Se webinaret: En urolig verden – hva gjør vi nå?
Trump stiller oss på prøve
Her ser vi de som bidro på webinaret «En urolig verden – hva gjør vi nå?» Fra venstre: direktør for samfunnskontakt Pia Farstad von Hall i Samfunnsbedriftene, sjefsforsker Bjørn Olav Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt, statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) fra UD og administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.
Skrevet av:
Nicolay Biørn-Lian
Publisert:
3. april 2025
– Narvik havn har lenge vært viktig for Norge. Nå er Narvik havn også en svært viktig finsk havn. Det sa statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) fra Utenriksdepartementet den 2. april.
Utsagnet viser hvordan en urolig verden griper inn i hverdagen vår. Aggressive Russland og uforutsigbare USA har endret spillereglene. Det rammer ikke kun i nord. Alle kommunale bedrifter vil merke dette.
– Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina er nå inne i sitt tredje år. De truer naboland og andre land, sa statssekretæren på vårt webinar om sikkerhetspolitikk.
Men han pekte også på et historisk vendepunkt: Sverige og Finland er nå med i NATO.
– Det er bra for Norge, siden vi nå står sammen om sikkerhetspolitikk og forsvarspolitikk.
Lokal havn, strategisk verdi
– Vi har en viktig rolle for alliert mottak. Nå skal vi også motta forsterkninger for Sverige og Finland, sa Chief Operating Officer Øistein Kaarbø i Narvik Havn KF.
For alle kommunale virksomheter blir berørt av uroen. Men Narvik Havn er i en særstilling. De er navet i en transportkorridor som er viktig for Europas selvforsyning av mineraler.
– 90 prosent av jernmalm i EU hentes ut fra svenske gruver, og det meste av den går over Narvik Havn.
Derfor er havnen sentral for hele kontinentet. I tillegg til å være en del av Norges totalforsvar, er den viktig for vareforsyningen østover.
– Finland har behov for en Atlanterhavshavn om Østersjøen ikke kan brukes.
Da må man løse opp flaskehalser. Jernbanen trenger dobbeltspor og havnearealet må utvides. Det krever 85.000 (mot dagens 35.000) kvadratmeter med lagringsplass å ta imot en brigade.
USA har avvikende kurs
Statssekretæren pekte på at mange av Trumps utspill er på tvers av etablert amerikansk utenrikspolitikk:
- USA har sådd tvil om støtte og militær bistand til Ukraina
- USA fører en ny Russland-politikk og gjenetablerer forhold på russiske vilkår
- USA har skapt usikkerhet om sin rolle i europeisk sikkerhet
– Vi ser heldigvis bred enighet om å styrke Forsvaret, beredskapen og det nordiske samarbeidet. Europa samler seg i støtten til Ukraina.
Men selv om store europeiske land nå satser tungt, er USA er den fremste garantisten for vår sikkerhet. Det er bare det at landet har endret seg.
Også med tanke på handel er kursen ny.
– Det alvorlige er om vi havner på utside av beskyttelsesmuren som EU lager, sa statssekretæren og la til at norske bedrifter vil merke en bred nedgang i verdensøkonomien.
Dramatisk for Europa
Utviklingen er krevende for hele kontinentet, mente sjefsforsker Bjørn Olav Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt.
– USA vil ikke forplikte seg til å forsvare på samme måte som før. Vi ser et USA som tar avstand fra den liberale verdensordenen.
– Demokrati og frihandel har vært grunnleggende. Men USA forsøker nå å bygge ned det transatlantiske samarbeidet.
– Trumps appetitt på Grønland dreier seg ikke kun om sikkerhet. Det dreier seg også om ressurstilgang, sa sjefsforskeren og la til at Norges betydning i Arktis vil øke.
Må avverge angrep
Statssekretær Vad Pedersen pekte på en svakhet i møte med hybride trusler: Vi kan utsettes for angrep uten at vi helt skjønner det.
– Vi er nødt til å ta et grep for å få helhetlige situasjonsbilder, for å skjønne hva som er hendelige uhell og hva som er angrep.
Man vet med sikkerhet at det har vært hybride angrep både her hjemme (på Stortinget), og på kabler i Østersjøen. Men vi vet ikke alltid hva som er hva.
– De som ikke vil oss vel, ønsker å skape en tåke av usikkerhet som de kan utnytte, og bruke for nye angrep. Så jeg oppfordrer dere alle til å delta i mulighetene som fins for å dele informasjon.
Se opptak av webinaret!
Den 2. april avholdt Samfunnsbedriftene webinaret «En urolig verden – hva gjør vi nå?»
Her tok vi for oss hvordan våre medlemmer blir påvirket av global uro.
Som kritiske virksomheter i kommunalt eie utgjør de en viktig del av totalforsvaret.
SE WEBINARET
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222