som bidrar til en varig, positiv endring hos forbrukerne. Samtidig vet vi at mange av dere er utålmodige, og trenger handling. Derfor foreslår LOOP å jobbe med et kort og langt perspektiv - i parallell. Kommer vi i mål med felles kampanje? Det avhenger av de enkelte aktørene i bransjen.

Målet er at husholdningene blir enda bedre til å sortere batterier for å redusere faren for brann i anlegg og sørge for ressursutnyttelse. Vi vil fokusere på opplysning og informasjon til forbrukerne. I tillegg må vi jobbe på systemnivå. 

Dette prosjektet krever at mange engasjerer seg. Det er da vi får noe gjort, det er da vi lykkes med å skape den viktige endringen som skal til. Uten felles engasjement blir det neppe noe av et slikt felles løft.

Her er målet å kartlegge hva som kan gjøres bedre på systemnivå. Kan leveringspunktene gjøres synligere? Kan utformingen være annerledes? Vil en batteri-boks være en del av løsningen? Hvordan vi kan lykkes med en enkel og praktisk sorteringsløsning for forbrukerne?

Felles informasjonskampanje der de som er med må bli enige om ambisjonsnivå. Fra kommunesiden er vi vant til å bidra med penger til å utvikle verktøy som kan brukes på kryss og tvers. Samtidig som det møter ulike økonomiske muskler hos avfallsselskapene og kommunene som skal bruke verktøyene. 

Gjennomføring av felles kampanje vil altså være avhengig av at mange nok melder sin interesse. Tiden løper, og batteriene kastes feil. Derfor: Ta kontakt med LOOP i dag for å melde interesse for å være med på å utvikle fellesløsninger for kommunikasjon om batterier. Da vil du få vite mer om hva dere kan bidra med, av kompetanse og penger.

er stor kilde til branner i avfallsanlegg og renovasjonsbiler

inneholder ressurser som bør materialgjenvinnes

skaper usikkerhet hos forbruker når de skal sorteres

Tid for batteri-samarbeid!

LOOP inviterer til felles kommunikasjonsløft:

Artikkelen er firedelt. Først kommer endringer som angår bedrifter som arbeidsgivere. Disse gjelder blant annet retten til heltid, arbeidsgiveravgift, pensjon og firmabil.

Så kommer endringer innen jus og regnskap. Disse gjelder blant annet regnskapsførere, pensjonsforetak, støtteprosessloven (offentlig støtte) samt offentlig anskaffelse av kjøretøy.

Til sist kommer endringene som gjelder enkeltbransjer. Da disse særlig gjelder energi samt avfall og gjenvinning, har disse bransjene fått egne deloverskrifter.

Oversikten er ikke uttømmende. Se høyreboks for fullstendig oversikt.

Endringer for bedrifter som arbeidsgivere

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (styrking av retten til heltid) har trådt i kraft. Hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid, og behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med tillitsvalgte.

Videre styrkes deltidsansattes fortrinnsrett ved at det lovfestes at fortrinnsretten til utvidet stilling også skal gjelde fremfor ny innleie i virksomheten. Deltidsansatte skal også ha fortrinnsrett til «ekstravakter og lignende».

Endringer i arbeidsmiljøloven (styrking av retten til heltid)

Ekstra arbeidsgiveravgift for lønnsinntekter over kroner 750.000. Det er vedtatt en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnsinntekter over kroner 750.000. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Fra årsskiftet trer en rekke mindre forenklinger, forbedringer og presiseringer i reglene om sykepenger, omsorgspenger og pleiepenger i kraft. Blant annet utvides retten til omsorgspenger for foreldre til barn med langvarig sykdom.

Endringer i folketrygdloven (kapittel 8 og 9) og arbeidsmiljøloven

Forlengelse av midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Regjeringen har vedtatt å forlenge koronatiltaket som gir adgang til å utstede legeerklæring uten personlig oppmøte dersom legen vurderer det som faglig forsvarlig. Selv om covid 19-pandemien er inne i en annen fase, er det fortsatt smitte i samfunnet. Forlengelsen gjelder til og med 30. juni 2023.

Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Satsene for trygdeavgift for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,9 og 11,1 prosent. Nedre grense for trygdeavgift økes til 69 650 kroner. Det betyr at frikortgrensen økes fra 65 000 til 70 000 kroner.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Innslagspunktene for nedtrapping av skattefradraget justeres i tråd med anslått pensjonsvekst. Maksimalt skattefradrag tilpasses slik at minstenivået blir skattefritt. Maksimalt pensjonsskattefradrag reduseres fra 33 400 til 32 825 kroner.

Den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen oppheves. Elbiler blir dermed likestilt med tradisjonelle biler i firmabilbeskatningen. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Formuesskattesatsen i trinn 1 (mellom 1,7 og 20 millioner kroner) økes med 0,05 prosentenheter. Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom økes fra 75 prosent til 80 prosent. Verdsettelsen øker også for primærboliger med høy verdi, slik at verdsettelsen blir 70 prosent for den delen av boligens verdi som overstiger 10 millioner kroner.

Verdsettelsen av sekundærboliger øker fra 95 prosent til 100 prosent. Verdsettelsen av driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) reduseres fra 75 prosent til 70 prosent. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Innst. 4 L (2022-2023) kap. 11, 12 og 25

Ny regnskapsførerlov og forskrift om regnskapsførere trer i kraft 1. januar 2023. Loven er en modernisering av gjeldende regnskapsførerlov. Det stilles blant annet nye krav til skikkethet hos regnskapsførere og kvalitetsstyring i virksomheten.

Lov om regnskapsførere trer i kraft 1. januar 2023

Regler som gjennomfører revidert tjenestepensjonsdirektiv (IORP II)

Lov- og forskriftsregler som gjennomfører revidert tjenestepensjonsdirektiv i norsk rett, trer i kraft 1. januar 2023. Reglene gjelder for pensjonsforetak og setter blant annet krav til virksomhetsstyring og kontrollfunksjoner i pensjonsforetakene.

Regler som gjennomfører revidert tjenestepensjonsdirektiv (IORP II) settes i kraft

Støtteprosessloven trådte i kraft 1. januar 2023. Den erstatter loven om offentlig støtte fra 1992. Støtteprosessloven regulerer de nasjonale saksbehandlingsreglene i saker om offentlig støtte, blant annet hvordan støttegiver skal gå frem for å tildele offentlig støtte, og hvordan ulovlig støtte skal kreves tilbake.

Ny støtteprosesslov trer i kraft 1. januar 2023 (nyhetssak på regjeringen.no)

Lov om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven) - (Lovdata)

Forskrift om utslippskrav ved offentlig anskaffelse av kjøretøy til veitransport

Fra 1. januar 2023 innføres krav om nullutslipp av CO2 ved offentlig anskaffelse av tunge varebiler. Det gis unntak fra nullutslippskravet blant annet dersom tilstrekkelig ladeinfrastruktur ikke er tilgjengelig eller primærbehovet for anskaffelsen ikke kan dekkes ved nullutslippskjøretøy.

Forskriften erstatter forskrift om energi- og miljøkrav offentlig anskaffelse av kjøretøy til veitransport. Forskriften som oppheves har en dispensasjonsadgang, som erstattes av et enkelt rapporteringsskjema som skal benyttes ved bruk av unntaksbestemmelsen.

Krav til nullutslipp til personbiler og lette varebiler ble innført 1. januar 2022, mens tilsvarende krav for bybuss gjelder fra 1. januar 2025.

Pressemelding: Fra nyttår blir det krav om nullutslipp for tunge varebiler i offentlige anskaffelser

Til sist kommer endringene som gjelder enkeltbransjer. Dette er særlig energibedrifter og bedrifter som driver innen avfall og gjenvinning.

Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer

Det er vedtatt en lovendring som fastsetter at nettselskaper skal betale eiendomsskatt på grunnen under kraftlinjer, og ikke grunneierne.

Det er vedtatt at den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft økes fra 37 prosent til 45 prosent. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2022.

Det er vedtatt at opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt på vannkraft. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Det er vedtatt endringer i grunnrenteskatten for vannkraft fra 2023, for å legge bedre til rette for fastprisavtaler på strøm. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023. 

(NB! Endelig forskrift er foreløpig ikke vedtatt per 3. januar 2023)

Høyprisbidrag (avgift på kraftproduksjon)

Fra 28. september 2022 er det innført høyprisbidrag for store vannkraftverk, og fra 1. januar 2023 innføres høyprisbidraget også for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk. Høyprisbidraget ilegges med 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh. Nærmere regler er fastsatt i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter kapittel 3-28.

Fra 1. januar 2023 økes satsen til 2 øre/kwh. Skattleggingsperioden endres fra årlig til månedlig termin.

Lovendring om forlenget strømstønad ut 2023

Midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Stortingets flertall støttet forslaget fra regjeringen da forslaget ble behandlet i Stortinget 12. desember 2022. Lovendringen innebærer at strømstøtteordningen forlenges fram til og med desember 2023.

Foreslår for Stortinget å forlenge strømstøtten til husholdninger ut 2023


Endringer som gjelder avfall og gjenvinning

Strengere krav til kildesortering av avfall​

Fra 1. januar 2023 skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet sorteres ut. Offentlige og private virksomheter og institusjoner som lager husholdningslignende avfall og landbruksplast, skal også sortere ut dette. Dette avfallet skal materialgjenvinnes eller gjøres klart for ombruk.

Det er anslått at innføringen av de nye kravene innebærer at andelen plastavfall fra husholdningene og lignende næringsavfall som materialgjenvinnes øker fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. For bioavfall som matavfall og hageavfall, anslås økningen fra 47 prosent i dag til 71 prosent i 2035.

Strengere krav til kildesortering av avfall

Fra 1. januar vil avgiften på forbrenning av avfall ha en sats på 238 kroner per tonn CO2. VIKTIG: Dette er en pågående prosess i EU-systemet. Finansdepartementet oppgir at når de forventede endringer i gruppeunntaksforordningen blir vedtatt, vil avgiften bli differensiert med én sats for kvotepliktige forbrenningsanlegg (95 kroner per tonn CO2) og én for ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg (476 kroner per tonn CO2).

På regjeringen.no finner du en fullstendig oversikt over 

endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2023

Disse lovene og forskriftene ble endret ved nyttår

Endringer i lover og forskrifter som trådte i kraft 1. januar 2023:

Merkeordningen ble utarbeidet i et samarbeid mellom LOOP og Avfall Norge. Samfunnsbedriftene har vært involvert i likhet med aktører både innen avfall og gjenvinning, samt produsenter, distributører, forbrukermyndigheter og miljøorganisasjoner.

Symbolene er videreutviklet fra den danske merkeordningen som ble lansert i 2017.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) er en av avfallsaktørene som har satt i gang arbeidet gjennom en egen innføringsplan for overgangen fra gammel til ny ordning.

- RFD har en praktisk tilnærming til overgang fra gammel til ny merkeordning. Alt material må ikke skiftes med en gang, fordi vi ønsker å ta vare på miljø og de ressursene vi har. Vi skifter derfor ikke ut velfungerende løsninger. I en overgangsfase vil det være ulike farger som brukes på lokk og på klistremerker, på skilter, nettside og informasjonsmateriell, sier Marte Brændsrud, kommunikasjonssjef i RfD.

 at Tromsø, Oslo og flere andre kommuner skal ta i bruk merkeordningen i 2021. Flere steder byttes den blå posen for plastemballasje ut med en i lilla.

