Vi må skape et renselag for å redde Oslofjorden

Oslofjorden står overfor en truende krise, men ansvaret for utslippene er pulverisert. Rensing er opp til et stort antall aktører, hele 118 kommuner, og flere statlige myndighetsorganer.

For å redde Oslofjorden må stat, kommuner og næringsliv i hele regionen jobbe som et renselag, og vi må få på plass et kostnadseffektivt samarbeid med klare rammer og tydeligere regler. Det har vi ikke i dag.

Dagens organisering der hver enkelt kommune skal vurdere miljøbelastning og nødvendige tiltak er både ineffektivt og kostbar. Vi trenger en samlet og enhetlig vurdering av Oslofjorden som vannområde, hvilken samlet rensekapasitet vi skal bygge som følge av det, og hvordan den kapasiteten best kan nås. Det har vi ikke i dag.

For å redde Oslofjorden må kommunene samarbeide fordi denne viktige oppgaven kommer på toppen av allerede store investeringer.

En rapport av SINTEF og Norconsult for Norsk Vann avdekker et investeringsbehov på hele 332 milliarder kroner innen de kommunale vann- og avløpsanleggene frem til 2040, da er kostnadene for nitrogenrensing ikke lagt til i regnestykket.

Regneøvelser løser ikke problemet alene, det handler om hvordan vi organiserer oss og effektiviserer prosjekter i vannbransjen.

Land som Sverige, Danmark og Storbritannia har allerede innført mer effektive organisasjonsmodeller for rensing. Ved å se på vannområder som naturlige samarbeidsenheter, kan vi bryte ned skranker som kommunegrenser og heller sette søkelys på helheten i Oslofjorden.

I Danmark ser man også mulighet for verdiskaping på avløpsvannet som kan skape inntekter og redusere kostnader forbundet med drift. Disse mulighetene må utredes for å identifisere potensialet, gjerne regionvis. Det er ingen som gjør dette i dag.

Vi kan også lære av norske suksesshistorier. Interkommunale vann- og avløpssamarbeid på Østlandet og i Rogaland fungerer allerede på tvers av kommunegrenser og gir stordriftsfordeler, samtidig blir vannforvaltning og verdiskapning fra avløpsvann bedre.

Regionale enheter skaper sterkere kompetansemiljøer som gjør at vi kan ta i bruk moderne, verifisert og gjennomprøvd teknologi.

Mer effektiv drift vil med stor sannsynlighet spare innbyggerne for penger. En døende fjord er et akutt problem som krever at vi må samarbeide mer, bruke riktig teknologi og finne kostnadseffektive tiltak med utgangspunkt i Oslofjordens behov.

Ved å omorganisere og effektivisere arbeidet, kan vi sikre en bærekraftig fremtid for Oslofjorden – en ressurs som er uvurderlig for både innbyggere og kommende generasjoner.