Nygård og Skjæran griper roret på NTP

Tidligere i år leverte transportetatene sitt første grunnlag for neste nasjonal transportplan.

Da etatene utelot å svare på viktige deler av oppdraget, har de nå fått marsjordre om å gjennomføre nye beregninger der de blant annet hensyntar klima og natur.

- Norske Havner har lenge vært kritisk til at transportpolitikken ikke har fulgt opp klimaforpliktelsene og ivaretagelsen av natur. Det er derfor svært gledelig at samferdselsministerne nå viser handlekraft og ber etatene ta miljø- og klimaforpliktelsene på alvor, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

- Det vi gjør de neste syv årene, har følger for de neste tusen årene. Det går tydelig frem av FNs siste klimarapport, som ble sluppet den 20. mars i år.

30 prosent av klimautslippene i Norge kommer fra transportsektoren. Også naturkrisen er en økende utfordring, og Norge har tatt på seg nye og større forpliktelser.

- Da kan en ikke lage en investeringsplan på 1.200 milliarder kroner uten å ta tilstrekkelig hensyn til disse utfordringene.

I etatenes første leveranse ble det presentert flere alternative baner for framtidig transportetterspørsel. Ifølge leveransen skisserer ingen av banene virkemiddelbruk som er tilstrekkelig for å nå klimamålene.

Nå er etatene bedt om å utarbeide beregninger som synliggjør hvordan en alternativ bane fram mot 2060 kan være forenlig med å nå klimamålene i 2030 og 2050.

- At etatene ikke svarer ut de klare oppdragene fra Samferdselsdepartementet, er dessverre ikke nytt. Derfor er det veldig bra at samferdselsministrene nå tar grep og ikke lar seg lure.

- Skal Stortinget ha et reelt faktagrunnlag for sine beslutninger, er det vesentlig at dette kommer på bordet nå.

I utredningsoppdraget fikk etatene også i oppdrag å foreslå en rekke tiltak for å unngå vesentlige skadevirkninger for miljø og samfunn. Heller ikke dette har etatene besvart. Begrunnelsen er mangel på tid innenfor de knapt fem månedene de hadde til rådighet.

- Med den naturkrisen vi står midt i er det helt utrolig at etaten tar seg friheten til å unnlate å svare på et så viktig oppdrag. Det er derfor helt på sin plass at ministeren nå setter ned foten og krever svar fra sine egne etater, sier Gammelsæter.

- Heldigvis foreslår virksomhetene å presentere arealregnskap for prosjekter med en verdi over 1 milliard kroner. Det er iallfall en start, selv om 1 milliard er et høyt nivå.

De foreslår også å øke antall naturtyper med tanke på naturmangfold, samt at det skal utarbeides en samleindikator for natur.

Departementene ber også om at virksomhetene konkretiserer og nærmere beskriver de viktigste samfunnsikkerhetstiltakene innenfor hver transportgren som bør inngå i NTP 2025–2036. Det bes også om kvalitative vurderinger av hvordan de ulike tiltakene vil påvirke samfunnssikkerhet.

I tillegg ber man om en rekke andre utdypninger i ekstraoppdraget.

Det er bred politisk enighet om at vi skal skape grønne arbeidsplasser, håndtere den ventede transportveksten og ivareta klima- og naturforpliktelsene våre. Norske Havner har flere ganger pekt på at dette krever god kunnskap og nytenkning om mobilitet.

I tillegg har beredskap blitt et sentralt tema som vi i langt større grad må hensynta i årene fremover. Også her har mange havner en viktig rolle.

- Med de sentrale utfordringene som vi nå har i samfunnet, kan vi ikke ha unnvikende transportetater som ikke er villig til å tenke alternativt. Derfor er det gledelig å se at de ansvarlige statsrådene for transportpolitikken tar styring, avslutter Gammelsæter.

Neste milepæl i arbeidet med NTP er 31. mars. Da skal trafikketatene komme med sine forslag til prioriteringer.