Kutt merverdiavgift på alle selvkost-tjenester!

Det går fram av et høringssvar fra Samfunnsbedriftene til Finansdepartementet. Bakgrunnen for høringen er en ny bestemmelse i merverdiavgiftsloven, hvor det er foreslått å redusere satsen for vann- og avløpstjenester fra 25 til 15 prosent.

I høringsbrevet skriver Finansdepartementet at formålet er å «redusere levekostnadene for husholdninger, som har opplevd å få kjøpekraften redusert som følge av høy prisvekst og økt rente». 

– Vi støtter dette forslaget for å redusere levekostnadene, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene, men legger til at de ønsker en langt større endring.

– På prinsipielt grunnlag mener vi at det bør være fritak for merverdiavgift i sin helhet for lovpålagte tjenester som leveres etter selvkostregelverket, sier han.

Brevik forteller at vann- og avløpstjenester til husholdninger leveres til innbyggerne etter selvkostregelverket. For disse tjenestene kan ikke kommunene kreve et vederlag som er høyere enn kostnadene ved å produsere tjenestene.

– Samtidig får staten en inntekt på tjenester som leveres etter selvkostreglene gjennom å innkreve merverdiavgift på 25 prosent på vann- og avløpsgebyret, sier han.

Advokat Guro Austvik Letnes i Samfunnsbedriftene sier at et viktig prinsipp for selvkost er generasjonsprinsippet, som også kalles det finansielle ansvarsprinsippet.

– Det innebærer at dagens brukere ikke skal betale for framtidige brukere – eller omvendt. Det er kostnaden ved bruken her og nå som skal dekkes av de som drar nytte av tjenesten, sier Letnes.

Hun forteller at dette prinsippet er under sterkt press for tiden.

– Dagens brukere belastes nemlig for bruk i både fortid og framtid. For det første må de betale for et vedlikeholdsetterslep fra tidligere generasjoner. For det andre må de betale for framtidige generasjoner som en følge av store investeringer knyttet til tilpasning til klimaendringer og stadig strengere rensekrav.

– Og det kommer på toppen av at de betaler det de faktisk skal betale, nemlig for dagens bruk, sier Letnes.

Mange av gebyrene for tekniske tjenester i norske kommuner har skutt i været de siste årene. Nye miljøkrav og stort investeringsbehov innen både avfall, energi og vann/avløp gjør at de kommunale avgiftene øker betydelig de fleste steder.

– Dette ser vi særlig for vann og avløp, der det store vedlikeholdsetterslepet gjør seg gjeldende. Dersom staten også for framtiden skal kreve inn merverdiavgift på vann- og avløpsgebyr, vil høyere gebyr medføre økte inntekter for staten, selv om satsen for merverdiavgift reduseres.

– Vann- og avløpsgebyr belastes i stor grad privatpersoner som sluttbrukere, og det framstår som lite rimelig at staten skal berike seg på økte priser på lovpålagte infrastrukturtjenester hvor innbyggerne selv tar kostnaden. Det er en dobbelt belastning, sier Letnes.

Økte krav til utsortering og materialgjenvinning for avfallsselskaper innebærer også betydelige kostnader for tjenester som leveres etter selvkostprinsippet.

Samfunnsbedriftene har tidligere etterlyst et eget investeringsfond for grønn innovasjon som også omfatter kommunal sektor. I dag er det bare private aktører som kan søke slike midler. Ironisk nok slipper de unna de fleste nye miljøkravene.

– Vi oppfordrer departementet til å vurdere merverdiavgiftssatsen for alle tjenester som leveres til selvkost. Det vil også gjelde avfallstjenester. Prinsipielt mener vi at alle lovpålagte selvkosttjenester bør fritas helt fra merverdiavgift. Selvkosttjenester bør uansett ikke ha mer enn redusert merverdiavgiftssats på 15 prosent, sier Letnes.

– Det er vanskelig å forstå hvordan myndighetene har tenkt rundt merverdiavgift for selvkosttjenester. Mens renovasjon og vann og avløp har 25 prosent, er det ikke merverdiavgift på gebyrer for byggesaksbehandling eller feiing og tilsyn med fyringsanlegg.

– Det er altså ikke noe nytt at selvkosttjenester fritas fra merverdiavgift, og vi mener at dette bør gjelde alle lovpålagte tjenester som leveres etter selvkostregelverket, sier Letnes.