Beredskap kan aldri løsrives fra kommunene
I forrige uke leverte Etterretningstjenesten, PST og NSM rapporter som viser at Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. – Kommunale tjenester og selskaper må anerkjennes som en integrert del av totalforsvaret, og settes i stand til å levere, skriver Øivind Brevik i denne kronikken. Foto: Synne Kvam / Forsvarsdepartementet
Skrevet av:
Øivind Brevik
Publisert:
9. februar 2026
Staten må ta et større ansvar for totalberedskapen. Det er vi enige i. Men beredskap kan aldri løsrives fra kommunene – fordi alle hendelser, fra hverdagskriser til krig, til slutt håndteres lokalt.
NMBU-dekan Per Martin Norheim-Martinsen skriver i Altinget at allerede hardt pressede kommuner ikke kan forventes å ta stadig større ansvar for nasjonal beredskap, og at dette ansvaret i større grad bør være et statlig anliggende. Det er et viktig og betimelig innlegg.
Norge står overfor et mer sammensatt trusselbilde, og det er åpenbart at staten må ta et tydeligere ansvar for helhet, finansiering og styring av totalberedskapen.
Samtidig er det én realitet som ikke kan omgås: Alle hendelser i hele krisespekteret håndteres til slutt lokalt.
Grunnleggende funksjoner
2026 er Totalforsvarsåret. Det markeres i en tid preget av økt geopolitisk uro, mer ekstremvær og økende sårbarhet i kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner.
Skal ambisjonene for totalforsvaret bli mer enn festtaler og planer, må vi starte der beredskapen faktisk utøves – i kommunene og i de kommunale selskapene.
Når kriser rammer, handler det ikke først og fremst om nasjonale strategier, men om strøm i kontakten, vann i springen, fungerende transport, brann- og redningstjenester, avfallshåndtering og digitale systemer som virker når de trengs som mest.
Les også: Kommunale selskaper er blitt en del av frontlinjen
Dette er grunnleggende samfunnsfunksjoner som må fungere i hverdag, krise og krig. Dette omfatter i høyeste grad havnene, som er avgjørende for forsyningssikkerhet, beredskapslogistikk og militær mobilitet – og dermed binder lokal beredskap direkte til nasjonal sikkerhet.
Førstelinjeforsvar
I Norge leveres disse tjenestene i all hovedsak av kommuner og kommunalt eide selskaper. Det er dette som er samfunnets faktiske førstelinjeforsvar.
Norheim-Martinsen har rett i at mange kommuner i dag er presset på kapasitet og kompetanse, og at det ikke er bærekraftig å legge stadig flere beredskapsoppgaver på dem uten at rammevilkårene følger med.
Men løsningen kan ikke være å forsøke å løfte beredskapsansvaret bort fra kommunene, som om kriser kan håndteres sentralt og i et vakuum. Staten kan ikke erstatte lokal tilstedeværelse, lokalkunnskap og operativ kapasitet.
Utredningene er samstemte. Generalistkommuneutvalget, Totalberedskapskommisjonen, Norman-utvalget og flere gjennomganger av brann- og redningstjenesten peker alle i samme retning: Med dagens kommunestruktur kan de fleste kommuner ikke løse alle oppgaver alene. Samarbeid er nødvendig – også innen beredskap.
Mer samarbeid
Likevel viser erfaring og analyser at der behovet for samarbeid er størst, samarbeides det ofte minst. Små og perifere kommuner mangler robuste fagmiljøer, noe som svekker både daglig drift og beredskap.
Erfaringene fra interkommunale selskaper viser samtidig hva som fungerer: Når kommuner går sammen om kritiske tjenester, bygges det sterkere fagmiljøer, høyere beredskap og mer motstandsdyktige løsninger.
Skal staten ta et større ansvar for totalberedskapen, må det derfor skje på en måte som styrker førstelinjen – ikke erstatter den. Det betyr klare nasjonale krav, langsiktig finansiering og tydelige forventninger til samarbeid.
Kommunale tjenester og selskaper må anerkjennes som en integrert del av totalforsvaret, og settes i stand til å levere.
Beredskap kan aldri sentraliseres bort fra virkeligheten. Totalforsvar bygges lokalt. Hver dag.
(Denne kronikken er tidligere publisert i Altinget.)
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222