Det går fram av en rapport som er laget av et partssammensatt utvalg med representanter fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Utvalget har sett nærmere på hvordan store endringer og trender i samfunnet vil påvirke flere av bransjene i Samfunnsbedriftene.
– Mange av selskapene står foran betydelige endringer i årene som kommer. Derfor har det vært viktig for oss å få en felles forståelse med fagforeningene av hvilke utfordringer bransjene møter, og hvordan vi best kan håndtere dem, viseadministrerende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.
Hun har ledet utvalget som har jobbet med rapporten siden tariffoppgjøret i 2024.
Felles forståelse
Under hovedoppgjøret i 2024 ble Samfunnsbedriftene og arbeidstakerorganisasjonene enige om å opprette et partssammensatt utvalg (PSU) som skulle se nærmere på hvordan utviklingstrekk som grønn omstilling, digitalisering og endrede kompetansebehov vil påvirke bransjer som omfattes av tariffavtalene. Det er bransjene avfall, kommual revisjon og energi som har vært behandlet i dette arbeidet.
Utvalget har gjennomført en rekke møter og innhentet kunnskap fra ulike fagmiljøer, og drøftet hvordan de ulike utfordringene fremover kan treffe de tre bransjene og hvilke omstillingsbehov dette kan medføre.
– Målet har vært å skape en felles forståelse mellom partene av hvilke endringer virksomhetene står overfor – og vurdere om tariffavtalene våre er tilpasset utviklingen og kan møte fremtidige endringer og omstillingsbehov, sier Noss.
Store endringer
Rapporten peker på flere drivkrefter som vil prege arbeidslivet fremover.
– Blant annet trekkes det frem økt digitalisering, bruk av kunstig intelligens, grønn omstilling og en demografisk utvikling med færre i yrkesaktiv alder samtidig som andelen eldre blir stadig flere, sier Noss.
Hun sier at dette vil føre til endringer i oppgaver, organisering av arbeid og kompetansebehov i mange virksomheter.
Samtidig viser rapporten at trendene kan påvirke bransjene ulikt. Mens avfallsbransjen vil kunne oppleve at flere av dagens manuelle oppgaver faller bort og vil løses på andre og automatiserte måter, vil kanskje økt bruk av KI innebære den største endringen for revisjonsbedriftene.
Konkurransen om arbeidskraft vil bli enda større i årene fremover, og bedriftene må arbeide aktivt både for å rekruttere og beholde folk og kompetanse. Utvalget peker samtidig på at god dialog og samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte er viktig for å lykkes med omstilling i den enkelte bedriften og være attraktive arbeidsgivere.
– Gode og åpne prosesser lokalt vil øke sannsynligheten for at virksomhetene lykkes med nødvendige endringer. Partssamarbeidet er en viktig styrke i møte med framtidens utfordringer, sier Noss.
Nødvendig fleksibilitet
I rapportens konklusjon understrekes det at både Bedriftsavtalen og Energiavtale I og II allerede gir lokale parter et godt handlingsrom til å håndtere omstilling i virksomhetene.
Det betyr at virksomhetene i stor grad kan finne gode og tilpassede løsninger lokalt når arbeidsoppgaver endres eller nye kompetansebehov oppstår.
Samtidig peker utvalget på at kompetanseutvikling vil bli enda viktigere i årene fremover. Både arbeidsgivere og ansatte må bidra til å utvikle nødvendig kompetanse for å møte nye krav i arbeidslivet.
Arbeidsgiver vil ha et særlig ansvar for å sikre at virksomheten og de ansatte har den kompetansen som trengs, både på kort og lengre sikt.
– Skal vi lykkes med omstilling, må kompetanseutvikling være en naturlig del av arbeidet i virksomhetene. Det gjelder på alle nivåer i organisasjonen, sier Noss.
Felles kunnskapsgrunnlag
Rapporten gir et felles kunnskapsgrunnlag for partene i tariffområdene, og vil kunne danne utgangspunkt for videre diskusjoner om utviklingen i bransjene.
– Målet har vært å stå bedre rustet til å møte framtidens utfordringer – gjennom samarbeid og felles forståelse av utviklingen i arbeidslivet. Denne rapporten legger et godt grunnlag for en konstruktiv dialog om omstilling og kompetansebehov de neste årene, sier Barbro Noss.
Last ned PSU-rapporten her