Vannkraft betegnes som mindre bærekraftig i EU-forslag

EU har satt seg ambisiøse klima og utslippsmål og det pågår nå et offensivt arbeid med utvikling av regulatoriske verktøy for å nå disse. For norsk kraftbransje er det positivt at EU er en pådriver for å utvikle bærekraftige energisystemer i Europa.

Vår fornybare kraft spiller en viktig rolle i framtidens europeiske energimiks for å redusere fossil energi og utvikle det elektriske samfunnet.

Samtidig utfordrer EUs arbeid norsk kraftbransje, både når det gjelder arbeidsmetoder og regelverksutvikling. Arbeidet med taksonomi for bærekraftig finans er et svært aktuelt eksempel på hvor viktig det er at norsk kraftvirksomhet og norske myndigheter er tidlig på ballen.

Dette er et klassifiseringssystem med kriterier som skal gi en felles europeisk forståelse av hva som er bærekraftig i form av at virksomheten eller aktiviteten må bidra vesentlig på minst ett av EUs seks definerte mål innen bærekraft.

Klassifikasjonen vil ha betydning for prosjektene eller virksomhetenes muligheter til å få offentlig støtte og gunstigere lånebetingelser i markedet.

Utkastet til regelverk vil kunne treffe finansiering av nye prosjekter innen vannkraft for børsnoterte selskap. Reglene vil gjelde for børsnoterte selskap som vil låne, samt for finansinstitusjoner.

I motsetning til prosjekter innen annen ny-fornybar energi (som vind og sol) vil nye prosjekter og oppgraderingsprosjekter innen vannkraft kunne få strengere og mer spesifikke krav til virksomheten for å kunne kategoriseres som «bærekraftig».

Det er eksempelvis krav til livsløpsanalyse der utslipp til bygging og demontering av anlegg skal regnes med eller løsninger som ivaretar berørt fisk. Noe av dette er ikke ulikt krav som allerede stilles til nye konsesjoner, men med den store forskjellen at her er disse ikke kommet i stand i en dialog mellom norske myndigheter og kraftbransjen.

Den overordnede intensjonen er at det skal blir enklere for investorer å skille mellom bærekraftige og ikke-bærekraftige investeringer. Samfunnsbedriftene støtter denne intensjonen, men vi ser likevel med bekymring på utviklingen og forutsetter at myndighetene følger norske interesser nært opp i det videre arbeidet.

Forslaget omhandler primært finansiering av fremtidige prosjekter.

- Vi ser ikke at forslaget slik det nå foreligger treffer mange aktører i den norske kraftbransjen, sier direktør Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene energi. - Men selv om virkeområdet derfor er begrenset, mener vi det likevel sender et bekymringsfullt signal dersom ulike former for ny-fornybare utbyggingsprosjekter ikke skal behandles teknologinøytralt.

- Det er brudd på et viktig prinsipp og må ikke få fotfeste i videre utforming av energipolitikk. Vi vi derfor følge dette opp overfor myndighetene på vegne av våre medlemmer, legger hun til.

I et klimautslippsperspektiv er det like viktig å få ned utslippene knyttet til vind- som vannkraftutbygginger. Da kan det ikke være slik at enkelte energiformer er unntatt fra eksempelvis livsløpsanalyser.

Siden vi ikke er en del av EUs formelle beslutningsprosesser må vi finne ut hvordan vi best kan påvirke de beslutninger som senere kan og sannsynligvis vil bli norsk rett gjennom EØS-avtalen.

- Denne saken viser igjen svakheten ved dagens utvikling av energiregelverk, fortsetter Bjelland. - EU styrer mye av utviklingen av bestemmelser som Norge i neste omgang må implementere. Norske myndigheter har her bedt om innspill innen 4. desember uten at dette er en formell høring. På vegne av våre medlemmer vil vi følge opp dette.

- Men Norge har som kjent ikke stemmerett inn i Europakommisjonens videre arbeid og Samfunnsbedriftene vil derfor også benytte anledningen til å fremme norske interesser via europeiske samarbeidsorganisasjoner, føyer hun til.

Her har Samfunnsbedriftene etterspurt bedre tilrettelegging og tettere samarbeid på et tidlig tidspunkt fra myndighetenes side.

Vi ser fram til godt samarbeid med myndighetene, våre europeiske interesseorganisasjoner og andre samarbeidspartnere i Norge for å finne gode løsninger på europeiske utfordringer.