Tekstilforbruket må ned

Sortering av tekstilavfall innen 2025 er varslet. Men det er helt andre tiltak som virkelig kan gjøre noe med bergene av usolgte tekstiler.

NRK viste i Søndagsrevyen 9. januar at internasjonal tekstilbransje benytter frihavnen Iquique i det nordlige Chile til å dumpe tekstiler som ikke er solgt. Herfra havner 40.000 tonn tekstiler som avfall og dumpes i ørkenen. Utslippene av miljøgifter forgifter grunnvannet og mikroplast spres til havet.

59.000 tonn usolgte klær fra USA og Europa importeres årlig til den chilenske økonomiske frisonen Alto Hospicio. Dette utgjør omtrent like mye som det totale norske årsforbruket på tekstiler.

Klærne er tiltenkt videresalg i hele Sør-Amerika, men kun en tredel av klærne blir distribuert for videresalg. Resten, altså nærmere 40.000 tonn årlig, blir dumpet i Atacama-ørkenen.

- Denne saken synliggjør de største miljøproblemene til tekstilnæringen. Lokal forurensning fra kjemikalier og plast i tekstilberget er en side av saken, sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

- I tillegg kommer miljøpåvirkningen fra produksjon og transport av tekstilene. Ifølge Verdensbanken står tekstilnæringen for 10 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Da blir overproduksjon som dette helt meningsløst.

- Tekstilfjellene i Chile er et symptom, og vi må gå til kjernen av problemet. Og kjernen er forbruket vårt. Vi må bruke bedre materialer i produkter som varer lenger, og vi må faktisk bruke tekstilene lenger.

Samfunnsbedriftene mener produsentene må få et ansvar for tekstilene de setter på markedet. Både i design, produksjon, bruk og når de blir avfall.

- Hver og én av oss må gjøre det vi kan, men vi trenger også at systemet endres, slik at produsentene har interesse av å kutte overproduksjonen, sier Kamfjord.