- Ser for smått på biogass i Norge

Det sa Ragnhild Borchgrevink, konsernsjef i Veas under et frokostmøte i regi av Biogass Norge på Litteraturhuset denne uken.

- Det største problemet med å skalere opp biogass som energikilde i Norge er organisering. Selvkost gjør det vanskelig å samarbeide på tvers av kommuner og kommunalt-privat samarbeid, mener hun. Og legger til:

- Å kun satse på elektrifisering øker Norges sårbar i kraftforsyningen. Ikke minst er dette et tankekors i tider med krig, konflikt og klimakrise.

Frokostmøte var en del av European Biogas Association Week.

Invitert til møte var også Søren Møller fra Boston Consulting Group i København, som nylig publiserte rapporten «Nordic Circular Economy: A Pathway to Sustainable Growth and Resilience». Den konkluderte med at sirkulær økonomi åpner opp mange forretningsmuligheter. Danmark er en suksesshistorie for europeisk biogassbransje.

- I Danmark har vi klart å bevege oss fra småskala jordbruksanlegg til store industrianlegg for biogassproduksjon. Forklaringen er utviklingen av et forutsigbart og godt rammeverk, slik at investorer vet hva de har å forholde seg til over tid, sier Møller. Og legger til:

- Klimapolitikken er generelt for fokusert på at elektrifisering alene skal løse energiutfordringene.

For det første, vi har ikke nok strøm. For det andre, utbygging av både kraftproduksjon og strømnettet er forbundet med konflikt og nedbygging av natur. Ved å utvikle biogassproduksjon i stor skala, løser vi to problem samtidig. Vi kutter utslipp og løser et avfallsproblem, sier Møller.

Biogass er en klimasmart og sirkulær energikilde, som blant annet brukes i landtransporten. Biogass bidrar til å løse utfordringer med håndtering av matavfall, slam, husdyrgjødsel i landbruket og fiskeavfall fra fiskeri og havbrukssektoren.

- Biogass både kutter utslipp og løser et avfallsproblem. I dag utgjør fiskeavføring i oppdrettsanleggene et stort forurensningsproblem i fjordene. Ved å ta i bruk ressursene som fins innenfor havbruksnæringen kan de bli en del av løsningen og forbedre sitt image, sa Rasmus Hansson i MDG, som deltok i panelet under frokostmøte.

- Vi trenger både gulerøtter og pisk, for å få slutt på at oppdrettsnæringen forurenser fjordene og til å utnytte sirkulære ressurser, understreket han.

Stortingspolitiker Bård Ludvig Thorheim fra Høyre deltok også i panelet. Han var opptatt av at verdikjeden innenfor biogass må bli lønnsom.

Ifølge rapporten fra Boston Consulting Group ligger det store muligheter i å utvikle verdikjeden til biogass, hvor selskaper kan få nye inntekter, redusere kostnader og minske risiko i leverandørkjeden og regulatorisk risiko – innfor planetens tålegrenser.

- Hvis Norden kunne nådd en ambisjon på linje med EU så kunne det ha utløst et økonomisk potensial på 48 milliarder euro årlig innen 2030, som tilsvarer 3 prosent av Nordens bruttonasjonalprodukt. Så her snakker vi store verdier, mange nye grønne industriarbeidsplasser, i tillegg til store klimakutt, og løsning av avfallsproblemer innen en rekke bransjer, sier Møller.

- For å få til dette må vi endre vårt tankesett, og omstille oss fra lineær til sirkulær økonomi hvor produkter er brukt og reparert så lenge som mulig; deretter dekonstruert slik at materialene kan bli brukt til å inngå i produksjonen av nye produkter, sier Møller.

I dag er det bare om lag 6 prosent av den nordiske økonomien sirkulær, som betyr at bare 6 prosent av ressursene som brukes i produksjon kommer fra gjenvunne materialer. Til sammenligning er cirka 12 prosent av økonomien i Europa sirkulær, og med en ambisjon til å doble denne innen 2030.

Norge går mot et kraftunderskudd og trenger mer energi. Biogass kan bidra til dette, og samtidig avlaste strømnettet. I dag produserer Norge ca. 0,7 TWh biogass. Det teoretiske potensialet for biogass i Norge er 22 TWh. Det fordrer at vi inkluderer alt tilgjengelig råstoff og utnytter nye produksjonsmetoder. Et mer realistisk estimat er fem TWh i 2030. Til sammenligning produserte norsk vindkraft 11,8 TWh i 2021.

- Ved å øke bruken av biogass til fem TWh kan vi kutte to millioner tonn CO2 årlig i 2030. Det tilsvarer syv prosent av Norges klimamål. Biogass reduserer utslipp av klimagasser i flere ledd og i mange sektorer, sier Pia Farstad von Hall, direktør for Samfunnskontakt i Samfunnsbedriftene og daglig leder i Biogass Norge.

Von Hall peker på at forslaget til Statsbudsjettet for 2024 inneholder null satsing på biogass! Derfor har en samlet avfalls-, biogass-, transport-, landbruks- og havbruksnæring gått sammen om hvordan vi kan øke biogassproduksjonen i Norge, som hun la fram for Stortinget tirsdag denne uke på høring om Statsbudsjettet i Energi- og miljøkomiteen.

- Nå må norske politikere våkne opp og slutte å sløse med ressurser som ligger rett foran nesen på oss. Med de rette tiltakene kan minst 30 nye industrianlegg etableres innen 2030. Det kan gi opptil 8 500 nye arbeidsplasser og lokal næringsutvikling, understreker von Hall.