Hovedtemaet for samlingen var ombruk, med Miljødirektoratets tolkning av selvkostregelverket som bakteppe. Tolkningen begrenser kommunenes handlingsrom og utfordrer både eksisterende og nye satsinger på ombruk.
Erfaringer fra kommunene
ROAF, REMIKS og Asker kommune innledet med å dele hvordan de arbeider for å legge til rette for økt ombruk, og hvilke erfaringer de har gjort seg gjennom ulike tilnærminger. Tre ulike løsninger, men felles for aktørene er et tydelig ønske om å løfte ombruk som en viktig del av avfallshåndteringen.
Når regelverket møter praksis
I temasesjonen om juss presenterte Tone Pettersen Olden, avdelingsleder for bærekraft og ombruk i Trondheim Renholdsverk (TRV), hvordan selskapet har vurdert regelverket i forbindelse med sin satsing; BrukOm. TRV har måtte gjøre flere tilpasninger og omorganisert arbeidet i tråd med Miljødirektoratets veileder.
Konsekvensene av regelverkstolkningen er tydelige: redusert ombruk og økte mengder avfall til forbrenning. For kommunale avfallsselskaper innebærer myndighetenes tolkning mer administrasjon og økt avhengighet av eksterne midler. I stedet for å bygge opp systematiske og varige løsninger, blir ombruksarbeidet i større grad prosjektbasert.
Dette skjer samtidig som Norge fortsatt er langt unna å nå avfallsmålene vi har forpliktet oss til gjennom EØS-avtalen. Det reiser spørsmålet om dagens regelverk i tilstrekkelig grad støtter opp under de målene som er satt.
Økonomi og handlingsrom
I temasesjonen om økonomi presenterte fagansvarlig for ombruk og gjenvinning i IVAR IKS Tord Tjelflaat erfaringer med etableringen av ombrukssenteret R:Elsk i Sandnes. Senteret, som åpnet i august 2024, tilbyr på 3200 kvadratmeter et bredt utvalg av varer som er levert til ombruk eller hentet ut fra gjenvinningsstasjonene.
Erfaringene viser et betydelig potensial for både å forlenge levetiden til produkter og redusere klimagassutslipp. Likevel begrenses utviklingen av gjeldende regelverk. Med Miljødirektoratets tolkning kan ikke kommunene benytte renovasjonsgebyret til å finansiere slike tiltak, og må derfor finne alternative organiseringsformer – til tross for at kostnadene er små sett opp mot miljøgevinsten.
Ombruk i Danmark – samme strukturelle barrierer
Også i våre naboland står ombruk høyt på agendaen, og diskusjonen om kommunenes rolle ligner den norske. Brancheforeningen Cirkulær peker på et betydelig potensial i økt ombruk og lengre levetid for produkter, men viser samtidig til at gjennomføringen møter mange av de samme barrierene som i Norge.
I Danmark legger mange kommuner til rette for ombruk gjennom samarbeid med ideelle aktører, ombruksbutikker og mottak for brukbare produkter. Ombruk og reparasjon er tydelig løftet frem som prioriterte virkemidler i arbeidet med sirkulærøkonomi.
Likevel begrenses resultatene av flere kjente utfordringer: manglende markeder, uklare ansvarsforhold og produkter som i utgangspunktet ikke er egnet for ombruk eller materialgjenvinning. Dette samsvarer med funnene i Circularity Gap Report Denmark, som viser at Danmark samlet sett har lav sirkularitet og i begrenset grad lykkes med å føre materialer og produkter tilbake i kretsløpet.
For kommunene innebærer dette at lokal vilje og tiltak ikke er tilstrekkelig alene. Også i Danmark er man avhengig av at produsenter, regelverk og markeder trekker i samme retning for å lykkes med økt ombruk.
Diskusjon og veien videre
Samlingen ga rom for gode diskusjoner, erfaringsutveksling og workshops, der deltakerne fikk fordype seg i både juridiske og økonomiske problemstillinger knyttet til ombruk.
Tilbakemeldingene fra deltakerne peker på et tydelig behov for rammevilkår som gir kommunene handlingsrom til å utvikle ombruk som en del av avfallshåndteringen.