Støtten fra Klimasats avgjørende for lokalt prestisjeprosjekt

Det sier Jan Egil Gjerseth, avdelingsleder for miljø og renovasjon i Sandnes kommune.

Nå vil regjeringen kutte ordningen helt etter at den allerede har blitt redusert de siste årene, stikk i strid med anbefalingen fra Klimautvalget 2050. Det regjeringsoppnevnte utvalget la nylig fram sin rapport «Omstilling til lavutslipp. Veivalg for klimapolitikken mot 2050».

Klimautvalget er klar på at det er umulig å nå Norges klima- og omstillingsmål uten økt innsats fra kommunene, at de må få en tydeligere klimarolle og ansvar, og samtidig få styrket sin evne og kapasitet til å bidra til lavutslippssamfunnet. Utvalget mener at støtteordningen må styrkes, som er den eneste nasjonale støtteordningen for gjennomføring av lokale klimatiltak.

Dette er SV heldigvis enig, som i sitt alternative budsjett viderefører Klimasats, og understreker at "dette er et svært viktig tiltak for å få gjennomført klimatiltak i fylker og kommuner". Dettte styrker troen på at Klimasats blir fredet i neste års statsbudsjett.

Biokullprosjektet i Sandes kommune er et godt eksempel på hva støtteordningen betyr for at lokale klimatiltak blir gjennomført og ringvirkninger det kan ha for lokalsamfunnet.

Kommunen fikk først tilskudd fra Klimasats til å bygge et pilotprosjekt på lokal produksjon av biokull og bioenergi i 2017, og i 2020 fikk kommunen Klimasats-støtte til å utvide anlegget fra pilot til et fem ganger så stort anlegg.

- Støtten fra Klimasats var nok utslagsgivende for at vi kunne gjennomføre både anlegget vi har i drift og det kommende anlegget, sier Gjerseth.

Gjerseth legger vekt på at biokull kan være ukjent for mange, og at støtten fra Klimasatsordningen kan være avgjørende for å utforske og implementere innovative løsninger som biokull. Han forteller at etableringen av biokullanlegget i Sandes oppfyller tre viktige funksjoner.

– For det første bruker kommunen organisk avfall fra park, hager og skog som råstoff til biokullanlegget, sier Gjerseth.

– For det andre produserer biokullanlegget bioenergi eller nærvarme som erstatter naturgass i en stor driftsleir i kommunen, noe som bidrar til mer klimavennlig energiforbruk.

– For det tredje, og den mest betydningsfulle miljøgevinsten, er at 40-50 prosent av karbonet i avfallet blir bevart som biokull. Dette brukes som jordforbedringsmiddel i parker, hager og i lokalt jordbruk.

Kommunen beregner at dagens pilotanlegg på biokull gir en reduksjon i utslipp på 300 tonn CO2-ekvivalenter per driftsår, mens det nye anlegget har et potensialet til å kutte fem ganger så mye.

Les mer om Biokullanlegget på Vatne

I Sandnes sentrum har kommunen bygget Rutenparken, som ligger som en grønn lunge med helt nye bruksområder for liten og stor, der det tidligere lå en grå og kjedelig parkeringsplass.

Parken har fått mye oppmerksomhet siden den åpnet i 2021 og var en viktig faktor for at Sandnes ble kåret til Norges mest attraktive by i fjor. Prikken over i-en er en gigantisk, ikonisk sirkel som rammer inn festplassen på Ruten og er blitt et landemerke godt synlig fra lufta.

- Under den grønne lungen som har vokst frem med plener, trær og blomster midt i byen er det benyttet biokull og kompost fra avfallsprodukter, som er et biprodukt av produksjonen på biokullanlegget, sier Gjerseth og legger til:

– Parken er en god historie: Dette er en måte å finne gode bruksområder og vise dem fram for folk.

Biokullfabrikken i Sandes er en av mer enn 2.000 lokale tiltak over hele landet som har mottatt støtte. Miljødirektoratet har gjennomført en evaluering som viser at programmet har en verdi utover de direkte utslippskuttene.

Hovedfunnene er at Klimasats har kuttet klimagassutslipp, mobilisert kommuner over hele landet, redusert viktige barrierer, endret praksis og holdninger, gitt erfaringer med ny teknologi og gitt utvikling av metoder ogløsninger med stort spredningspotensial.

Klimasats har også konkretisert og synliggjort hva klimaarbeid innebærer, og mange av tiltakene har fått betydelig lokal oppmerksomhet og støtte i befolkningen. Biokullfabrikken og Rutenparken er nettopp et godt eksempel på dette.

-Jeg vil ikke mene for mye om hvordan politikere prioriterer, men det er klart at bortfall av Klimasats-midler medfører økt økonomisk risiko for kommunene, og vil nok kunne medføre at flere potensielt gode klimaprosjekter skrinlegges, sier Gjerseth.

Les også: Galt å kutte kommunenes klimaordning

Sandnes kommune ønsket en effektiv behandling av park- og hageavfall, samtidig som de trengte en bærekraftig og grønnere varmekilde enn naturgass. For å realisere dette prosjektet har samarbeid vært viktig.

Prosjektet er et samarbeid med andre kommuner i regionen, og som en del av avfallsplanen til IVAR IKS, regionens interkommunale vann-, avløp- og renovasjonsselskap.

- Vi samarbeider med mange aktører, både offentlige og private. For eksempel er «jorden» som benyttes på Rutenparken en blanding av vasket og gjenbrukte gravemasser fra Velde Miljø, kompost landbruksavfall fra Reve Kompost og vårt biokull fra park- og hageavfall. Alt er altså tidligere avfallsprodukter som erstatter tradisjonell jord. Vi samarbeider også med IVAR IKS og Stavanger kommune, da spesielt i forhold til det kommende anlegget. IVAR IKS har flere strømmer med biomasse som kan være aktuelle å forkulle, slik som avfallstrevirke, sikterest og så videre. I tillegg vil IVAR kunne nyttiggjøre overskudsvarme i sin drift, forteller Gjerseth.