Det skal erkjennes: Værgudene smilte til oss da vi på onsdag ettermiddag 13. september tok en av Ruters nye elektriske båter fra Oslo sentrum og ut til historiske Hovedøya for å plukke søppel langs strandlinjen.
Solen hjalp utvilsomt til. Men den gode stemningen skyldtes nok like mye at vi gjorde noe meningsfullt sammen. Vår lille dugnad på en øy i Indre Oslofjord var Samfunnsbedriftenes bidrag til den nasjonale strandryddeuken.
Og hvem skulle trodd at søppelrydding kunne være moro? Latteren satt løst mens vi gikk langs stranden og fylte våre sekker med alt fra isopor, plastbiter, korker, knust glass, kanyler og plastposer.
Ja, dessverre finner man også brukte kanyler på Hovedøya. Foto: Jill Johannessen.
Det er lett å tenke at «bærekraft» er noe litt teoretisk. Noe som selvfølgelig er veldig viktig, men som like fullt krever både Power Point-presentasjoner og begrepsavklaringer.
Med en pose i hånden
Men når man går der og fyller en plastpose med søppel, så blir man minnet på at bærekraft kan være ganske enkelt. Det er noe man gjør. Helst sammen. Og gjerne ute i naturen.
Det er kanskje noe av kjernen i det hele? Bærekraft krever samarbeide. Og det krever vilje. Det er lettere å få til mens man har hyggelige samtaler med andre. For eksempel med gode kolleger.
Strandrydning åpner øynene for hvor mye søppel som havner i havet. Her ser vi Barbro Noss og Øivind Brevik. Foto: Jill Johannessen.
Et par hansker kan deles
Noen delte til og med et par med hansker, slik at én gikk og plukket med den høyre hansken og en annen gikk og plukket med den venstre. Da har man nok skjønt noe vesentlig.
Men det er sant: Det er ingen ulempe at solen skinner når man går og plukker andres søppel. Vi får krysse fingrene for neste gang.
Det gir en egen tilfredstillelse å rydde en strand for søppel. Her ser vi Samfunnsbedriftenes Tove Auren. Foto: Jill Johannessen.