Vesterålen rigger seg for fremtiden

På Bremnes utenfor Sortland står en splitter ny plasthall, spesialutviklede maskiner og et anlegg som skal ta imot, sortere og bearbeide plast fra blant annet fiskeri og havbruk. Plastterminalen, den første av sitt slag her i Norge, skal bidra til å løse et logistikk- og gjenvinningsproblem i maritim bransje.
Denne uken ble Plastterminalen offisielt åpnet av Elise Gustavsen, administrerende direktør i Reno-Vest AS og styreleder i Plastterminalen AS.

Utstyr fra fiskeri og havbruk kan bestå av forskjellige plasttyper og andre komponenter. Tau, nøter, rør og annet utrangert utstyr kan i tillegg være store og uhåndterlige. Skal materialene transporteres til materialgjenvinningsanlegg rundt i landet og Europa, må de sorteres og bearbeides først. Her kommer Plastterminalen inn.

På Bremnes skal plastavfall undersøkes, sorteres og forbehandles slik at materialet kan sendes videre til materialgjenvinning.

Plasseringen er viktig. For store og voluminøse materialer blir det lite effektivt å transportere dem langt uten å redusere volumet. Med kai like ved Plastterminalen åpnes det også for transport sjøveien, både til og fra anlegget.

På besøket var det lett å la seg fascinere av maskinene, ikke minst den helt unike, spesialiserte kuttemaskinen. Men helheten er vel så interessant. Maskinene er elektriske, og det er etablert rensing av vann fra anlegget. Terminalen er med andre ord bygget for den krevende jobben med å flytte plasten fra avfallsstrøm til råvarestrøm.

Dagen etter åpningen samlet en fagdag på Sortland flere av aktørene som arbeider med de øvrige delene av denne utfordringen. Børge E. Bentsen fra Plastterminalen stilte det grunnleggende spørsmålet om hvilken rolle plastterminaler kan spille. Kjersti Eline T. Busch fra SALT løftet hvordan arbeidet mot marin forsøpling er på vei fra ildsjeldrevet opprydding til mer permanente systemer, mens erfaringene fra Peter Buhl og danske Plastix Global ga et viktig innblikk i hva som skjer når plasten faktisk skal resirkuleres. Fagdagen løftet også blikket mot nye løsninger, gjennom arbeidet til UiT/Dsolve og SINTEF Ocean med alternative materialer i fiskeredskaper.

Det gjorde én ting tydelig: Plastterminalen kan løse en viktig flaskehals, men den er avhengig av at resten av verdikjeden fungerer.

En viktig take-away fra fagdagen kom fra den danske plastterminalen Plastix, som ligger litt lenger fremme i løypen: Kundene er en av de store flaskehalsene. Når jomfruelige råvarer er billigere, blir økonomien i materialgjenvinning krevende.

Produsentansvar for utstyr fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur som inneholder plast ble vedtatt i januar 2026. Det kan bli en gamechanger ved å plassere et tydeligere ansvar for produktene gjennom livsløpet og bidra til å bygge systemene som trengs rundt innsamling og håndtering.

Men produsentansvaret alene skaper ikke et marked for råvaren som kommer ut av gjenvinningsanlegget.

Skal vi lykkes, må hele verdikjeden insentiveres. Krav til økodesign kan være et viktig virkemiddel for å skape etterspørselen som sirkulære råvarer trenger.
Reno-Vest og Plastterminalen har investert i et konkret ledd som gjør materialgjenvinning av plast fra fiskeri og havbruk gjennomførbart. Nå må rammevilkårene bidra til at resten av verdikjeden følger etter.