Søppelkutt truer Friluftslivets år

2025 er Friluftslivets år, og målet er et alle skal finne sin friluftsglede. Langs kysten blir det med en bismak preget av forsøplet natur. For havet er under press, og våre vakre kystlinjer er mange steder omgjort til søppelstrender fulle av plast.

Derfor bruker mange frivillige fritiden sin til strandrydding og fjerning av marint søppel. Det siste tiåret har folket selv fjernet over 10.000 tonn søppel fra naturen, den frivillige innsatsen mot forsøpling er høyere enn noensinne.

Innsatsen er nå truet. Statlige kutt setter frivillig ryddeinnsats i en kritisk situasjon. Tusenvis av ryddeaksjoner risikerer å bli borte. Tilskudd er nødvendig for å organisere og koordinere ryddeaksjoner. Uten fast tilskudd til avfallshåndtering blir det ingen steder for frivillige å levere oppsamlet avfall på avveie.

Myndighetene har bevilget penger til strandrydding siden 2015, og på det meste gikk 80 millioner kroner til tiltak mot marin forsøpling. Små summer for tiltak med stor betydning. Tilskuddsnivået var tilstrekkelig til å administrere og organisere frivillige til den viktige ryddejobben.

På få år er tilskuddsordningen redusert med 65 %. I 2021 var tilskuddsrammen på 73 millioner, i år er tildelingen på 27,9 millioner. Vi skjønner at det må kuttes mange steder i stramme budsjetter, men vi kan ikke kutte på steder som gjør oss fattigere senere.

At 600.000 frivillige strandryddere ikke får den nødvendige statlige støtten til å opprettholde sin innsats, oppleves som en fallitterklæring fra en regjering som sier at «klima og natur skal være en ramme rundt all politikk».

Vi har for lengst passert grensen for hva havet tåler av plast, og står i fare for å ødelegge vårt aller viktigste matfat, også for framtidas generasjoner. I Friluftslivets år er det oppsiktsvekkende at staten velger å kutte sitt bidrag. Det er et slag i ansiktet på alle som bor langs kysten og vil ta vare på havet – og som må ta en stadig større del av regningen for marin forsøpling.

Kutt i støtte til strandrydding må endres til forutsigbar og langsiktig finansiering av frivillig opprydning av marint avfall. Når støtten og forutsigbarheten faller bort, risikerer vi å miste frivillighetens engasjement.

De kommunale avfallsselskapene må ha garanti på at de får dekket sine utgifter til å ta imot eierløst marint avfall for å unngå brudd med selvkostprinsippet. Og produsentene må ta ansvar for det de setter ut i markedet. Vi trenger gode ordninger som sørger for at produsentene får ansvar for å redusere forsøpling og finansiere opprydning av sine produkter.