Tekstiler skal ikke i restavfallet når de kan brukes om igjen, eller gjenvinnes til nye tekstiler. For å møte denne utfordringen, har både nasjonale og internasjonale myndigheter sett behovet for å regulere håndteringen av tekstilavfall.
Fra nyttår skal husholdningene kunne levere ødelagte tekstiler til gjenvinning.
Vi kan ikke sortere oss fra problemet
Kommunene og deres avfallsselskaper er usikre på om myndighetene gjør nok for at denne sorteringen skal nytte. Vi kan - som kjent - ikke kildesortere oss ut av klima- og miljøproblemer. Problemet er overforbruket, og dét løses ikke ved avfallsdunken.
Tekstilavfall i Norge
Tekstilavfall utgjør omtrent 4 % av husholdningsavfallet i Norge, ifølge Miljødirektoratet. Av disse tekstilene kan bare en liten andel brukes om igjen, mens resten blir avfall. Tekstilproduksjon og -avfall har en betydelig miljøpåvirkning, blant annet gjennom utslipp av klimagasser, forbruk av vann og bruk av kjemikalier i produksjonsprosesser. Det er derfor viktig å utvikle løsninger for både reduksjon og resirkulering av tekstilavfall for å minimere denne miljøpåvirkningen.
Produsentansvar: En del av løsningen
Norge har allerede etablert produsentansvarsordninger på flere områder, inkludert elektronikk, emballasje og dekk. Produsentansvar innebærer at produsenter og importører av produkter må ta organisatorisk og finansielt ansvar for innsamling, sortering og gjenvinning av de varene de har produsert eller importert. Dette gir økonomiske incentiver for produsenter til å tenke sirkulært og utvikle mer miljøvennlige produkter. Regjeringen vurderer nå hvordan en produsentansvarsordning for tekstiler kan inrettes i Norge.
Produsentansvar kan bidra til å redusere tekstilavfallet ved å øke fokus på resirkulerbare materialer, styrke innsamlingssystemene og lette byrden på kommunene. Det gir også mulighet til å øke tekstilproduktenes brukstid gjennom reparasjon og redesign.
Kommunenes rolle og utfordringer
Kommunene har ansvar for innsamling og behandling av husholdningsavfall. En minimumsløsning for håndtering av tekstilavfall kan være i form av en beholder for ødelagte tekstiler på gjenvinningsstasjonene. Noen kommuner vil plassere beholdere for ødelagte tekstiler ved siden av eksisterende beholdere for ombrukstekstiler. At ordningene trolig blir såvidt enkle, skyldes at mer omfattende løsninger ville kreve betydelige investeringer og vedlikehold, noe som igjen ville kreve økte avfallsgebyrer for innbyggerne.
Frem til et produsentansvar er på plass er det innbyggerne som må betale for sorteringen over gebyret. Kommunene må derfor være varsomme med å velte kostnadene for tekstilavfallshåndtering direkte over på innbyggerne. Dette gjør at mange kommuner velger å tilby minimumsløsninger i stedet for å utvikle mer omfattende innsamlings- og resirkuleringssystemer.
Regelverk og behov for nedstrømsløsninger
For å sikre effektiv håndtering av tekstilavfall kreves et regelverk som legger til rette for både forebygging og behandling av avfallet. Miljødirektoratet spiller en viktig rolle i utviklingen av nasjonale retningslinjer og rammer for tekstilavfallshåndtering. Direktoratet er ansvarlig for å utforme regler og retningslinjer som gjør det mulig å utvikle hensiktsmessige nedstrømsløsninger, inkludert infrastrukturen for innsamling, sortering og behandling av tekstilavfall.
Gode nedstrømsløsninger kan inkludere sorteringsanlegg som kan håndtere tekstilavfall og skille ut materialer for gjenvinning. Videre kan etablering av resirkuleringsanlegg for tekstiler sikre en bærekraftig håndtering av dette avfallet. Dette vil kreve samarbeid mellom kommuner, næringslivet og Miljødirektoratet for å sikre tilgang til effektive behandlingsløsninger.
Problem: for mange tekstiler
Håndtering av tekstilavfall er en kompleks utfordring som krever samarbeid mellom flere aktører, inkludert kommuner, produsenter og nasjonale myndigheter. For kommunene er det en stor utfordring å håndtere dette avfallet uten å påføre innbyggerne urimelige kostnader gjennom økte avfallsgebyrer.
Det kastes 50 000 tonn tekstilavall i Norge hvert år. Vi trenger politikk som gjør at disse mengdene går ned. Det skjer først og fremst tidlig i verdikjeden. Det skjer ikke når vi står ved avfallsdunken og skal kvitte oss med de altfor mange tekstilene vi har.