Den forrige stortingsmeldingen på avfallsområdet slo fast at myndighetenes hovedrolle er «å sørge for hensiktsmessige reguleringer som skal bidra til å oppfylle avfallshierarkiet på en samfunnsøkonomisk effektiv måte og korrigere for ulike former for markedssvikt».
I Stortingets oppfølging av meldingen ble det også vedtatt at kommunale avfallsselskaper skal legge til rette for ombruk. Å bidra til mer ombruk er også en del av hovedmålet i regjeringens samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi.
Det skorter altså ikke på verken intensjon eller ambisjon. Men hva med regelverket? Bidrar det faktisk til å flytte brukbare materialer oppover i avfallshierarkiet – fra restavfall til ombruk – på en hensiktsmessig måte?
Bruktmarkedet fungerer ikke
Den kommunale avfallsbransjen heier på og støtter opp under deling og ombruk fra en rekke aktører – offentlige og private, samt fra privatpersoner. Nettopp derfor står vi sammen med ombruksaktører og miljøbevegelsen bak krav om nullsats eller redusert merverdiavgift på bruktsalg.
I fellesskap har vi også bedt regjeringen om en støttepakke for å redde tekstil-ombruksbransjen mens vi venter på at sirkulærøkonomiske tiltak skal vedtas, tre i kraft og virke.
Dette har Samfunnsbedriftene gjort fordi den kommunale avfallsbransjen er avhengig av velfungerende og stabile verdikjeder for brukbare varer som innbyggerne leverer på gjenvinningsstasjonen. Der er vi ikke i dag. Og skal vi komme dit, kreves det mer.
Bruktmarkedet er fortsatt umodent, fragmentert og ofte ikke-eksisterende.
Kommunen som fødselshjelper
Her kan kommunen fungere som en midlertidig fødselshjelper og katalysator for å få et marked for brukte varer opp på beina. Det vil også være i tråd med Stortingets vedtak om at kommunene skal legge til rette for mer ombruk.
Det er problematisk når gebyret ikke kan brukes til å redde brukbare gjenstander som innbyggerne har levert som avfall. Myndighetenes tolkning av selvkostregelverket bygger etter vår mening på en feil forståelse av EUs avfallsregelverk – og på en naiv optimisme på vegne av markedet for brukte varer.
Denne tolkningen setter en stopper for etablering av flere gjenbrukssentraler, ombrukstorg og reparasjonstjenester.
Ombruk kan styrkes
Her kunne myndighetene brukt regelverket til faktisk å korrigere for markedssvikt, ved å gi kommunene anledning til å skape mest mulig ombruk ut fra sine lokale forutsetninger.
Avfallsselskapene driver lovpålagt innsamling av det innbyggerne velger å kaste. Når brukbare gjenstander leveres som avfall, må ombruk derfor regnes som en del av avfallssektoren.
Uten mulighet til å finansiere dette vil vi heller ikke få på plass flere tiltak som reduserer restavfall og får fart på ombrukssatsingen – også der markedet ennå ikke er på plass.
(Dette innlegget er tidligere publisert på Avfallsbransjen.no)