Vann- og avløpsbransjen har enormt kompetansebehov

- Det finnes ingen VA-selskap nord for Hamar

Administrerende direktør Øivind Brevik og politisk rådgiver Jens Oldgard i Samfunnsbedriftene i studio under det digitale frokostmøtet om kompetansebehovet i VA-bransjen.

Skrevet av:

Nicolay Biørn-Lian

Publisert:

28. juni 2023

- En stor strukturendring må til. Vann kjenner ikke kommunegrenser, sa Øivind Brevik da han 22. juni åpnet Samfunnsbedriftenes digitale frokostmøte om kompetansebehovet i vann- og avløpsbransjen.

- Det er et tankekors at det ikke er flere interkommunale selskap innen VA, sa den adminstrerende direktøren for Samfunnsbedriftene. - For vi vet at nettopp VA-selskapene er foregangsmiljøer når det gjelder å utvikle tjenestene.

Frokostmøtet satte søkelys på et viktig spørsmål: Er det behov for et eget fagbrev for bransjen?

Bakgrunnen er at økende krav, klimaendringer og ny teknologi skaper et stort kompetansebehov i det bransjefolk ofte omtaler som «den skjulte tjenesten».

Må ha nye VA-folk

- Når man samtidig må drifte og fornye tjenesten, er det et enormt behov for både kompetanse og personell, sa assisterende direktør Yngve Wold i Norsk Vann.

Han viste til anslag om at bransjen årlig trenger 37 nye sivilingeniører og 51 nye ingeniører på landsbasis.

- Norsk Vann har i dag to tilbud som skal øke kompetansen til de ansatte i bransjen. Det utelukker ikke at vi kan få et eget VA-fagbrev. Men vi skal huske at rekruttering er like viktig.

- Teorikurs for fagbrev kjemiprosess VAT leder til en praktisk fagprøve. Dette nettbaserte kurset tas stort sett av driftsoperatører, og er det nærmeste man kommer fagbrev i dag.

Ser lysere på fremtiden

- VA-selskapene ser mer positivt på kompetanse og rekruttering enn flertallet av våre medlemmer, sa politisk rådgiver Jens Oldgard da han redegjorde for hovedfunnene i Samfunnsbedriftenes ferske arbeidslivsundersøkelse.

Hele 89 prosent oppgir at de har den kompetansen de trenger, der snittet for alle Samfunnsbedriftenes medlemmer er 61 prosent. Og 78 prosent av VA-selskapene tror de kommer til å ha kompetansen de trenger om tre år.

Likevel oppgir halvparten av VA-selskapene at det er vanskelig å rekruttere rett type arbeidskraft. Og de tror at digital og teknisk kompetanse blir mest utfordrende å skaffe seg i fremtiden.

Bør VA få eget fagbrev?

- Selskap som Borregaard er med på å styre utdanningstilbudet for ungdom i Østfold, sa daglig leder Geir Ove Simensen i Søndre Follo Renseanlegg IKS.

- Om ikke vann- og avløpsbransjen forsøker å gjøre noe av det samme, vil vi hele tiden «tape» kampen om de unge.

Vann og avløp blir stadig mer komplekst, påpekte han. Og i små kommuner må en driftsoperatør kunne brukes til det meste.

- Derfor må noen sette seg ned og lage en ny fagplan som er bygget opp fra bunnen. Så må den gås gjennom av bransjen.

- Rekruttering er en stor utfordring, sa administrasjonssjef Nina Stokke Tronsrud i HIAS IKS. - Og intensjonen med eget fagbrev er god, men det er ikke realistisk. Selv det å få ungdom til å ta kjemiprosess, har vært en utfordring.

Eller satse på kjemiprosess?

- Da er det mer fornuftig å jobbe opp mot fagbrevet i kjemiprosess. Et eget VA-fagbrev blir neppe mulig å få til overalt i landet, og da er litt av poenget borte.

Hun fikk støtte fra administrasjonssjef Tone Forssell Solsrud i VEAS AS, som pekte på den samme utfordringen med å rekruttere unge.

- Vi sliter med å få tak i lærlinger fordi de forsvinner til offshore og industrien. Det hadde vært en stor fordel om flere videregående skoler tilbød kjemiprosess. Men det er vanskelig å opprettholde.

Geir Ove Simensen var langt på vei enig i at dette var gode poeng. - Kan prosessoperatørfaget deles i to? spurte han.

- Faget er veldig bredt. Man skal kunne mye. Blant annet kommer kunstig intelligens nå for fullt, også til vann og avløp.

Kan VA bli «sexy»?

En fra HIAS mente at kjemiprosess kanskje kan tilpasses det ulike regionene. Men han spurte også: - Skal man heller legge støtet på å fremsnakke bransjen for ungdom? Vi må ikke forbli «den skjulte bransjen».

- Det er absolutt noe man bør gjøre. Men hvordan markedsfører vi et fag med navnet «kjemiprosess» for ungdom? Er vi sikre på at ikke navnet skremmer dem bort? spurte Øivind Brevik.

Jens Oldgard påpekte at det er betydelige ulikheter mellom etater i små kommuner og store interkommunale selskap. Og selskapene ligger relativt godt an. Det er i mindre kommuner at utfordringene er størst.

For det er tydelig: Selskap som er eid av flere kommuner, egner seg godt for å samle kompetanse og profesjonalisere vann- og avløpstjenester rundt i landet. Det være seg i IKS eller i AS.