Utsetter grunnrenteskatt på vindkraft til 2024

– Regjeringen har lyttet

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og regjeringen gjør retrett, og utsetter innføring av grunnrenteskatt på vindkraft til 2024.

Skrevet av:

Mona Adolfsen

Publisert:

11. mai 2023

Regjeringen har lyttet til en bredt sammensatt fagbransje og varsler nå at innføring av grunnrenteskatt på vindkraft likevel vil bli utsatt til 2024. Det er svært positivt. Nå forventer vi at de også ser på skattesatsen.

I lys av innspill fra blant annet høringen om innføring av grunnrenteskatt for vindkraft på land, tar regjeringen nå sikte på å fremme forslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft for Stortinget i løpet av høstsesjonen 2023, med virkning fra inntektsåret 2024. Innføringen blir med det utsatt ett år fra opprinnelig plan.

Det melder Finansdepartementet i forkant av fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett.

– Det er veldig positivt at dette utsettes og at man får en behandling av forslaget i stortinget til høsten, uttaler Truls Wickholm, direktør i Samfunnsbedriftene Energi (SBE).

Regjeringens valg om å skattlegge fornybart hardere enn fossilt er en feil prioritering i det grønne skiftet. Det har SBE påpekt ved flere anledninger.

– Vi tror det er riktig at kommunene skal sitte igjen med mer inntekter og at dette er viktig for å få mer utbygging av vind på land, men det kan også løses ved at kommunene og deres selskap får komme inn på eiersiden i prosjektene, slik vi har vært vant til i norsk kraftutbygging, sier Wickholm.

Forventer redusert sats

Selv om det er positivt at innføring av grunnrenteskatten for vindkraft utsettes, så forventer likevel SBE at regjeringen i tillegg vil vurdere hvilken skattesats den innføres på.

Sammen med forslaget om grunnrenteskatten på vindkraft ble det i budsjett for 2023 vedtatt økning av produksjonsavgiften for vindkraft til 2 øre/kWh fra 1. januar 2023. Denne avgiftsøkningen påvirkes ikke av utsettelsen for grunnrenteskatten, og vertskommunene vil dermed få økte inntekter som planlagt, opplyser Finansdepartementet.

Saker fra RNB

Under følger flere aktuelle saker fra Revidert nasjonalbudsjett som vedrører energibransjen. Av disse sakene var flere ventet;

Elavgift: Regjeringen vil iverksette fritak for elavgift ved deling av lokal energiproduksjon fra 1. oktober 2023. Fritaket gjør det lettere for borettslag, boligsameier og næringsbygg å bli med i plusskundeordningen under OED. Etter høring i 2022 har Regjeringen besluttet å doble terskelen for fritaket fra 500 kW til 1 000 kW.
Havvind: Regjeringen foreslår å bevilge 85 millioner kroner mer til grunnundersøkelser av havvindområdene. Undersøkelsene skal gi informasjon om dybde og havbunn og er viktig for å velge plassering av vindkraftverkene innenfor prosjektområdene.
Konsesjonskraft – reduksjon av trekk i rammetilskuddet til kommuner: Regjeringen foreslår å redusere trekket i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner som har inntekter fra å selge konsesjonskraft i høyprisområdene. I saldert budsjett 2023 var trekket tre milliarder kroner. Etter at budsjettet ble vedtatt, har både spotprisene og terminprisene på strøm for resten av 2023 gått betraktelig ned.Regjeringen foreslår at trekket reduseres til 865 millioner kroner, noe som vil innebære at kommunenes og fylkeskommunenes rammetilskudd vil øke med 2 135 millioner kroner.
Klimakvoter - Regjeringen foreslår å oppjustere inntektene fra salg av klimakvoter med 524 millioner kroner, fra 2,6 milliarder kroner til 3,1 milliarder kroner.
Laksetrapp - Regjeringen foreslår å bevilge fem millioner kroner som tilskudd til laksetrapp i Fustavassdraget i Vefsn, Nordland.
Merkur- programmet - Regjeringen overfører 12 millioner kroner fra 2022 og styrker Merkur-programmet. Midlene kan benyttes til strømstøtte og ENØK-tiltak i 2023.
Statnett - Konsernets overskudd etter skatt for 2022 ble 592 millioner kroner. I tråd med gjeldende utbyttepolitikk betaler selskapet et utbytte på 50 prosent av konsernets årsresultat etter skatt. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 586 millioner kroner til 296 millioner kroner.
Midler til forbrukertilsynet - Regjeringen foreslår å bevilge tre millioner kroner til Forbrukertilsynet for å sikre et fortsatt sterkt tilsyn, god veiledning og regelverksutvikling på strømmarkedet. Tilsyn med strømmarkedet er høyt prioritert. Det er helt nødvendig å sørge for at Forbrukertilsynet har tilstrekkelig finansiering for å ivareta forbrukernes rettigheter i strømmarkedet uten at det går på bekostning av andre viktige oppgaver.
Strømstøtte til husholdninger - Regjeringen foreslår flere endringer i strømstønadsordningen for husholdninger for å gjøre ordningen mer forutsigbar og treffsikker. De største endringene er at beregningen av strømstønad skal basere seg på spotprisen time for time fra og med september 2023, stønadsgraden økes til 90 prosent fra og med juni 2023 og at ordningen forlenges ut 2024. Med oppdaterte beregninger basert på terminprisene for strøm per 21. mars 2023, anslås utbetalingene av strømstønad i 2023 til om lag 18 milliarder kroner, en reduksjon på 26,7 milliarder kroner fra saldert budsjett. Kostnadsanslaget er usikkert.
Strømstøtte til husholdninger av nærvarmeanlegg - regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til en ny søknadsbasert strømstønadsordning for husholdningskunder av nærvarmeanlegg som baserer seg på strøm. Ordningen skal gjelde for strømforbruk fra og med november 2022.