Utslippsfri transport stopper ikke på vilje – men på strøm

Det går fram av Samfunnsbedriftenes høringsinnspill til en ny lov som skal innføres for å gjennomføre EU-forordning om infrastruktur for alternativt drivstoff. 

– Vi støtter målet om en mer klimavennlig og effektiv transportsektor. Men i vårt høringssvar til forslaget om ny lov om infrastruktur for alternativt drivstoff peker vi på en grunnleggende utfordring, sier direktør Mona Adolfsen i Samfunnsbedriftene Energi og IKT.

– Og det er at gjennomføringen av EU-forordningen forutsetter kraft, nettkapasitet og avklarte ansvarsforhold som i dag ikke er på plass.

Samfunnsbedriftene representerer nær 600 kommunalt eide virksomheter innen energi, havn, avfall, vann og avløp, kollektivtransport og annen samfunnskritisk infrastruktur.

– Mange av disse vil stå midt i gjennomføringen av kravene til ladeinfrastruktur, landstrøm og energiforsyning. Nettopp derfor er det avgjørende at regelverket bygger på realistiske forutsetninger, sier Adolfsen.

EU-forordningen stiller krav som i praksis forutsetter en omfattende utbygging av strømnett og elektrisk infrastruktur – innen tidsfrister som ofte ikke lar seg gjennomføre.

– Nettforsterkninger, konsesjonsprosesser og bygging tar gjerne fem til ti år eller mer. Samtidig mangler deler av dagens nett allerede kapasitet.

Adolfsen sier at konsekvensen kan bli at bindende krav ikke driver frem grønn omstilling, men i stedet bremser både ladeutbygging og samfunnsviktig transport.

– Utfordringen er særlig tydelig i havnene, sier Adolfsen.

– Landstrøm til større skip kan kreve flere megawatt effekt, mens mange norske havner ligger i områder med begrenset nettilgang eller utilstrekkelig kraftproduksjon. Før krav kan oppfylles, må både nett og produksjon på plass.

Adolfsen mener at EU-forordningen forutsetter at transportbehov, kraftproduksjon og nettutvikling ses i sammenheng.

– I dag finnes det ingen samlet nasjonal plan som gjør nettopp dette. Vi mener derfor at gjennomføringen av regelverket må kobles tett til arbeidet med en nasjonal energiplan – en plan som tydelig viser hvor det trengs nytt nett, mer kraftproduksjon og prioritering mellom ulike transportformer og samfunnsfunksjoner, sier hun.

Lovforslaget legger opp til rapportering og oppfølging, men Adolfsen mener at det etterlater uklarhet om hvem som faktisk har ansvar for måloppnåelse.

– Dette blir særlig problematisk når manglende nettkapasitet er hovedårsaken til forsinkelser, sier hun.

– Aktører kan ikke holdes ansvarlige – eller sanksjoneres – for forhold de ikke kontrollerer, som utilstrekkelig tilgang på strøm. Klare ansvarsforhold er derfor en forutsetning for både rettferdig regulering og effektiv gjennomføring.

Adolfsen mener at tempo og virkemidler må tilpasses det fysiske kraftsystemet og de praktiske rammene i kommuner og havner, hvis man skal lykkes med utslippsfri transport.

– En realistisk og samordnet gjennomføring av EU-forordningen vil ikke senke ambisjonene – men øke sjansen for at de faktisk nås.

– Alternativet er flere flaskehalser, høyere kostnader og langsommere klimaeffekt. Det har vi ikke tid til, sier Adolfsen.