Produsentansvar på alt tekstilavfall

Europakommisjonen forventer ingen full revisjon av rammedirektivet for avfall før i 2028, men tekstiler og matsvinn ligger – som tidligere - først i køen. I tillegg vil kommisjonen ta med seg flere av innspillene som er kommet i løpet av den politiske behandlingen. Det er særlig innholdet i et produsentansvar for tekstilavfall som diskuteres.

Det er stor politisk enighet om at produsentansvaret skal omfatte mer enn husholdningsavfall, men også næringsavfall. Produsentene skal også få ansvar for tekstilavfall som kastes andre steder enn i husholdningen – hvis avstemmingen den 14.2. følger de omforente innspillene. Det er i tråd med innspill som Samfunnsbedriftene har gitt via våre paraplyorganisasjoner i EU.

Det ligger også en enighet i forslagene, om at både kommuner og offentlige avfallsaktører skal være fullt involvert i beslutningene om Produsentansvarsordningene. Hverken kommuner, eller ideelle virksomheter, kan utelates når produsentansvarsselskap skal lage ordninger. Det vil være medlemslandet, i vår sammenheng: norske nasjonale myndigheter, som skal sikre dette. 

Samfunnsbedriftene mener det er uheldig at Europeparlamentet ikke ser ut til å plassere ansvaret på produsentene, dersom tekstiler kastes i restavfallet. Vi mener det ville vært et sterkt insitament for produsentene til å unngå tekstiler i restavfallet. Dersom parlamentet vedtar at produsentene slipper unna disse kostnadene, så vil de fortsatt tjene på bruk-og-kast-løsninger. Parlamentet er imidlertid tydelige på at produsentene skal dekke kostnader til kommunikasjonskampanjer.

Kommunene har kostnader til nødvendig infrastruktur allerede fra 2025. De som forhandler i parlamentet, vil ikke pålegge produsentene å dekke disse kostnadene som kommunene har i perioden frem til et produsentansvar er på plass. Men for at avstanden i tid, mellom utsorteringskravet fra 1.1.25 til et produsentansvar er på plass, skal være så kort som mulig, er parlamentets forslag at det skal skje innen 18 måneder etter at regelverket trer i kraft, ikke 30 som opprinnelig foreslått.

Nærhetsprinsippet vil gjelde ved valg av sorteringsløsninger. Det er viktig for norske kommuner at de skal ha mulighet til å vurdere lokal nytte av avfallet som sorteres. Lokal sortering kan i flere tilfeller gi bedre utnyttelse av ressursene i avfallet, skape arbeidsplasser og skape innovasjon.

Først ut er tekstilavfallet som består av bekledning, sengetøy, håndklær o.l. Ved utgangen av 2027 skal også madrasser og tepper være dekket av produsentansvaret. Det er ikke noen egne gjenvinningsmål for tekstilene, men det er en anmodning til europakommisjonen om å innføre mål om reduksjon av avfallmengdene. Økodesignforordningen – et annet regelverk enn rammedirektivet for Avfall – skal gi forbud mot å ødelegge usolgte tekstiler.

Onsdag 14. februar stemmer miljøkomiteen i Europaparlamentet over forslaget til rammedirektiv for avfall. Mandag 11. mars er det vedtak i plenum. Deretter skal kommisjon, parlament og råd bli enige.

Det betyr at vedtakene kommer for sent til at en endelig beslutning kan tas med sittende kommisjon og parlament. Valget er i juni og ferdigbehandlingen av revidert rammedirektiv for avfall vil tidligst skje mot slutten av året.

Denne forsinkelsen vil få betydning for arbeidet med dette i Norge. Norske myndigheter har ønsket å være i forkant av prosessene og har allerede en rapport med anbefalinger om hvordan produsentansvar for tekstiler kan være i Norge. I tillegg har Miljødirektoratet fått oppdrag om å utrede et produsentansvar for tekstilavfall.