Plastmilliarden:

Staten overser regelbrudd på selvkost og statsstøtte

PLAST: Det hoper seg opp med plast på norske avfallsdeponier. Plastprodusentene har egentlig ansvar for produktene også etter at de har blitt avfall, men dårlig regelverk gjør at de kan snike seg unna ansvaret. Bildet er fra Søndre Helgeland Miljøverk IKS (SHMIL). Foto: Jill Johannessen

Skrevet av:

Svein Kamfjord

Publisert:

3. juli 2023

Kommuner og innbyggere må betale avfallsregningen som skulle gått til produsentene. Det gjør at myndighetene bryter egne regler for selvkost og statsstøtte.

Norge har valgt produsentansvar som et viktig virkemiddel for å klare overgangen til en sirkulær økonomi, slik også EU har gjort. Det slås fast både i Hurdalsplattformen og i den norske strategien for en sirkulær økonomi. Produsentansvar innebærer at produsenter og importører har et ansvar for sine produkter også etter at de har blitt avfall – i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale.

Tanken bak ordningene er at de skal gi produsentene et insitament for å lage bedre produkter som lettere lar seg gjenbruke, reparere eller gjenvinne. Hele 80 prosent av et produkts miljøpåvirkning bestemmes i design- og produksjonsfasen.

Ordningene for produsentansvar er imidlertid så mangelfulle at produsentene kan snike seg unna sitt ansvar, og la kommunene sitte igjen med regningen. Det gjør ikke saken bedre at myndighetene ser gjennom fingrene med denne praksisen. Dette kan ikke fortsette.

Selvkost og statsstøtte

På linje med kommunale tjenester innen vann, avløp og brannforebyggende tjenester, skal renovasjon utføres til selvkost. Det innebærer at de kommunale gebyrene ikke skal overstige kostnadene ved å produsere tjenesten.

Når produsentene ikke oppfyller sine økonomiske forpliktelser i produsentansvaret, har ikke kommunene noen andre muligheter enn å sende regningen videre til innbyggerne, som dermed får et høyere gebyr. Dermed brytes selvkostprinsippet som kommunene er underlagt. Kostnader andre skulle ha betalt, kan ikke legges inn som en del gebyret.

Samtidig bryter Norge også regelverket for statsstøtte. I henhold til kravene i et utvidet produsentansvar, er det produsentene som skal ta kostnadene for avfall som faller inn under ordningen.

Det understrekes av EUs reviderte rammedirektiv for avfall (2018/815), som Stortinget vedtok i juni 2022. Man må nemlig regne produsentenes urettmessig reduserte kostnader som ulovlig statsstøtte.

Det bringer heller ikke mer ære til produsentene at de allerede har lagt på prisen på produktene for å ta høyde for avfallshåndteringen, som de ikke vil ta ansvar for.

Klimafiendtlig praksis

Samfunnsbedriftene mener det mangelfulle regelverket i Norge har så mange negative konsekvenser at vi har meldt Norge inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA.

For det første må norske innbyggere hvert år betale milliardbeløp som egentlig skulle være betalt av produsentene.

For det andre reduserer dette sjansen for at vi skal nå målene for materialgjenvinning som Stortinget har fastsatt.

Og for det tredje forsvinner det økonomiske insentivet til å endre produktene, noe som betyr at vi fortsatt har en strøm av dårlige produkter som må forbrennes eller kastes på søppeldynga. Dette er en klimafiendtlig praksis som ikke bringer oss nærmere en sirkulær økonomi.

Samfunnsbedriftene mener at myndighetene må rydde opp i dette, og de kan de gjøre ganske enkelt:

Vi må fjerne produsentenes mulighet til å sette prislappen selv og forhandle seg bort fra faktiske kostnader. En uavhengig part må stå for dette.
Vi trenger et register over alle som er underlagt produsentansvar. Det må følges opp med tilsyn og kontroll, slik at ingen slipper unna.