Nettselskapenes ansvar for trefall fastslås av Høyesterett

Foto: Bygdeposten

Skrevet av:

Publisert:

23. februar 2022

Høyesterett pålegger Elvia et tilnærmet objektivt ansvar for trefall utenfor linjetraséen. Retten mener et tilsynelatende friskt tre burde vært undersøkt før det falt og påførte skade for fire milllioner kroner.

Den prinsipielt viktige dommen har betydning for hvordan nettselskapene innretter seg når det gjelder rutiner for sikringshogst og utvidelse av traséer. I praksis vil dette si en ytterligere skjerping av rutinene for nettselskapene.

Sakens faktum:

En hendelse på Biri i 2015 førte til at et tre som sto utenfor linjetraséen, falt over en kraftlinje og forårsaket skader for over fire millioner på elektriske produkter ute hos kundene. Forsikringsselskapene til kundene gikk til regresskrav mot Elvia, og mente selskapet hadde ansvar for skadene.

Elvia mente de ikke kunne ha ansvar for annet enn trær som utgjør en synbar og særlig risiko for trefall og derved skade. I den aktuelle saken var den klausulerte traséen ni meter på hver side av midtlinjen. Treet sto 9,75 meter fra midtlinjen, men hadde greiner som rakk 2 til 2,5 meter inn i traséen.

Selskapet mente treet fremsto som friskt, selv om det viste seg at det hadde innvendige råteskader, og at Elvia derfor ikke kunne stilles ansvarlig for skadene som oppsto da treet falt. Høyesterett var ikke enig.

Høyesteretts argumentasjon:

Høyesterett påpeker at selskapet i utgangspunktet har et objektivt kontrollansvar for virksomheten. For å slippe ansvar, må selskapet godtgjøre at fire vilkår for ansvarsfritak er oppfylt samtidig.

Selskapet kan fritas for ansvar dersom skaden «skyldes en hindring som selskapet ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av». Hindringen må ligge «utenfor selskapets kontroll», og det må ikke «med rimelighet kunne ventes» at selskapet skulle «tatt hindringen i betraktning på avtaletidspunktet».

Det er først og fremst vilkåret om at «utenfor selskapets kontroll» som problematiseres av Høyesterett, og retten fastslår følgende:

det er ikke nok for ansvarsfritak at mangelen er skjult
det er ikke noe krav om at selger må kunne bebreides for feilen (noe som innebærer at man kan bli ansvarlig for rene uhell)
det er ikke avgjørende om selger burde ha gjort noe for å unngå feilen. Det avgjørende er om selger kunne ha gjort noe. Denne vurderingen er streng.
det er ikke rettskildemessig grunnlag for å stille en ansvarsbegrensning i form av at trær må ha representert en «synbar og særlig risiko» for å anses som selgers ansvar
dersom det forelå handlingsalternativer for selger, så vil det normalt være innenfor selgers kontrollansvar. Bare ekstraordinære tilfeller kan sies å være utenfor selgers kontroll.

Den konkrete vurderingen Høyesterett foretar på denne bakgrunn, og som gjør at Høyesterett ilegger ansvar på Elvia, er:

selskapet hadde handlingsalternativer: både adgang til sikringshogst og mulighet for utvidelse av traséen
de konkrete forholdene rundt akkurat dette treet som falt, er ikke avgjørende for retten. Det avgjørende er at skadeårsaken lå innenfor det selskapet kunne påvirke og kontrollere
retten ser at det ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å sikre hele ledningsnettet mot skade som følge av trefall, men mener selskapet må foreta risikovurderinger som fører til enten handlinger eller at man lar være. Dersom man lar være, betyr ikke dette at man skal slippe ansvar om skade likevel skjer.

Hva innebærer dommen for nettselskapene?

Høyesteretts dom bærer preg av en generell og prinsipiell tilnærming til saken, mer enn en rent konkret vurdering av hvordan faktum slår ut i denne aktuelle saken. Det innebærer at nettselskapene bør innrette seg etter et strengt kontrollansvar – dersom de ikke allerede gjør det.

Dette kan medføre behov for endring av rutiner ved risikovurderinger og vurdering av behov for sikringshogst langs linjetraséene.

Det er ett punkt som Høyesterett behandler litt for enkelt. Retten fremhever at det ikke er urimelig at nettselskapene kommer i ansvar for påregnelige forhold som naturfenomener, fordi de kan pulverisere kostnadene gjennom økt nettleie.

Dette er bare delvis riktig. Høyesterett tar på dette punktet ikke høyde for det særtrekket som gjelder ved leveranse av strøm, nemlig at selskapene ikke står helt fritt i sin prising ettersom myndighetene fastsetter en årlig inntektsramme som setter grenser for selskapene.

Skal man følge Høyesterett sitt resonnement, så bør myndigheten i så fall ta det strenge kontrollansvaret for trefall i linjetraséene når inntektsrammen skal fastsettes.

Den som ønsker å lese hele dommen, finner den her.