Grønt industriløft 2.0

Veikart på sviktende forutsetninger

Statsminister Jonas Gahr Støre presenterte regjeringens oppdaterte veikart for Grønt Industriløft. Visjonen er god, men dette løftet kan ikke gjennomføres uten et krafttak for mer nett og fornybar kraft. Det kommer ikke ovenfra, men må legges til rette for av regjeringen.

Skrevet av:

Mona Adolfsen

Publisert:

4. oktober 2023

Regjeringen bevilger 15 milliarder kroner til grønne omstillinger i et oppdatert veikart for grønt industriløft. Problemet er fortsatt at grunnleggende forutsetninger for nett og kraft mangler.

Allerede en drøy uke før regjeringen skulle legge frem statsbudsjett for 2024, presenterte de et oppdatert veikart for grønt industriløft som innebærer en satsing på nye 15 milliarder kroner til grønn omstilling.

I 2022 la regjeringen frem et veikart med 100 tiltak for syv etterspørselsdrevne verdikjeder som er særlige viktige for Norge: hydrogen, havvind, batterier, CO2-håndtering, prosessindustri, maritim industri og skog- og trenæringen og øvrig bioøkonomi.

Regjeringen la også frem Norges batteristrategi, med tiltak som supplerer veikartet for grønt industriløft.

15 milliarder

Nå kommer det 48 nye tiltak og i tillegg inkluderes solindustri og manufacturing som nye innsatsområder. Regjeringen legger inn totalt 15 milliarder kroner i den totale satsingen for en grønn omstilling i industrien.

Næringsministeren presenterte oversikten over fordelingen av de 15 milliarder kronene som nå legges inn i satsingen på grønn omstilling.

– Vi må både skape og dele. I Norge har vi et næringsliv i verdensklasse. Det er viktig når vi nå skal gjennom den største omstillingen i historien. Vi øker nå tempoet i arbeidet med grønt industriløft, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Hva med nett og kraft?

Så langt er alt bra. Det må satses på en grønn omstilling. Problemet slik vi ser det, er at det igjen ikke tas nok høyde for satsing på mer kraft og nett for å sikre denne grønne omstillingen.

Fornybar kraft og nett er en forutsetning for å få til disse grepene, og her er det fortsatt store hull når det gjelder rammer og retningslinjer, samt muligheter for raskere utbygging av nett og ny kraftproduksjon.

Lite hjelper det med midler til gode investeringsordninger om det ikke er noe å investere i.

– Ja, dette er et steg i riktig retning, men først når vi vi også får en raskere utbygging av nett og mer kraft, kan vi virkelig begynne å tikke av tiltakene i det nye veikartet, påpeker direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi.

– Handlingsplan for raskere nettutbygging og utnyttelse av nettet er underveis. Her må regjeringen lytte til selskapene som er de som kjenner utfordringene på pulsen til enhver tid.

Veikart 2.0: Grønt industriløft