Av Øivind Brevik (Samfunnsbedriftene), Cecilie Lindvall Wendelboe (Hold Norge Rent), og Øystein Dahle (Jæren friluftsråd)
På en strand langs norskekysten står en sekk full av plast som frivillige har plukket. Men jobben er ikke ferdig. Sekken må hentes, kanskje fraktes med båt, kjøres til et avfallsmottak og behandles. Alt dette koster penger. Likevel foreslår regjeringen å kutte tilskuddet til tiltak mot marin forsøpling fra 29,4 millioner kroner i år til 5,9 millioner kroner i 2027.
14 ganger innsatsen tilbake
På Jæren ser vi hva staten får igjen. Med 1,2 millioner kroner i statlig støtte fikk Jæren friluftsråd inn mer enn 12 000 frivillige arbeidstimer. For hver time friluftsrådet brukte på organisering, la frivillige ned rundt 14 timer. Pengene gikk til å organisere ryddeaksjoner, frakte folk med buss og levere avfallet til godkjent mottak. Friluftsrådet la i tillegg inn over 100 000 kroner av egne midler.
På landsbasis har ordningen mobilisert flere hundre tusen frivillige og fjernet over sju millioner kilo avfall fra naturen. Prosperastiftelsen har på oppdrag fra Hold Norge Rent anslått verdien av den frivillige ryddingen til mellom 800 millioner og 1,65 milliarder kroner i året. Ordningen koster staten 29 millioner.
Regjeringen kan derfor tape langt mer enn den sparer. Uten noen som organiserer, skaffer utstyr og frakter avfallet bort, forsvinner også dugnadstimene. De frivillige kan rydde strendene. Men de kan ikke gjøre hele jobben alene.
Ingen kan overta regningen
Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet vurdert ordningen. Konklusjonen er klar: Staten må fortsatt bidra, og de som rydder, må kunne levere avfallet gratis.
Men mottak og behandling koster. De kommunale avfallsselskapene kan ikke sende regningen til innbyggerne. Renovasjonsgebyret skal etter selvkostprinsippet bare dekke husholdningenes eget avfall. Uten refusjon fra staten kan flere selskaper bli nødt til å stoppe gratis mottak av strandryddeavfall.
Hold Norge Rent mener refusjonen alene trenger minst 3,7 millioner kroner. Da er det knapt noe igjen av regjeringens 5,9 millioner til selve ryddeaksjonene.
Handelens Miljøfond bidrar med store beløp, men velger selv hvilke prosjekter fondet støtter. Den statlige ordningen trengs fortsatt ved siden av.
Behovet har heller ikke blitt mindre. Siden ordningen ble opprettet, har 61 prosent av søknadene fått avslag. Grunnen er først og fremst at pengene ikke strekker til.
Nå må Stortinget sørge for at regjeringen ikke sparer seg til fant. Vi ber Stortinget øke tilskuddet til minst 50 millioner kroner, slik at flere gode søknader får støtte. Refusjonen for avfallsmottak må skilles ut og få fast og forutsigbar finansiering.
Ordningen kan gjerne forbedres. Søknadene kan bli enklere og pengene fordeles mer treffsikkert, slik Miljødirektoratet også foreslår. Men et kutt på 80 prosent er ingen forbedring.
Når én times organisering gir 14 timer dugnad tilbake, er det noe staten bør kjøpe mer av, ikke mindre.