Tiltak for å gjøre ombruk konkurransedyktig:
Ombruk trenger både pisk og gulrot
Panelet på Arendalsuka etterlyste sterkere virkemidler og bedre rammevilkår for å gjøre ombruk mer konkurransedyktig. Her har sjefanalytiker Thina Saltvedt (Nordea) ordet. Foto: Samfunnsbedriftene
Skrevet av:
Johanne Solheim
Publisert:
18. august 2026
For at ombruk skal vokse, må økonomiske insentiver og regulatoriske grep trekke i samme retning. Det var budskapet fra debatten som Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs arrangerte under Arendalsuka den 11. august.
Hvordan skaper vi etterspørsel etter brukte varer i et marked der nytt ofte er billigst? Det var utgangspunktet for paneldebatten under vårt arrangement «Pisk og gulrot i sirkulærøkonomien» som ble holdt i Kirkekjelleren i Arendal.
I debatten deltok Thina Saltvedt (Nordea), Bjørn Kjærand Haugland (Skift), Kathrine Opshaug Bakke (Vend Marketplaces) og Tord Tjelflaat (IVAR).
Til tross for litt ulike inngangsporter, var deltakerne samstemte om at Norge fortsatt har et godt stykke igjen før vi kan kalle oss en sirkulær økonomi.
Et gjennomgående tema var at ombruk fortsatt taper i konkurransen med nye produkter. Flere pekte på behovet for virkemidler som gjør det mer attraktivt å reparere, kjøpe brukt og investere i sirkulære forretningsmodeller.
Krever virkemidler
Redusert eller fjernet merverdiavgift på brukte varer og reparasjonstjenester ble trukket fram som et åpenbart valg.
Den sterke veksten i import fra aktører som Shein og Temu ble løftet fram som en utfordring for ombruksmarkedet. Når nye varer kan kjøpes svært billig, blir det vanskeligere for ombruksløsninger å konkurrere.
Flere etterlyste derfor sterkere kontroll og virkemidler som bedre gjenspeiler de reelle miljøkostnadene ved forbruket.
Overgangen til en sirkulær økonomi krever også at regelverk og økonomiske rammevilkår tilpasses en virkelighet der produkter og materialer skal ha lengst mulig levetid.
Dagens regler er i stor grad utviklet for en lineær økonomi, og flere eksempler ble trukket fram på hvordan dagens lineære regelverk kan stå i veien for mer sirkulære løsninger.
Behovet for raskere implementering av EU-regelverk og mer helhetlig tenkning fra myndighetenes side var også et sentralt budskap. Skal flere aktører investere i ombruk, må virkemidler, finansiering og regulering trekke i samme retning.
Kaster 100.000 tonn
Bakgrunnen for diskusjonen er alvorlig nok. Ifølge Tord Tjelflaat i IVAR kastes rundt 100.000 tonn fullt brukbare varer på norske gjenvinningsstasjoner hvert år, mens bare en liten andel går videre til ombruk.
For kommunale avfallsselskaper betyr dette at store mengder ressurser håndteres som avfall selv om produktene fortsatt har verdi.
Fra Samfunnsbedriftenes ståsted illustrerer dette en grunnleggende utfordring: Kommunene sitter i dag med kostnadene og konsekvensene av et stadig høyere forbruk, mens virkemidlene for å forebygge avfall og styrke ombruk i stor grad mangler.
Konklusjonen fra debatten var derfor klar: Ombruk kommer ikke til å skalere seg selv. Skal vi lykkes med den sirkulære omstillingen, trenger vi både gulrøtter som gjør ombruk mer lønnsomt og pisk som gjør det mindre attraktivt å fortsette som før.
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222