Nye krav til å rapportere eierskap for bedrifter

Fra 1. oktober 2024 må norske foretak registrere reelle rettighetshavere i Brønnøysundregisteret etter at det er gjort endringer i forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere.

Loven definerer i § 3 andre ledd en reell rettighetshaver som «den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person…»

– Dette innebærer at foretakene må rapportere om hvem som reelt sett kontrollerer og eier foretaket. Regelverket er innført for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskaper, og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking, sier juridisk direktør Agnete B. Sommerset i Samfunnsbedriftene.

Hun forteller at registreringsplikten gjelder for blant annet aksje- og allmennaksjeselskaper, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak, næringsdrivende foreninger og næringsdrivende stiftelser.

– De av våre medlemmer som har disse organisasjonsformene, må altså sette seg inn i dette regelverket. Registreringen må skje innen 31. juli 2025. Etter dette risikerer kan manglende registrering ende med pålegg og tvangsmulkt, sier Sommerset.

Hun understreker at mange av Samfunnsbedriftenes medlemmer ikke er omfattet av loven om å registrere reelle rettighetshavere.

– For eksempel er staten, fylkeskommuner, kommuner og kommunale foretak, herunder interkommunale foretak, unntatt fra registreringsplikten. Det betyr at interkommunale selskaper etter IKS-loven er unntatt fra loven, mens rent kommunalt eide aksjeselskaper vil være omfattet av loven. 

Det er § 1-2 i forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere som regulerer hvem som ikke omfattes av registreringsplikten.

For de kommunalt eide selskapene som omfattes av lov og forskrift om registrering av reelle rettighetshavere, er det ofte ikke mulig å identifisere hvem som er reell rettighetshaver. Disse selskapene skal i ihht. forskriften § 3-4 fjerde ledd registrere opplysninger om daglig leder og styremedlemmer.

– I høringsnotatet til forskriften fremgår det at blant annet interkommunale selskaper og kommunale foretak er unntatt – delvis fordi selskapene er regulert og styrt på en slik måte at man antar at risikoen for misbruk reduseres, og delvis fordi selskapene vanskelig kan anses å ha reelle rettighetshavere, sier Sommerset.

Dersom en kommune, interkommunalt selskap eller annet selskap som er opplistet i forskriftens § 1-2, derimot er eier i et registreringspliktig foretak, må dette registreres i registeret.

– Her må man likevel merke seg at om selskapet direkte eller indirekte eier minimum 75 prosent av eierandelene eller kan stemme for minimum 75 prosent av stemmerettighetene, må de bare opplyse om dette i registreringen, sier Sommerset.

Hun minner om at både Finansdepartementet, som har lov- og forskriftsansvaret, og Brønnøysundregistrene, som skal utøve denne registreringsplikten, har alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven.

– Dersom det er tvil om hvordan medlemmene skal forstå hvordan regelverket berører deres eget selskap eller eierskap, så er det hensiktsmessig å ta kontakt med disse, sier Sommerset.