Samfunnsbedriftene har spilt inn temaer som det regjeringsnedsatte
Klimautvalget 2050 bør se nærmere på. Kommunalt eide bedrifter spiller en nøkkelrolle i å gjennomføre klimatiltak, men det krever gode rammevilkår, harmonisering av regelverk med våre naboland og samarbeid på tvers av bransjer og kommunene imellom.
Klimatvalget 2050 skal utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om et nullutslippssamfunn.
− Klima og bærekraftarbeidet er viktig for alle våre medlemmer, og det har derfor vært ekstra spennende å utarbeide et innspill som peker på den viktige rollen kommunale virksomheter har for at Norge skal kunne bli et lavutslippssamfunn. Jeg har stor tro på at utvalget ser viktigheten av temaene vi har spilt inn i sitt videre arbeid, sier bærekraftansvarlig Jill Johannessen i Samfunnsbedriftene.
Klimautvalget skal levere en delrapport til sommeren, som vil danne utgangspunkt for dialog med næringsliv, parter i arbeidslivet og sivilsamfunnet. Arbeidet skal munne ut i en NOU-rapport (Norges offentlige utredninger) innen utgangen av 2023.
Kommunale bedrifter bidrar
Samfunnsbedriftene organiserer snaut 600 medlemmer der mange jobber innenfor bransjer som spiller en avgjørende rolle i overgangen til et fornybarsamfunn: energiselskaper i hele verdikjeden fra produksjon til distribusjon og salg av fornybar energi, havner som er avgjørende for miljøvennlig logistikk og næringsutvikling, avfallsselskaper med en nøkkelrolle i overgangen til sirkulærøkonomi, vann- og avløpsselskap med kritiske samfunnsfunksjoner, med flere.
− Vi jobber med å systematisere bærekraftarbeidet i organisasjonen, og da er det spennende og nyttig å se nærmere på hvordan noen av bransjene vi representerer kan være en konkret del av løsningen på klimakrisen, forteller Johannessen.
Samarbeid er nødvendig
FN har selv beregnet at flertallet av bærekraftmålene ikke vil være mulig å oppnå uten aktiv medvirkning fra regionalt og lokalt nivå.
− Det illustrerer hvor viktig det er at kommunene samarbeider om oppgaver for å få bedre kontroll på klimastatus og tiltak som kan gjøres. Vi har sett hvor viktig dette er innenfor eksempelvis avfall og energi, og håper at slike samarbeid kan bidra til å styrke sektorer som vann og avløp, som står for ti prosent av kommunenes totale klimagassutslipp, avslutter Johannessen.
Hovedpunkter i innspillet:
- I omstillingen til et lavutslippssamfunn ligger det et stort potensial for å skape nye klimavennlige arbeidsplasser innenfor kommunal/offentlig sektor og bedrifter vi samarbeider med, men det vil kreve en aktiv politikk som har riktige insentiver og virkemidler.
- Elektrifisering er bærebjelken i den grønne omstillingen. Klimautvalget bør se nærmere på ulike kraftprioriteringer for størst klimaeffekt. For å imøtekomme den økende elektrifiseringen trengs det mer fornybar kraftproduksjon og økt tempo i nettutbygging.
- Klimautvalget må gå grundig gjennom Nasjonal transportplan (NTP 2022-2033) i lys av miljø- og klimautfordringene. Da sikrer vi at de 1.205 milliarder kroner som skal brukes i transportsektoren, faktisk reduserer utslippene i tråd med Norges klimaforpliktelser.
- For å få fortgang på sirkulærøkonomien oppfordrer vi utvalget til å se på betydningen av strengere produsentansvarsordninger og avgifter på ikke-gjenvinnbare produkter/materialer. I tillegg må kommunale og private avfallsselskaper få tilgang til finansieringsmidler til grønn infrastruktur.
- Vi trenger økt samarbeid som kan bidra til bedre tjenester, mer innovasjon og styrkede kompetansemiljøer, som i sin tur kan føre til reduksjon av klima- og miljøutslipp. Dette gjelder særlig i vann- og avløpsbransjen.
- Utvalget må sørge for god samhandling mellom forskjellige utvalg og etater som overlapper på overordnende områder, for eksempel Strømnettutvalget, Energikommisjonen og ekspertutvalget for klimavennlige investeringer.
- Skal vi lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn, blir det særdeles viktig å harmonisere rammevilkårene med Norden og EU.
Les Samfunnsbedriftenes innspill til Klimautvalget 2050