Skjerpet trusselbilde i 2026:
Kommunale selskaper er blitt en del av frontlinjen
Forsvarsminister Tore O. Sandvik og justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen innledet på pressekonferansen der Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) la frem sine åpne trussel- og risikovurderinger. Foto: Synne Kvam / Forsvarsdepartementet
Skrevet av:
Steinar Q. Andersen
Publisert:
9. februar 2026
Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det er ikke lenger bare Forsvaret og staten som berøres – også kommunale selskaper spiller en sentral rolle i det nasjonale trusselbildet.
Etterretningstjenesten, PST og NSM la frem sine trussel- og risikovurderinger for 2026 i forrige uke.
De tre vurderingene tegner et samstemt bilde: Skillet mellom militære og sivile mål er i ferd med å viskes ut. Kritiske samfunnsfunksjoner – som ofte forvaltes av kommunale selskaper – er blitt mer attraktive mål for både statlige aktører, cyberkriminelle og andre trusselaktører.
Les mer om vår konferanse om samfunnssikkerhet 3. og 4. mars – "Krisen rammer – og du har ansvaret!"
Mer direkte berørt enn før
Et tydelig trekk i årets vurderinger er at kommunale og fylkeskommunale selskaper i langt større grad enn tidligere omtales som relevante mål og virkemidler i statlige og sammensatte trusler.
– Dette gjelder særlig selskaper som forvalter eller leverer tjenester innen energi, vann og avløp, transport, havner, eiendom, IKT og digitale fellestjenester. Dette er våre medlemmer, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.
Les også: Beredskap kan aldri løsrives fra kommunene
– Slike virksomheter er avgjørende for at samfunnet skal fungere – også i krise og konflikt. Nettopp derfor vurderes de som attraktive mål for etterretning, påvirkning, sabotasje og cyberoperasjoner, sier han.
Russland og Kina
Både Etterretningstjenesten og PST peker på Russland og Kina som de mest sentrale statlige trusselaktørene mot Norge.
Russland beskrives som forberedt på en varig konfrontasjon med Vesten, og som villig til å ta større risiko også i det sivile rommet. Kina omtales som en langsiktig og strategisk aktør, som utnytter økonomiske, teknologiske og politiske virkemidler for å oppnå innflytelse.
– Dette innebærer ifølge trusselvurderingene at kommunale selskaper har økt risiko for cyberoperasjoner, at det er større interesse for informasjon om systemer og drift, og økt bruk av gråsonemetoder der statlig aktivitet skjules bak kommersielle eller kriminelle aktører, sier Brevik.
Økonomisk aktivitet
PST fremhever en tydelig økning i sikkerhetstruende økonomisk aktivitet. Dette skjer blant annet gjennom oppkjøp, eierskap, leverandøravtaler og anbudsprosesser.
Komplekse eierstrukturer og bruk av investeringsfond gjør det vanskeligere å avdekke hvem som faktisk har kontroll og innflytelse.
– For kommunale selskaper er dette særlig relevant fordi mange forvalter store verdier og infrastruktur. I tillegg gjør de anskaffelser som ofte er omfattende og langvarige, og vi vet at leverandørkjeder kan gi tilgang til både fysiske og digitale systemer, sier Brevik.
Sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, overleverte sin rapport "Fokus 2026". Foto: Synne Kvam / Forsvarsdepartementet
– Et tydelig budskap i vurderingene er at eierskap og økonomi ikke lenger kan behandles som rene forretnings- eller forvaltningsspørsmål – de er også sikkerhetspolitiske spørsmål.
Cyberoperasjoner rammer bredt
NSM slår fast at cyberoperasjoner fortsatt rammer bredt i det norske samfunnet, og at kommunale virksomheter er blant dem som er mest utsatt.
Angrepene blir mer sofistikerte, og bruk av kunstig intelligens i cyberoperasjoner forventes å øke i 2026.
Særlig alvorlig er risikoen knyttet til operasjonell teknologi i vann og avløp, energi og transport, spesielt der det er avhengighet av få, utenlandske teknologileverandører.
