Torsdag 8. oktober 2026 fikk Telenor store problemer med taleanrop i mobilnettet. Bane NOR stanset togtrafikken i hele landet, og flere opplevde problemer med å komme gjennom til nødetatene. Ifølge Telenor varte feilen som rammet flest kunder i litt over to timer. Nødanrop hadde også sviktet før. Natt til 18. oktober 2024 kom ingen Telenor-kunder i landet gjennom til 113 på godt over tre timer.
Hendelsene bør være et varsel for Stortinget. Dagens Nødnett er et eget nett for politi, brann og helse. Innen utgangen av 2031 skal det erstattes med et nytt nødnett basert på mobilteknologi. Vi støtter målet, men overgangen må gjøres på en måte som styrker beredskapen, ikke svekker den.
Når sekunder teller
Brannvesenet og 110-sentralene er ikke hvilke som helst brukere. De skal bruke nødnettet når sekunder teller, når infrastrukturen er under press og når mange etater må samarbeide. Faller samtalene ut eller svikter dekningen, kan det koste liv.
Det nye nettet må virke også når de vanlige mobilnettene er overbelastet eller nede. Det krever reservestrøm, ekstra kapasitet ved store hendelser, prioritet for nødetatene og sikkerhet mot angrep. Kravene må testes i realistiske øvelser før dagens nett slås av.
Regjeringen beskriver selv tidsplanen fram mot 2031 som svært stram. I tillegg signaliseres det at kostnader skal kuttes i prosjektet Vi frykter at framdrift og kostnadskutt går foran forsvarlig testing og nødetatenes behov for å løse samfunnskritiske oppgaver hver for seg og sammen.
Stortinget bør kreve en reserveplan hvis viktige leveranser blir forsinket. Fristen i 2031 må ikke bli et argument for å godta dårligere kvalitet. I tillegg bør vi ikke investere i et nytt Nødnett uten at vi sikrer samhandling og felles situasjonsforståelse på tvers for å spare penger. Da lar vi en unik mulighet til å styrke beredskapen lokalt, regionalt og nasjonalt gå fra oss
Regningen havner lokalt
Det er positivt at staten setter av 85 millioner kroner for å holde prisen på dagens Nødnett nede for kommunene. Forslag til statsbudsjett for 2027 styrker også den sentrale prosjektorganisasjonen for det nye nettet. Men vi finner ikke penger til at brannvesenene og 110-sentralene kan delta i arbeidet.
De må være med på å beskrive behovene, teste løsningene, lære opp mannskapene og gjennomføre overgangen. Det tar tid fra folk som ellers skal sikre den daglige beredskapen. Hvis kommunene må betale selv, får de et urimelig valg mellom dagens og morgendagens beredskap.
Et nødnett må virke den dagen alt annet svikter. Vi ber derfor Stortinget sørge for at staten finansierer deltakelse fra brann- og redningstjenesten og 110-sentralene, og at kommunene får reell innflytelse i styringen av prosjektet. Stortinget må også få et fullstendig bilde av hva overgangen koster, også for kommunene.