Produkter med plastemballasje blir merket med ny farge og symbol. IVAR, som samler inn husholdningsavfallet i 11 kommuner i Rogaland, vurderer å bruke den nye merkeordningen på gjenvinningsstasjonene, i tømmekalendere, på containere og selvfølgelig informere om endringene i skriftlig informasjon.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke har satt i gang arbeidet?

Flere avfallsaktører lurer på hvordan de skal innføre den nye merkeordning. Det finnes inspirasjon å hente, blant annet fra RfD.

Under en nettverkssamling i november, i regi av Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs, kom kommunikasjonssjef Marte Brændsrud med følgende råd:

Lag en innføringsplan for overgang fra gammel til ny merkeordning

 for mer informasjon om den nye merkeordningen. Her finner du også en brukerguide og retningslinjer for bruk.

Kildesortering av avfall får ny merkeordning

Nasjonal merkeordning for håndtering av avfall:

Vedtak i EU må også Norge forholde seg til. Stortinget vedtok tidligere i år å følge de nye ambisiøse materialgjenvinningsmålene fra EU, dette innebærer at både kommuner og næringsaktører med lignende avfall berøres.

Les også: Nå kommer de økte gjenvinningsmålene

KS Bedrift har i forkant av arbeidet med forskriften, understreket overfor Miljødirektoratet at enkelte kommuner har flere roller. De er alle viktige tilrettelegger for økt ombruk og materialgjenvinning gjennom ulike løsninger for utsortering. I tillegg eier enkelte kommuner egne behandlingsanlegg (sorteringsanlegg, anlegg for biogass- og biorest), da anses de også som materialgjenvinnere.

KS Bedrift er derfor fornøyd med at forslag til forskrift tydelig skiller mellom disse rollene. I tillegg vil eksportører også omfattes av forskriften, slik at det ikke skal være et alternativ å eksportere avfallet til forbrenning i utlandet dersom det egner seg til materialgjenvinning.

Over 70 prosent av innbyggerne i Norge har i dag et tilbud om kildesortering av matavfall, og 90 prosent har en eller annen form for sortering av plastavfall.

KS Bedrift mener at kravene i forskriften må være like overfor både kommuner og næringsliv. Vi mener derfor at forskriften ikke er i tråd med signaler fra Stortinget. I 

, ber Stortinget regjeringen om å legge til rette for at avfall fra husholdninger og næringsaktører med lignende avfall, skal ha samme krav til materialgjenvinning.

Til tross for dette vedtaket foreslår Miljødirektoratet likevel å innføre strengere krav til kommunene enn næringslivet. De begrunner det med at kommunene allerede er godt rustet for de nye kravene, og at det vil medføre uforholdsmessige store kostander knyttet til administrasjon hvis alle private bedrifter, organisasjoner og offentlige etater må registrere og dokumentere andelen kildesortert mat- og plastavfall.

Kommunene på sin side vil få konkrete krav om gradvis måloppnåelse innen 2020, 2030 og 2035 for henholdsvis plast og biologisk avfall, mens næringslivet kun får et generelt krav om kildesortering uten at det settes krav til at en bestemt andel avfall må sorteres ut.

Miljødirektorat anslår at forskriften vil øke materialgjenvinningen av husholdningsavfall og lignende avfall med sju prosent. De antyder derfor at det på sikt vil bli nødvendig med ytterligere krav til utsortering av flere avfallstyper for å klare å nå målet om 65 prosent innen 2035.

Miljødirektoratet har beregnet at det vil koste opp mot én milliard kroner i året å møte de foreslåtte forskriftskravene i startfasen. Store deler av kostnadene vil gå til informasjon og kommunikasjon, for å få folk til å kildesortere bedre og til å etablere bedre ordninger for å samle inn utsortert avfall.

Dette vil tilsvare om lag 140 kroner per person i året i økte renovasjonsgebyr i starten.

#kildesortering

Tid for batteri-samarbeid!

Disse lovene og forskriftene ble endret ved nyttår

Kildesortering av avfall får ny merkeordning

Krav om utsortering av plast og biologisk avfall fra 2023

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!