Gode rammer for miljø- og klimapolitikk kommer ikke av seg selv

Tekstilstrategien må få innhold - nå er det bare gode ønsker

Skal Norge øke ombruk av tekstiler og materialgjenvinne tekstilavfallet, så må regjeringen starte med et produsentansvar med avklarte roller. Foto: Samfunnsbedriftene

Skrevet av:

Marianne Haugland

Publisert:

5. mai 2022

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs er svært fornøyd med at EU vil ha et obligatorisk utvidet produsentansvar for tekstiler. Nå må norske miljømyndigheter snarest finne ut hvordan vi skal gjøre dette her til lands. Det skjer ikke av seg selv.

- Dette kan vi ikke vente på til den dagen kravene trer i kraft, sier Svein Kamfjord, direktør i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

- Den kommunale avfallsbransjen som Samfunnsbedriftene representerer er, som alltid, tidlig ute og leter etter løsninger som kan tilfredsstille kravene i vår del av verdikjeden.

Produsentens ansvar og regning

De mest effektive løsningene krever klarhet i både ansvar, økonomi og oppfølging. Kommunal avfallsbransje har mer enn én gang endt opp med svarteper rent økonomisk, fordi vi har vært for raske med å finne miljøriktige løsninger.

Kommunene har gått foran for å løse storsamfunnets utfordringer, fordi ingen andre gjorde det. Kostnader lempes i stor skala over på kommunene i ulike produsentansvarsordninger på grunn av dette. Vi snakker totalt sett hundrevis av millioner kroner. Årlig.

Alle roper på regjeringen

Slik kan vi ikke ha det i fortsettelsen. Derfor vil Samfunnsbedriftene oppfordre regjeringen til å bruke ressurser på å få på plass hvilke rammebetingelser som skal gjelde.

Vi trenger en forskrift som fordeler ansvaret, sender regningen riktig sted, sikrer kontroll og er nødvendig "ris bak speilet" til de som ikke gjør sin del av jobben.

Det må skje så snart som overhodet mulig, for dette skal gjelde allerede i 2025. Stortinget har også bedt regjeringen skynde seg.

Først rammer – deretter innsamling

Samfunnsbedriftenes medlemmer er klare til å ta sitt samfunnsansvar, også med tekstilavfallet. Vi kan ikke nok en gang la innbyggerne ende opp med regningen for et ansvar som fullt og helt skal ligge hos produsentene.

Dårlige erfaringer med elektronikk og med plast har gitt lærdom om at miljøpolitikken må skje i riktig rekkefølge: Først må produsentansvaret på plass – det fikser regjeringen. Deretter finner vi de beste løsninger i fellesskap – og det fikser produsentene, kommunene og resten av verdikjeden.