Vi trenger bedre finansiering av sirkulære løsninger

Fredag kalte regjeringen inn til stormøte om sirkulær økonomi, og Samfunnsbedriftene var blant de som ga sine råd direkte til næringsminister Jan Christian Vestre og klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

– Særlig innen avfallsområdet er det vanskelig å gjennomføre omstilling fordi virkemiddelapparatet ikke er godt nok utformet. Økte krav til utsortering for å utnytte ressursene bedre stiller større krav til sorteringsanleggene i avfallssektoren. Disse anleggene er kostbare og ikke egnet til å finansieres gjennom gebyrer alene, sier Brevik.

Kommunene er pålagt å legge til rette for bedre avfallssortering, noe som anses som en viktig del av overgangen til sirkulærøkonomi. 

– Når kommunale selskaper ikke har tilgang på investeringsmidler på lik linje med private aktører blir situasjonen krevende. For eksempel åpner ikke Enova for støtte til investeringer i disse virksomhetene. Det samme gjelder for Innovasjon Norge. 

Statsrådene gjemte seg ikke unna i salen, men hadde like greit satt seg på podiet sammen med de mange som ga sine innspill om sirkulær økonomi. I oppspillet til stormøtet brukte klima- og miljøminister Espen Barth Eide signaler fra EU som en tydelig føring:

– En mer sirkulær økonomi vil bidra til å redusere klimagassutslipp, forurensning og tap av natur. EUs arbeid med å fremme mer bærekraftige produkter og verdikjeder innebærer konkrete krav til både produksjon og produkter som blir viktig for at norsk næringsliv skal lykkes med grønn omstilling, sier Barth Eide.

Den ballen plukket Samfunnsbedriftene opp.

– I EU er man opptatt av at alle sektorer skal bidra til målene i Green Deal. De satser over 8000 milliarder kroner på omstilling. For norske kommunale bedrifter blir det dermed en konkurransevridning sammenlignet med andre land – hvor de gjennom lovgivingen er pålagt høye krav uten samme tilgang til nødvendige investeringsmidler, sier Brevik.

Han mener avfallsbedrifter i kommunal sektor møter et unaturlig skille i hva som defineres som hvilken type avfall, siden definisjonen mellom husholdningsavfall og næringsavfall er annerledes i Norge enn resten av EØS-området.

– Den norske særloven virker begrensende på veien mot å bli mer sirkulær. Det blir i tillegg tilnærmet umulig å sammenligne utviklingen i Norge med EU-land fordi vi benevner avfall ulikt.

Øivind Brevik la også vekt på at vann- og avløpssektoren opplever at nye regler og pålegg fører til mindre sirkularitet.

– Avløp må renses, men regelverket må ikke utformes slik at det utilsiktet hindrer gode sirkulære løsninger – som for eksempel etablering av et biogassanlegg i tilknytning til renseanleggene. Vi er i ferd med å havne der i dag om ikke Miljødirektoratet endrer pålegg som er gitt.

Det var stor interesse for stormøtet om sirkulær økonomi, og hele 60 aktører ønsket å gi sine innspill. Klima- og miljødepartementet måtte derfor gjøre et utvalg, og brorparten måtte nøye seg med å sende inn skriftlig innspill.

Brevik var godt fornøyd med å være blant de utvalgte.

– Kommunale bedrifter har til felles at de ønsker å være pådrivere og bidragsytere i et fremtidig bærekraftig og sirkulært samfunn. Vi er bevisste vårt samfunnsansvar, og står beredt til å bidra med vår kunnskap i den sirkulære omstillingen vi skal igjennom, sier han.