– Samfunnsbedriftenes medlemmer har ansvar for kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Dette er tjenester som vi alle er avhengige av for at samfunnet skal fungere – også når det røyner på med ekstremvær eller hvis noen med vilje vil oss vondt, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.
13. februar la NSM, Politiets sikkerhetstjeneste og E-tjenesten fram sin risikovurdering for 2024.
– Alle tre instanser har et ganske dystert syn på det kommende året. Det skyldes selvsagt den internasjonale utviklingen med krig i Ukraina og på Gaza, og et Kina som i stadig større grad viser ambisjoner om å bli en global stormakt. Dette vil også merkes her hjemme, sier Karlsen.
I risikovurderingen er man tydelig på at særlig Russland og Kina på ulike måter og områder vil drive utstrakt etterretnings- og påvirkningsvirksomhet i Norge.
Viktige tjenester
Norske kommuner er pålagt et stort ansvar for å forvalte viktig infrastruktur og gi befolkningen grunnleggende tjenester.
– Det er verdt å merke seg at kommunene har ansvar for og eier blant annet energiproduksjon og nett for overføring av strøm, avfallshåndtering, vann og avløp. I tillegg kommer havner som viktige logistikknutepunkter, og brann og redning som både operativ og forebyggende aktør.
– Dette er virksomheter som vi forventer skal fungere også under krevende situasjoner, kriser og i verste fall krig. Disse virksomhetene må derfor ha en oversikt over hvilke verdier de har, hvor sårbare disse verdiene er, og ikke minst hvilke trusler som truer disse verdiene, sier Karlsen.
Han forteller at NSM gir klare råd på tre områder, og at Samfunnsbedriftene slutter seg til rådene som følger nedenfor.
NSMs anbefalinger
Situasjonsforståelsen må styrkes i hele samfunnet. For virksomheter innebærer det å kartlegge virksomhetens verdier, avhengigheter og relevante trusler.
Det sammensatte og dynamiske trusselbildet som Etterretningstjenesten og PST beskriver, gjør helhetlig, forebyggende sikkerhetsarbeid enda viktigere. Det nytter ikke med eksempelvis gode fysiske sikringstiltak dersom virksomhetens verdier enkelt kan rammes digitalt eller gjennom leverandørkjeden.
Bortfall av en underleverandør kan få alvorlige konsekvenser, ikke bare for selskaper med avhengighetsforhold, men også for nasjonal sikkerhet.
Kritisk infrastruktur må skjermes mot innsyn og påvirkning. Både utenlandske oppkjøp og investeringer i norske selskaper og anskaffelser må i større grad ses i sammenheng med nasjonal sikkerhet.
Importert teknologi kan være utstyrt med skjulte bakdører eller sårbarheter som kan utnyttes. Når sluttbrukeren understøtter grunnleggende nasjonale funksjoner, kan slik utnyttelse få alvorlige konsekvenser for nasjonal sikkerhet. Den samlede, nasjonale avhengigheten til land som utgjør en sikkerhetstrussel mot Norge, er en betydelig sårbarhet for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Cybersikkerheten i virksomheter og hos myndigheter utfordres av stadig mer avanserte cyberoperasjoner.
Kunstig intelligens må tas i bruk for å styrke analyse og avdekking av cyberoperasjoner. Samtidig må brukere av kunstig intelligens-modeller være bevisst på sårbarheter i teknologien som kan utnyttes av trusselaktører. Kunstig intelligens gjør fabrikkerte nyheter stadig mer troverdige. Kombinert med at desinformasjon kan spres på en helt annen skala enn tidligere, utfordres grunnmuren i demokratiske styresett».
Les mer om Risiko 2024 her
Last ned rapporten "Risiko 2024"