– Konsekvensene av digitale angrep kan være bortfall av tjenester som innbyggerne er helt avhengige av. Samtidig skjerper digitalsikkerhetsloven kravene til en rekke kommunale virksomheter, blant annet når det gjelder forebygging og varsling, sier Brevik.
Mer uforutsigbart
PST vurderer terrortrusselnivået i Norge som moderat, men understreker at trusselbildet er mer komplekst og uforutsigbart enn tidligere. Grensene mellom ekstremisme, kriminalitet og statlig påvirkning blir mindre tydelige.
– Kommunale bygg, kollektivknutepunkt, arrangementer og åpne møteplasser kan i større grad bli berørt, noe som stiller økte krav til lokal beredskap, sikkerhetstiltak og samhandling med politi og andre myndigheter, sier Brevik.
Svakt forebyggende arbeid
Et gjennomgående funn i NSMs risikovurdering er at mange norske virksomheter – også i kommunal sektor – har vesentlige mangler i sitt forebyggende sikkerhetsarbeid.
Dette gjelder blant annet manglende oversikt over egne verdier, utilstrekkelig sikkerhetsstyring, samt svake beredskaps- og reserveløsninger.
NSM er tydelig på at sikkerhet ikke kan være et sideprosjekt. Det er et lederansvar og må integreres i ordinær virksomhetsstyring.
Et klarere ansvar
Trusselvurderingene for 2026 etterlater liten tvil: Kommunale selskaper er ikke lenger perifere aktører i nasjonal sikkerhet. De er en del av totalforsvaret, enten de vil eller ikke.
Det stiller høyere krav til ledelsesforankring, risikoforståelse, og systematisk og langsiktig sikkerhetsarbeid.
– I en tid der trusselbildet er mer sammensatt og uforutsigbart, blir kommunale selskapers evne til å levere stabile og sikre tjenester en stadig viktigere del av Norges samlede motstandskraft, sier Brevik.
6. februar 2026 la Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet frem sine åpne trussel- og risikovurderinger. Fra venstre: Sjef for Etterretningstjenesten Nils Andreas Stensønes, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Beate Gangås, justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap), forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) og direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Arne Christian Haugstøyl. Foto: Synne Kvam / Forsvarsdepartementet
Fakta
Hvert år publiseres tre rapporter med trusselvurderinger fra de norske EOS-tjenestene (Etterretning, overvåking og sikkerhet).
Etterretningstjenesten beskriver det internasjonale trusselbildet i Rapporten «Fokus 2026», Politiets sikkerhetstjeneste (PST) beskriver truslene mot Norge innenfra i «Nasjonal trusselvurdering 2026», mens Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i sin rapport «Risiko 2026» beskriver hvordan disse truslene kan ramme virksomheter – og hva de bør gjøre med det.
Last ned Fokus 2026
Lest ned Risiko 2026
Last ned Nasjonal trusselvurdering 2026
Pressemelding fra regjeringen
Konferanse om samfunnssikkerhet
3. og 4. mars arrangerer Samfunnsbedriftene konferanse om samfunnssikkerhet.
Les mer og meld deg på her!
– Vi ønsker å tilby medlemmene våre relevante kurs og konferanser, og her føler vi virkelig at vi er på ballen, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.
– I siste medlemsundersøkelse ble samfunnssikkerhet og beredskap trukket fram som det viktigste vi bør jobbe mer med fremover. Når vi samtidig får en trusselvurdering som viser at kommunale selskaper er blitt en del av frontlinjen, er vi spesielt glad for å ha dette tilbudet til medlemmene, sier han.
Konferansen skal gi praktisk kunnskap til ledere i de fleste bransjer, og tar tak i tre ulike scenarier:
- Strømmen går, og samfunnet stopper opp: Hvilken beredskap har vi å svare med?
- Når skjermen går i svart – hva gjør du? Om cyberangrep.
- Det er krig – det er alvor!
– Vi tror denne konferansen kan bidra til økt oppmerksomhet og økt praktisk kunnskap om samfunnssikkerhet hos våre medlemmer, og håper derfor at flest mulig melder seg på, sier Brevik.
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222