Det var på Norske Havners havnefrokost 12. juni at den erfarne lederen for Transportøkonomisk institutt (TØI) orienterte om sitt syn på Nasjonal transportplan (NTP) og prosessen rundt den.
Selv om Grimsrud også så noen positive utviklingstrekk, var han klar på at det er et betydelig endringsbehov. Det gjaldt både med tanke på prioriteringene i planen og måten den blir utarbeidet på.
Prioritere nullutslipp
NTP må få en struktur som skiller planleggingen fra de som har sektorsyn. Slik det gjøres i dag er bidragsyterne (kommuner, fylkeskommuner, direktorater og etater) mest opptatt av egne ansvarsområder. Fokuset blir å få sine «babyer» med i planen.
Om man mister blikket for helheten, klarer man heller ikke å prioritere. Per i dag er det seks likestilte mål. Men om vi skal realisere nullutslippssamfunnet innen 2050, må målet om nullutslipp være utgangspunktet.
Klima og natur må legges som en ramme for planleggingen.
Styre etter mål
Man må også endre måten man velger ut prosjekter og tiltak i NTP. Per i dag prioriteres det etter fremskrivninger for veitrafikken. Disse tar ikke hensyn til politiske mål. De er kun fremskrivninger av trender gitt dagens politikk.
I realiteten prioriterer man nå prosjekter ut fra en utvikling der biltrafikken øker, og kollektivtrafikken går ned. Man bør heller gå over til målstyring. Da kan mobiliteten og transporten maksimeres innenfor rammen av målet om nullutslippssamfunnet.
Dette kan understøttes ved å ta avgiftspolitikken på samferdselsområdet inn i NTP. Nivået på avgiftene påvirker valgte transportformer og ruter. Derfor blir NTP mer målstyrende om man tar avgiftene inn i planen.
Noe er positivt
Grimsrud så også flere positive ting i den nye planen. Blant annet skal ressursene nå dreies mot drift, vedlikehold og fornying. Det er viktig for å styrke den samlede transportkapasiteten.
NTP skal nå også bygge opp under Norges samlede forsvarsevne, noe som er nødvendig i dagens situasjon. Mange av disse tiltakene vil dessuten gagne det sivile samfunn og sivilberedskapen.
Man skal også bruke landsdeler i planleggingen. Da treffer man behovene bedre enn om man kun bruker transportkorridorene. Det meste av transporten går nemlig mellom de store byene.
Med ett blir det også lettere å diskutere havner i NTP, avsluttet Grimsrud.