Nok en transportplan som legges i skuffen?

Dessverre for ordførerne har NTP aldri blitt det plandokumentet det var ment å være. I stedet har det blitt en lang ønskeliste med prosjekter, uten realistiske økonomiske rammer. Dermed har mange av prosjektene som ble feiret, enten blitt avlyst eller utsatt på ubestemt tid.

Da forrige NTP ble behandlet i Stortinget i 2021, var man ikke en gang enige om hvilke prosjekter som skulle være med. I de to påfølgende statsbudsjettene manglet det også henholdsvis 10 og 7 milliarder kroner for å følge opp planen. Siden har kakerestene surnet i takt med avlysning av prosjektene.

Denne gang er NTP fremskyndet et år. Den viktigste grunnen er at vi i dag ikke har en fungerende NTP. Det akter regjeringen å løse ved å definere tydeligere hva som er den reelle økonomiske rammen, og prioritere prosjekter etter dette. I tillegg håper man at debatten i Stortinget skal bli mer edruelig når den ikke foregår i et valgår.

Det er nå under seks år til vi skal ha nådd målet om 55 prosent kutt i klimagassutslippene sammenlignet med 1990. Transportsektoren står for en tredel av utslippene, og det må derfor kuttes betydelig hvis vi skal nå klimamålene. 

Frem til nå har transportplanlegging tatt utgangspunkt i framskrivninger. Man har sett hvor det har vært trafikkvekst, hovedsakelig på vei, og planlagt for å bygge mer vei for å møte denne veksten. Det er selvsagt ikke bærekraftig.

Metoden har også fått kritikk. Klimadirektoratet, Klimautvalget og Transportøkonomisk institutt (TØI) mener alle at klimamålene må danne rammen for transportpolitikken. Det betyr at vi må prioritere tiltak som gjør at vi faktisk når klimamålene.

FNs klimapanel har også introdusert UFF-prinsippet (unngå – flytte – forbedre). Det innebærer at man i størst mulig grad skal unngå transportvekst, flytte transport til transportmidler med lavere utslipp, og forbedre transportmidlene for de gjenværende volumene.

Siden 1990-tallet har det vært tverrpolitisk enighet om å flytte mer av den lange godstransporten over på sjø og jernbane. Men når pengene skal fordeles, har man i stedet valgt å bruke enorme ressurser på å sikre utbygging av riksvei.

Det har vært alt for lite oppmerksomhet rundt flytting av gods til transportformer med lavere utslipp. Og tilsvarende lite satsing på infrastruktur for å få til den utviklingen alle sier de ønsker.

Norge er en kystnasjon, med en betydelig kystflåte og tusenvis av anløpspunkter. Sjøtransport er energieffektiv, har lavere utslipp, og er mindre arealkrevende enn veitransport. Ny teknologi bidrar til utvikling av nullutslippsløsninger også på sjøen. Likevel har ikke sjøtransport blitt prioritert i NTP.

Hvis vi skal nå klimamålene, må vi se vei, jernbane, luft og sjø i sammenheng, og utnytte transportformer som gir mest transport for pengene og lavest mulig klimagassutslipp.

Dersom regjeringen mener at klima skal danne rammen for all politikk, forventer vi en sterkere satsing på grønn sjøtransport og kystinfrastruktur i den nye transportplanen. Konkret forventer vi at det kommer betydelige tiltak som styrker havner og godsterminaler – og at man prioriterer næringsveier som sikrer god flyt av varer til godsterminalene.