Ansattvalgte er vanlige styremedlemmer

Kvinne sett bakfra som ser inn i solnedgang.

Ansattes rett til representasjon i styret er en del av bedriftsdemokratiet. Foto: Lili Kovac

Skrevet av:

Publisert:

11. juni 2019

Ansattvalgte styremedlemmer i IKS og AS har samme rolle i styret som øvrige styremedlemmer. Denne temaartikkelen tar for seg noen av pliktene og utfordringene til ansattvalgte representanter i kommunalt eide bedrifter.

Interkommunale selskaper (IKS) og kommunalt eide aksjeselskaper skal ha et styre. Styret har etter IKS-loven og aksjeloven det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet og skal sørge for en tilfredsstillende organisering av virksomheten. Dersom selskapet har mer enn 30 ansatte åpner både IKS-loven og aksjeloven for at de ansatte kan kreve at ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

Spørsmålet som ofte stilles er hvilken funksjon dette styremedlemmet har i styret: Har man en annen rolle enn de andre styremedlemmene? Er vedkommende alltid de ansattes stemme inn i styret? Har ansattvalgte styremedlemmer andre plikter og rettigheter etter regelverket?

Rollen som ansattvalgt styremedlem

Utgangspunktet og hovedregelen er at det ansattvalgte styremedlemmet har samme rolle i styret som de øvrige styremedlemmene har. Det innebærer blant annet:

Den ansattvalgte er styremedlem på lik linje med de andre styremedlemmene. Han eller hun har de samme rettigheter og plikter knyttet til styrearbeidet som øvrige medlemmer av styret.
Selskapsinteressen er det sentrale for styrearbeidet. Det ansattvalgte styremedlemmet skal som resten av styret alltid arbeide for selskapets beste.
Den ansattvalgte har lojalitetsplikt overfor styret. Styret skal bidra til verdiskapning og utvikling av selskapet, og da er man avhengig av gjensidig tillit, fortrolighet og lojalitet i styrearbeidet.
Det som drøftes på styremøtet er forbeholdt styret, og skal ikke deles med andre. Styremedlemmene har gjensidig taushetsplikt, om styret ikke bestemmer noe annet. Protokollen og vedtakene er derimot i mange tilfeller offentlige. I kommunale foretak (KF) er utgangspunktet at styremøtene er underlagt kommunelovens regler om møteoffentlighet.
Styrevervet er personlig. Det betyr at den ansattvalgte har det samme ansvaret og risikoen for styrets beslutninger som øvrige medlemmer av styret. I siste instans hefter også det ansattvalgte styremedlemmet med sin personlige formue for ulovlige styrebeslutninger som påfører noen et økonomisk tap.

Hva er da forskjellen mellom den ansattvalgte og de andre styremedlemmene?

Det som er annerledes er måten dette styremedlemmet er valgt på. De andre styremedlemmene velges av eierne, mens dette medlemmet velges av de ansatte. Det betyr også at det kun er de ansatte i bedriften som kan avsette eller bytte ut dette styremedlemmet. Eierne har ikke innflytelse på dette.

Hvorfor ha ansattvalgte styremedlemmer?

Et spørsmål som gjerne oppstår i denne sammenhengen er hva som er hensikten med slik styrerepresentasjon dersom ikke ansattvalgte skal være «de ansattes stemme i styret». Ansattes rett til representasjon i styret er en del av bedriftsdemokratiet. Medbestemmelse er et grunnfestet prinsipp i norsk arbeidsliv og er også nedfelt i lovverket og i selskapslovgivningen på en rekke områder.

Videre kan retten til ansattes styrerepresentasjon begrunnes med at de ansatte har innsikt og kunnskap om virksomheten, bransjen og det indre livet i bedriften som er verdifull i styresammenheng, og som gir andre perspektiver enn daglig leder kan gi. Kompetansen som ansatt er viktig for styrearbeidet.

Ansattvalgte kan møte utfordringer

Det kan også oppstå noen utfordringer både i relasjonen til daglig leder, de andre ansatte og resten av styret.

Den ansattvalgte er arbeidsgiver for daglig leder i egenskap av å sitte i styret, og samtidig underordnet daglig leder i egenskap av å være ansatt. Den ansattvalgte har dermed en dobbelt rolle overfor egen sjef. Det kan være f.eks. være vanskelig i en situasjon der man som styremedlem er kritisk til daglig leders strategi og arbeid, samtidig som man som ansatt må forholde seg lojalt til daglig leders instrukser. Videre kan fastsettelse av daglig leders lønn når bedriften ellers må skjære ned eller gå til oppsigelser være krevende.
Andre ansatte kan ha forventninger om at den ansattvalgte skal bringe bestemte saker inn for styret (hva som skal styrebehandles), hvordan vedkommende skal stemme og fronte saker for å ivareta de ansattes interesser eller forventninger om informasjon fra styremøtene og styrearbeidet. I hovedsak skal saker som gjelder ansattes lønn skal tas gjennom tillitsvalgt og lønnsforhandlinger, og saker som gjelder arbeidsmiljø skal (i første omgang) tas via verneombud. Ansattvalgt skal ikke sitte i styret som «vokter» av de ansattes interesser. Derfor er det viktig å informere om og avklare den ansattes rolle i styret i forkant (blant de andre ansatte/ved valget).
Øvrige styremedlemmer kan også ha forventninger om at den ansattvalgte representerer de ansatte oppfatning i ulike saker, eller at han/hun skal ha inngående kunnskap om hva de ansatte mener eller vil. Styret kan heller ikke konkludere med at de ansatte har vært hørt i saken siden det ansattvalgte styremedlemmet var med på å treffe en styrebeslutning.

Erfaringen er nok at dette stort sett ordner seg i praksis, at ansattvalgte både opptrer og anses som fullverdige medlemmer av styret og at omgivelsene som regel har forståelse for rollen. Dersom situasjonen likevel skulle bli vanskelig og den ansattvalgte opplever kryssende forventninger og konflikter mellom rollen som hhv. styremedlem og ansatt, er det mulig å trekke seg fra styrevervet.

Ta kontakt om du har spørsmål om styrerollen og regelverket rundt styrets arbeid.