En fersk undersøkelse blant et utvalg av Samfunnsbedriftenes medlemmer viser at erfaringene med åpenhetsloven varierer sterkt med størrelse - mange små selskaper strever med å etterleve kravene i praksis. Samfunnsbedriftene gir nå konkrete innspill til departementets videre arbeid med loven.
Barne- og familiedepartementet har ansvar for evaluering og videreutvikling av loven. Som del av dette arbeidet publiserte departementet i juni en evalueringsrapport. To sentrale problemstillinger er om mindre virksomheter bør omfattes av loven, og om virkeområdet bør utvides til å inkludere miljøpåvirkning.
I Samfunnsbedriftenes undersøkelse melder de største virksomhetene om bedre rutiner, styrket internkontroll og nye etiske retningslinjer. Mange mindre selskaper, som er omfattet av loven, opplever derimot at den har hatt liten praktisk betydning så langt. Begrensede ressurser og mangel på praktiske verktøy gjør det vanskelig å følge opp kravene på en god måte.
– Det er avgjørende at åpenhetsloven utvikles på en måte som gir reell effekt, uten å bli en unødvendig byrde for små selskaper, sier Jill Johannessen, fagsjef for bærekraft i Samfunnsbedriftene.
Behov for bedre veiledning
Mange peker på behovet for tydeligere veiledning og arenaer for samarbeid og erfaringsdeling.
– Våre medlemmer ønsker å gjøre ting riktig, men mange etterlyser enkle maler, tydelig veiledning og arenaer for samarbeid for å komme i mål, understreker Johannessen.
– Ansvarlighet og konkurransekraft må gå hånd i hånd
Norge står sterkt på velferd og samfunnsansvar, men taper terreng på innovasjon og grønn omstilling sammenlignet med våre nordiske naboer.
– Vi støtter fullt ut målet med åpenhetsloven og er opptatt av samfunnsansvarlig forretningsdrift, men skal den få reell effekt må den være gjennomførbar og hensiktsmessig. Harmonisering med EU og like vilkår i EØS er nøkkelen til at norske selskaper kan kombinere ansvarlighet med konkurransekraft, sier Johannessen.
I tillegg møter mange små selskaper, som ikke er omfattet av loven, indirekte krav gjennom omfattende skjemaer og forespørsler fra sine større kontraktspartnere. Det er en risiko for at åpenhetsloven i praksis reduseres til en “sjekklisteøvelse”, snarere enn et verktøy for reell ansvarlighet.
Åpenhetsloven gjelder flere selskaper og fokuserer på menneskerettigheter, mens EUs aktsomhetsdirektiv (CSDDD) gjelder færre, større selskaper og inkluderer også miljø, klima og strengere styreansvar. EU arbeider nå med en såkalt omnibuspakke for å forenkle og samordne bærekraftsregelverket, men endelig avklaring av direktivet ventes tidligst i første kvartal 2026.
Samfunnsbedriftenes anbefalinger
For å styrke både ansvarlighet og konkurransekraft peker Samfunnsbedriftene på fem grep som kan gjøre åpenhetslovenmer effektiv – og mindre byrdefull for små selskaper.
Ikke senk tersklene – små selskaper har ikke kapasitet til å følge opp på en reell måte.
Ikke utvid til miljø nå – vent til EU har ferdigstilt sine regelverk.
Harmoniser med EU – sikre like konkurransevilkår i EØS. Endringer bør vurderes først når aktsomhetsdirektivet er endelig vedtatt og innlemmelse av direktivet i norsk rett er vurdert.
Ta hensyn til eksisterende plikter for kommunalt eide virksomheter, som offentlighetsloven og regelverk for offentlige anskaffelser.
Differensier kravene – tilpass etter selskapets størrelse og risikoeksponering.
Veien videre
Samfunnsbedriftene vil følge utviklingen i EU tett og arbeide for at norske regelverk harmoniseres med europeiske krav. Vårt mål er at kommunale virksomheter får et rammeverk som er både gjennomførbart og målrettet – uten unødig byråkrati.
Vi vil:
Følge opp departementet for å sikre at loven får reell effekt – uten å påføre små selskaper unødig byrde.
Arbeide for samordning og forenkling av regelverk, i takt med EUs rettsutvikling.
Jobbe for tydeligere og mer praktisk veiledning fra myndighetene.
Vurdere kurs, kompetanseheving og legge til rette for erfaringsdeling mellom medlemsbedrifter.
Undersøkelsen ble sendt til 151 medlemsvirksomheter i juni 2025. Totalt svarte 55 virksomheter, noe som gir en svarprosent på 36 prosent. 43 av disse er rapporteringspliktige etter åpenhetsloven, mens de øvrige nærmer seg terskelverdiene. Spørreundersøkelsen tok for seg følgende tema: Kunnskap og status, utfordringer og behov, effekt og praksis, og videreutvikling av loven.
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.