Statsbudsjettet 2027:
Regningen for arbeidsinkludering kan havne i kommunene
7. oktober la finansminister Jen Stoltenberg fram forslag til statsbudsjett for 2027. Fagsjef Rune Kvarme i Samfunnsbedriftene reagerer på at regjeringen bare vil gi 300 nye plasser i varig tilrettelagt arbeid neste år og ber Stortinget droppe målet om 1 000 i året. Foto: Ida Laingen / Finansdepartementet
Skrevet av:
Steinar Q. Andersen
Publisert:
19. oktober 2026
Regjeringen vil gi bare 300 nye plasser i varig tilrettelagt arbeid neste år og ber Stortinget droppe målet om 1 000 i året. – Behovet forsvinner ikke. Det flyttes til kommunene, sier fagsjef Rune Kvarme.
Regjeringen vil ha flere i arbeid, og særlig flere unge. I forslaget til statsbudsjett for 2027 viser Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) til at 105 000 unge mellom 15 og 29 år står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak.
– Ambisjonen er det vanskelig å være uenig i. Flere skal i arbeid, færre skal stå utenfor, og unge må få hjelp før utenforskapet får feste. Men jeg stusser over om budsjettet faktisk trekker i samme retning, sier Rune Kvarme, fagsjef for velferdstjenester i Samfunnsbedriftene.
Lav opptrapping
Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tilbud til personer som har eller venter å få uføretrygd, og som trenger særlig tilrettelegging og tett oppfølging for å kunne jobbe. Mange av plassene er i kommunalt eide arbeidsinkluderingsbedrifter.
Regjeringen foreslår 29 millioner kroner mer til VTA i 2027. Det skal gi rom for om lag 300 nye plasser. Regnet med personell i Nav er økningen 49 millioner kroner.
Det er det laveste tallet i regjeringens opptrappingsplan for 2024–2027. Planen har gitt om lag 500 nye plasser i 2024, 500 i 2025 og 700 i 2026. Etter 2027 finnes det ingen plan.
Samtidig ber regjeringen Stortinget oppheve to vedtak fra 6. mai 2025 om å trappe opp med 1 000 nye plasser i året. Begrunnelsen er at det er usikkert om Nav klarer å opprette så mange plasser, og at opptrappingen avhenger av at kommunene er med og betaler.
– 300 plasser er beskjedent sammenlignet med behovet. Navs egne anslag har ligget på mellom 900 og 1 900 nye plasser i året. Det behovet har ikke blitt mindre. Vi har sett at folk med store bistandsbehov har måttet vente opptil ti år på en plass, sier Kvarme.
Må dele plassene
Fra 1. september i år erstattet tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (TA-O) den tidligere ordningen VTA-O. TA-O gir personer på uføretrygd mulighet til å jobbe i en vanlig bedrift, med tettere oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver.
De 300 nye plassene skal deles mellom TA-O og VTA i skjermede virksomheter. Allerede i dag er rundt 30 prosent av plassene i ordinær virksomhet, og andelen øker.
– Spørsmålet er derfor ikke bare om 300 plasser er mye eller lite, men hva de faktisk skal dekke. Går en stor del av veksten til TA-O, blir det tilsvarende mindre igjen til dem som trenger et varig og sterkt tilrettelagt arbeidstilbud, sier Kvarme.
Regningen til kommunen
Kvarme peker på at behovet ikke blir borte selv om staten holder igjen.
– Den som ikke får en VTA-plass, er fortsatt innbygger i en kommune. Og kommunen må finne et tilbud, sier han.
Alternativet kan være at kommunen kjøper en plass til full pris, eller må gi et annet kommunalt aktivitetstilbud.
– Her er det en ganske åpenbar brist i regnestykket. Hvis staten holder igjen på en relativt rimelig VTA-plass, men kommunen må betale for et dyrere tilbud, har ikke samfunnet spart penger. Regningen er bare flyttet, sier Kvarme.
Snus på hodet
Kommunene betaler allerede en del av kostnaden for VTA i skjermet virksomhet. Det gjør de fordi tiltaket avlaster det kommunale tjenesteapparatet.
Kvarme reagerer på at regjeringen nå bruker kommunenes medfinansiering som en grunn til å bremse opptrappingen.
– Kommunene er villige til å betale fordi VTA treffer dem med størst behov. Når Nav bruker plassene på grupper med mindre behov, svekkes betalingsviljen. Det blir feil å bruke det som argument for å gi færre plasser. Løsningen er å sikre at plassene går til dem tiltaket er laget for, sier han.
Ingen AFT
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak generelt med 34 millioner kroner, eller 50 millioner regnet med personell i Nav. Men det er ingen egen satsing på arbeidsforberedende trening (AFT).
AFT er et av de mest brukte tiltakene i Nav. En evaluering fra Frischsenteret og Proba samfunnsanalyse i 2023 viste positive effekter på overgangen til arbeid og utdanning.
– AFT er kanskje et av de viktigste tiltakene vi har for mennesker som trenger mer enn en ledig jobb for å komme inn i arbeidslivet. Her kan arbeidstrening, kvalifisering, utdanning og tett oppfølging kombineres, sier Kvarme.
Han mener tiltaket er særlig viktig for unge.
– Mener vi alvor med å redusere utenforskapet, må AFT styrkes. De som ikke får tilbudet, eller blir liggende hjemme på sofaen «på vent», har høy risiko for å havne på sosialhjelp eller uføretrygd. Likevel ser vi ingen tydelig satsing på flere AFT-plasser.
Vekst i Nav
En ekspertgruppe skal gi regjeringen råd om hvordan Nav bør organiseres framover, hvilke oppgaver etaten skal ha og hvordan ressursene skal brukes. Samfunnsbedriftene har bedt om at gruppen også ser på arbeidsdelingen mellom Nav og fagmiljøene som allerede finnes lokalt.
Likevel foreslår regjeringen å øke rammen til Nav varig med 50 millioner kroner. Driftsbudsjettet til etaten er foreslått til om lag 16 milliarder kroner.
– Jeg synes rekkefølgen er bemerkelsesverdig. Burde vi ikke først finne ut hva framtidens Nav skal være, før vi bestemmer hvor mye Nav skal vokse? spør Kvarme.
Må engasjere seg
– Dette handler ikke bare om statsbudsjettet eller arbeidsmarkedspolitikken. Det handler også om kommuneøkonomi. Derfor håper jeg flere kommunepolitikere engasjerer seg i denne delen av budsjettet, sier Kvarme.
Han mener saken burde samle partiene.
– De som er opptatt av en sterk velferdsstat, bør reagere når mennesker med store bistandsbehov ikke får delta i arbeidslivet. De som er opptatt av effektiv bruk av skattepengene, bør reagere når staten sparer på en måte som gjør at kommunene må betale mer for andre løsninger.
Han har et konkret råd.
– Kommunepolitikere fra alle partier bør stille sine stortingsrepresentanter ett enkelt spørsmål: Hvorfor skal kommunene sitte igjen med regningen når staten ikke finansierer nok VTA- og AFT-plasser?
– Dette handler om å få flere i arbeid, bruke fellesskapets penger fornuftig og unngå at staten løser sitt eget budsjett ved å sende utfordringen videre til kommunene. Det bør kommunepolitikerne blande seg inn i, sier Kvarme.
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222