Det går fram av organisasjonens høringssvar til Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag til endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven.
Forslagene er en oppfølging av IA-avtalen for perioden 2025–2028, der partene i arbeidslivet og myndighetene ble enige om å styrke oppfølgingen av sykefravær og tydeliggjøre pliktene i regelverket.
Tydeligere medvirkningsplikt
Samfunnsbedriftene mener det er behov for å tydeliggjøre hvilke plikter den sykmeldte har i oppfølgingen av sykefraværet.
– Et mer presist regelverk kan gjøre det lettere for arbeidsgivere å følge opp ansatte på en god måte og legge til rette for raskere tilbakeføring til arbeid, sier advokat Elen Schmedling Gimnæs i Samfunnsbedriftene.
Hun sier at manglende dialog eller informasjon om arbeidstakers funksjonsevne kan gjøre det vanskelig for arbeidsgiver å tilrettelegge arbeidssituasjonen. Klare regler kan derfor bidra til bedre forutsigbarhet og mer effektiv oppfølging.
– Mangler eller svikt fra den ene parten kan gjøre det vanskeligere for den andre parten å oppfylle sine plikter, sier Gimnæs.
Samtidig understreker hun at manglende oppfølging fra en eller begge parter kan føre til at sykefravær utvikler seg til langvarige løp som i verste fall ender med varig utenforskap fra arbeidslivet.
Bedre begrunnelse
Departementet foreslår at den sykmeldtes medvirkningsplikt ikke skal gjelde dersom arbeidstakeren har «rimelig grunn» til å ikke medvirke.
– Vi mener det er viktig at slike unntak blir bedre dokumentert og begrunnet. I dag opplever enkelte arbeidsgivere at de får lite informasjon om hvorfor en ansatt ikke kan delta i oppfølgingen, sier Gimnæs.
– Dette kan gjøre det vanskelig å planlegge tiltak for tilrettelegging eller vurdere når arbeidstakeren kan komme tilbake i arbeid.
Samfunnsbedriftene mener derfor at vurderingen av om det foreligger rimelig grunn til å ikke medvirke bør dokumenteres bedre, blant annet gjennom sykmeldingen eller annen relevant informasjon til arbeidsgiver.
Tidligere oppfølging
Departementet foreslår også at arbeidsgivere skal sende oppfølgingsplaner til Nav tidligere enn i dag.
– Dette støtter vi. Oppfølgingsplanen bør være tilgjengelig for alle sentrale aktører så tidlig som mulig, slik at Nav kan få bedre grunnlag for å følge opp aktivitetsplikten og vurdere videre tiltak, sier Gimnæs.
Hun sier at de derimot er kritiske til deler av forslaget som gjelder arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.
– Departementet foreslår en presisering i arbeidsmiljøloven som kan tolkes slik at arbeidsgiver alltid må vurdere varig tilrettelegging av arbeidet før andre løsninger vurderes. Dette kan skape uklarhet om rekkevidden av arbeidsgivers plikter, sier Gimnæs.
Hun understreker at tilretteleggingsplikten allerede er vid, men at den ikke kan innebære at arbeidsgivere må gjøre permanente endringer i organisasjonen eller opprette nye stillinger.
– Det må være arbeidsgivers faktiske muligheter i den enkelte virksomheten som avgjør hvor omfattende og langvarig tilretteleggingen kan være.
Harmonisere regelverk
Samfunnsbedriftene peker også på at reglene om sykefraværsoppfølging i dag er spredt mellom folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Dette gjør det vanskelig å ha oversikt over regelverket.
– Reglene bør i større grad harmoniseres, og i noen tilfeller kan det være bedre å vise til eksisterende bestemmelser i stedet for å innføre nye regler som overlapper med dem, sier Gimnæs.